(Dagbladet): Nord- og sørlys er ikke alltid speilbilder, og kan se helt forskjellige ut, er den oppsiktsvekkende konklusjonen til to norske forskere ved Universitetet i Bergen.

Dette går mot alle tidligere oppfatninger. Nordmennenes funn har blitt forsideoppslag i den svært anerkjente journalen Nature og fått internasjonal mediedekning.

Lysene dannes ved at jordas magnetiske feltlinjer leder de energirike partiklene i solvindene mot polene hvor de treffer molekyler i atmosfæren. Da oppstår både nord- og sørlys, og forskere har trodd at himmelfenomenet ser relativt identisk ut på hver halvkule.

Svært sjeldent
Men funnet, utført av professor Nikolai Østgaard og stipendiat Karl Magnus Laundal fra Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB), viser dramatiske forskjeller mellom nord og sør.

- Disse bildene viser veldig tydelig at de er ulike. I nord ligger den store flekken til høyre, mens i sør så er den til venstre. Det er første gang vi ser noe slikt, forklarer professor Nikolai Østgård til Dagbladet.

- Forskerne har tatt det for gitt at nordlyset og sørlyset er speilbilder av hverandre, men våre funn viser at dette slett ikke alltid er tilfelle, opplyser han.

UiB-teamet har brukt data fra NASA-satellittene IMAGE og Polar, som observerte fenomenet samtidig på hver sin halvkule 12. mai 2001. Det er svært sjeldent at begge satellittene er på riktig sted til riktig tid samtidig.

- Det finnes bare rundt 10 målinger. At satellittene sto slik at vi fikk disse bildene var bare en tilfeldighet, sier Østgaard.

Elektriske strømmer
Jordas magnetfelt er ikke helt identisk i hver halvkule. Forskerne mener imidlertid at forskjellene i bildene av nord- og sørlyset ikke kan forklares med dette alene, og de presenterer flere mulige løsninger i Nature-artikkelen.

Mest sannsynlig, mener Østgaard, så skyldes det elektriske strømninger mellom våre to halvkuler. Disse strømmene er imidlertid teoretiske og har aldri blitt observert direkte.

- De kan oppstå fordi nord og sør får forskjellig belysning fra solen. Når det er sommer i sør så er det vinter i nord, sier Østgaard.

Stikk i strid
Men det gjenstår fortsatt mye forskning. Tidligere observasjoner har antydet en annen konklusjon: At nord- og sørlyset praktisk talt er speilbilder.

- Kan dere ha målt feil, eller kan ukjente faktorer ha spilt inn og gitt galt resultat?

- Vi tror ikke det. Fotografiene er tatt med to forskjellige kameraer, som gir forskjellige bilder, men vi har sjekket veldig nøye og føler oss sikre, sier Østgaard.

Flere svar og observasjoner kan de blant annet få når det kinesiske satellittprosjektet «Kuafu» er på plass i rommet.

- Viktige observasjoner
Professor i romfysikk og nordlysekspert Asgeir Brekke ved Nordlysobservatoriet på Universitetet i Tromsø sier funnene er ekstremt interessante.

- Dette er viktige observasjoner og et fint stykke arbeid. Det underbygger idéen om at disse elektriske strømmene påvirker nord- og sørlysene, noe som aldri før har blitt demonstrert på denne måten, sier Brekke, som ikke har vært delaktig i studien.

At norsk forskning havner på forsida av Nature, en av verdens mest prestisjetunge og kjente vitenskapelige journaler, er svært uvanlig og prisverdig, sier Brekke til Dagbladet.

- Jeg må bare gratulere kollegene mine i Bergen, sier han.

Pionerene
Nordmenn har alltid stått i spydspissen for nordlysforskning.

Joachim F. Ramus var den første nordmannen til å skrive en vitenskapelig avhandling om fenomenet i 1745.

Kristian Birkeland - som er avbildet på 200-lappen - gjorde det store gjennombruddet på 18- og 1900-tallet ved å forstå solens rolle, skriver solfysiker og seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter i en presentasjon om nordlysets historie.

Den norske forskeren Lars Vegard var den første til å kartlegge nordlysets farger.