- I MINE ØYNE VAR HAN ALDRI en gangster. Jeg tenkte alltid på ham som en slags helt. En «underdog» som alltid kjempet mot elementene, erklærte Bob Dylan.

For Joseph «Joey» Gallo, som ble udødeliggjort i Dylans 11 minutter lange ballade «Joey» (1975), var ikke som andre gangstere.

Han hadde dvergen Mondo som maskot, fordypet seg i eksistensialistiske forfattere og malte oljemalerier. Han var elsket av tabloidene, og han ble etter hvert fast inventar blant New Yorks fremste jetsettere.

Han erklærte også krig mot mafiaen, en krig han umulig kunne vinne.

I BOKA «THE MAD ONES» av Tom Folsom, presenteres, ifølge forfatteren selv, den komplette historien om Gallofamiliens 15 år lange krig mot Cosa Nostra i New York.

I sentrum av begivenhetene er Joey Gallo, alias Joe the Blond, alias Crazy Joe Gallo. Flankert av brødrene Lawrence «Larry» og Albert «Kid Blast» Gallo, jobbet han seg oppover rangstigen i Red Hook i Syd-Brooklyn.

Brødrene gikk gradene og allerede i 1946, bare 17 år gammel, ble Joey en «made man»; offisielt introdusert i mafiaen med alle plikter og rettigheter som hører med. Både Joey og Larry ble tatt opp i Profaci-familien, Syd-Brooklyns regjerende mafiosi og en av de fem familiene som styrte New Yorks underverden.

Elleve år senere skal brødrene ha stått bak det beryktede barberstolsdrapet på Albert «the Mad Hatter» Anastasia, som ledet en gruppe leiemordere døpt Murders Inc. Mordet skal angivelig ha vært bestilt av Profaci.

DERETTER TOK DET HELT AV. Gallobrødrene ble mer og mer misfornøyde fordi Profaci-familien holdt dem unna de gode jobbene — og de store pengene.

De gjorde det utenkelige og gikk til krig mot den overmektige familien, med 25 mann mot don Profacis 200, og mot den uttalte ordren til «De fem familier». Ikke siden Castellammare-krigen av 1931 hadde USA sett et like blodig mafiaoppgjør.

- Crazy Joe Gallo var en mann for sin tid. Historien hans er typisk for den maniske idealismen på 1960-tallet. I det tiåret, mens Amerika opplevde en revolusjon, ledet Joey en revolusjon mot mafiaen og ble sett på som en rebell. Han tilpasset tidens revolusjonære ånd til sine egne kriminelle mål, og lanserte et blodig kupp mot mafiaen på New Yorks harde gater, skriver Folsom i en epost til Magasinet.

- Hvorfor kunne han aldri vinne krigen mot mafiaen?

- Joey fikk lære seksitallets tragedie på den harde måten. Når alt kommer til alt, kan du ikke vinne over systemet, skriver Folsom.

KANSKJE HADDE UTFALLET AV KRIGEN blitt annerledes om ikke don Profaci hadde vært ute av byen da de skulle kidnappe ham i 1960. I stedet ble eldstebroren Larry forrådt og garrotert, en scene som ble foreviget i Mario Puzos «Gudfaren».

Larry ble reddet av en politimann som vandret inn på kafeen, og overlevde. Vendettaen ble imidlertid sabotert av politiet, som bevoktet familiehjemmet til Galloene i håp om å forhindre et blodbad. Overvåkningen varte så lenge at kriminalbetjenten ble fast middagsgjest.

Så fant politiet våpenarsenalet deres, og spanere overhørte Joe Gallo komme med alvorlige trusler. I 1961, tre år etter at Robert Kennedy hadde erklært Joey Gallo for «samfunnsfiende nummer en», ble Crazy Joe Gallo dømt til 10 års fengsel for konspirasjon og forsøk på utpressing.

I FENGSELET BRØT HAN med tidens rasesegregering og fant støtte blant de svarte.

Han beit øret av en av de farligste fangene, samtidig som han slukte flere bøker om dagen: Oscar Wilde, Arthur Schopenhauer, Immanuel Kant, Voltaire, Spinoza, Sun Tzu, Mao Zedong og Thomas Hood.

- Joey ønsket å være mer enn en simpel kriminell. Han hev seg over bøkene og filmene som var typiske for motkulturen, og leste Camus og Sartre, heltene fra beatnik-kafeene i Greenwich Village, skriver Folsom til Magasinet.

- Han anså seg selv for å være en av tidens store revolusjonære helter, som Fidel Castro og Garibaldi, hvis byste ser utover Washington Square Park i Greenwich Village. «Hvis jeg hadde blitt født til rett tid og rett sted», erklærte Joey, «så ville de ha reist en statue av meg i gatene».

MENS CRAZY JOE SATT på cellen, fortsatte Robert Kennedy å arrestere Galloene for alt fra løsgjengeri og å omgås kjente kriminelle (hverandre), til mer alvorlige anklager:

Broen Larry ble tatt for svindel og dømt til fire måneder i fengsel. Faren Umberto ble tatt for ulovlig innvandring og Kennedy gjorde alt for å få ham utvist fra USA.

Først da president Kennedy ble skutt i Dallas, forsvant søkelyset fra Gallo-familien. Robert Kennedy forlot embetet som statsadvokat, og Galloene inngikk fred med Profaci-familien, som i mellomtiden var blitt overtatt av Joe Colombo og skiftet navn. Galloene forsvant fra avisoverskriftene. Larry ble capo i Colombo-familien, men døde av kreft ikke lenge etter.

SÅ BLE JOEY LØSLATT. Det var blitt et nytt tiår, men Joey hadde problemer med å finne seg til rette. Joey likte verken klærne eller musikken. Don Colombo likte ikke Joey.

Da don Colombo sendte flere capoer for å be Joey henge opp plakater til støtte for Italian-American Civil Rights League, Colombos personlige lobbygruppe, smalt det for Crazy Joey.

Ikke lenge etter ble don Colombo skutt og drept av en afroamerikansk leiemorder under en parade til ære for ligaen.

- Å få en svart mann til å skyte Colombo, var som om Joey skulle ha lagt igjen et visittkort, skrev New York Times reporter Nicholas Gage like etterpå, ifølge «The Mad Ones». Alle trodde at et nytt blodbad var i vente.

BLODBADET NÅDDE KINOLERRETET først. Hollywood lanserte to filmer om mafiaen, «Gudfaren», og den mindre suksessen «Kaos i mafiaen», som portretterte Gallo-brødrenes krig mot Profaci-familien. Jerry Orbach (mest kjent fra tv-serien «Law and Order») spilte Joey, og hadde selskap av blant andre Robert deNiro.

Selv om Crazy Joe ikke likte hvordan han ble portrettert i filmen, ble han gode venner med Orbach og kona, som introduserte ham til New Yorks jetset-liv. Han ble en obligatorisk gjest i de hotteste selskapene, og omgikkes de som var verdt å kjenne av sosietets- og kulturpersonligheter, blant andre forfatteren Norman Mailer.

Joey snakket stadig oftere om boka han skulle skrive, men den ble aldri noe av. På 43-årsdagen sin ble han skutt og drept av en ukjent gjerningsmann i Umbertos Clam House, ikke langt fra stedet der Don Corleone ble skutt utenfor en grønnsaksbutikk i «Gudfaren».

INGEN VISSTE HVEM SOM drepte ham, men drapet kom ikke som en overraskelse.

- Hver gang jeg ser en fyr med flott framferd , blir jeg redd. Joey Gallo hadde schwung. Han ville jeg skulle skrive selvbiografien hans. Jeg rømte som en tyv. Jeg fortalte forleggeren min at han kom til å være død om seks måneder. Og det var han. Jeg visste han ville bli drept fordi han hadde for mye schwung. Mer pasta og mindre schwung er viktig, sa forfatteren bak Gudfaren-bøkene, Mario Puzo, i et intervju med Time Magazine.

Det kom til et endelig oppgjør. Colombo-familien bestemte seg for å henrette hele Gallo-familien.

- Begge sider har nok menn og våpen til å gjøre dette til det blodigste mafiaoppgjøret på årevis, skrev New York Times 12. april 1972.

Men «De fem familiene» var blitt lei av Gallo-krigen og alt den medførte av oppmerksomhet. De sluttet fred med den siste av Gallo-brødrene, og Albert «Kid Blast» Gallo ble tatt opp i Genovese-familien, der han fremdeles befinner seg.

UANSETT HVA BOB DYLAN måtte mene om saken, så var Crazy Joe definitivt en gangster. Men var han gal?

Han oppførte seg som en galning, og lo og smilte som Jokeren i Batman.

Han gikk til krig mot Amerikas mektigste syndikat, til tross for at han var underlegen både i menn og våpen.

Han holdt løven Cleo i kjelleren — den var praktisk å ha når han skulle innkassere utestående gjeld fra folk, men Joey tok den også med på nattklubb. På spørsmålet om hvorfor ingen ringte politiet for å få løven fjernet, svarte hovmesteren: «Fordi den fyren er Crazy Joe Gallo. Jeg vil heller lekebryte med løven enn å legge meg ut med Crazy Joe».

Han fikk sitt første nervøse sammenbrudd som 16-åring etter en bilulykke. Han ble sparket fra militæret etter kort tid grunnet sin «nervøse disposisjon». 21-årsdagen feiret han på psykiatrisk avdeling på Kings County Hospital, hvor han var blitt sendt for observasjon av en dommer. Sykehuset erklærte ham «for tiden gal». Også ni år senere ble han sendt tilbake for observasjon av en dommer, som håpet å holde ham vekk fra gata for en stund. Da fikk han diagnosen «antisosial reaksjon».

- Var Crazy Joe Gallo mentalt syk?

- Joey spilte rollen som galning, noe han hadde lært fra Richard Widmarks «Tommy Udo», den vitseslående psykopaten fra den klassiske film-noir B-filmen, «Kiss of Death». Som pengeutpresser var det svært effektivt. Jeg tror ikke han var paranoid-schizofren, selv om han står oppført som det. Han var absolutt en sosiopat, men jeg tror han holdt rettspsykiaterne for narr når han rullet med øynene og lo hysterisk, skriver Folsom til Magasinet.

- For Joey var det et æresbevis å bli stemplet som gal.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.