DE KALLES DE LEVENDE DØDE, ungguttene i slummen utenfor Buenos Aires som tyr til paco for å unnslippe virkeligheten.

Nå har argentinske myndigheter publisert en ny rapport om pacomisbruket i landet. Bare i Buenos Aires blir minst ti personer daglig innlagt på sykehus med alvorlige nevrologiske skader. Det melder Latin American Herald Tribune.

PACO ER LATIN-AMERIKAS VERSJON av crack, eller sågar fattigmannscrack.

Ifølge rapporten begynner brukerne å røyke paco allerede i tolvårsalderen, skjønt BBC har tidligere rapportert om langt yngre brukere.

Det finnes flere oppskrifter på paco, og ingen klar definisjon, men grunnelementet er kokapasta, et mellomprodukt i omdannelsesprosessen fra kokablader til kokain. Som oftest består paco av restene etter at kokapastaen har blitt «vasket» i ulike kjemikalier, før kokainen blir omdannet til pulverform.

Kokain utgjør imidlertid sjeldent mer enn ti prosent av pacoblandingen, skriver NY Times. Pastaen er innblandet store deler industrielle løsemidler, parafin eller rottegift. Avisen Argentimes nevner også svovelsyre og knust glass.

Deretter røykes blandingen sammen med tobakk eller iblant marihuana. Ifølge en rapport fra den Amsterdam-baserte tenketanken TNI, brukes tv-antenner, heverter og dusjgardinstenger ofte som pacopiper, med det resultat at brukerne får lett gjenkjennelige brannsår rundt munnen.

SELV OM PACO ER et relativt nytt fenomen i Argentina, har rusmiddelet vært kjent i Latin-Amerika siden kokainboomen på 1980-tallet, ifølge The North American Congress on Latin America (Nacla).

Rusmiddelet går under navnet pitillo i Bolivia, kete i Peru, baserolo i Ecuador og mono i Chile, for ikke å glemme det colombianske bazuco. Paco har tradisjonelt hatt størst utbredelse i Colombia: Mens kokainen ble eksportert til fiffen i USA og Europa, ble hjemmemarkedet forsynt med det giftige biproduktet fra kokainproduksjonen.

Imidlertid fikk paco en renessanse på begynnelsen av 2000-tallet, og stoffet spredde seg videre til Argentina, Brasil, Uruguay og Paraguay. Delvis skyldes dette den finansielle nedturen, særlig i Argentina: I 2003 lå arbeidsledigheten i landet på 21.5 prosent, ifølge CIA World Factbook. Dermed tydde mange argentinere til paco — det billigste stoffet på gaten under den argentinske finanskrisen.

- Tidligere ble pacoen hevet rett i søppelbøtta i laboratoriene. Men da økonomien kollapset, ble det dannet et behov for kokainsøppelet. Folk var blakke og hadde ikke råd til annet, sier psykiater Ricardo Nadra, som behandler argentinske pacobrukere, til CS Monitor. 

Samtidig er ikke pacobruk begrenset til slummen. Også ungdommer fra middelklassen har tatt til seg det nye dopet, skjønt i mindre omfang, melder nyhetsbyrået IPS. 

PACO-FENOMENET SKYLDES OGSÅ endringer i kokainproduksjonen. Selv om Argentina lenge har vært et yndet utskipningssted for kokain til Europa, er det først i den siste tiden at store mengder kokain blir fremstilt i Argentina, heter det i rapporten til TNI. Dermed produseres det også mer paco.

Samtidig har myndighetene i både Argentina og Brasil innført strengere kontroller med kjemikaliene som brukes for å omdanne kokabasen til kokain i pulverform, skriver NY Times. Dermed er pacoen både lettere tilgjengelig, og billigere, enn både kokain og crack.

Ifølge avisen koster en dose paco i Buenos Aires omkring 1,30 dollar — cirka åtte kroner. Det har selv småungene råd til.

Det hjelper heller ikke at Bolvias president, Evo Morales, er en profilert forsvarer av bøndenes rett til å dyrke kokaplanten, selv om den bolivianske produksjonsøkningen har relativt liten påvirkning på det totale antallet kokaplanter i Latin-Amerika.

- MAN BLIR MER AVHENGIG AV PACO enn av alkohol eller heroin, sier Ignacio O'Donnell, leder for en klinikk for pacomisbrukere i Argentina, til Nacla.

- Effekten varer bare i fem til åtte minutter, og det tar 30 sekunder før det virker inn. Så du blir raskt høy, men nedturen etterpå er tilsvarende rask.

Enkelte brukere røyker så mange som hundre doser om dagen.

- Det er et paradoks. Folk sier det er billig, men det er slettes ikke billig når man tar i betraktning hvor mange doser folk må ta i løpet av en dag, sier O'Donnell.

Et så hyppig forbruk av paco kan føre til hjernedød i løpet av seks måneder, advarer argentinske myndigheter. Mange dør også av sult, ettersom de mister matlysten og bytter bort maten de får mot paco.

- MYNDIGHETENE ER IKKE FRAVÆRENDE. Andre synes kanskje det, men vi synser ikke, vi baserer oss på fakta, sier direktør Graciela Ahumada ved det argentiske byrået mot narkotika, Sedronar, til Argentimes.

- Det rusmiddelet flest argentinere misbruker, er alkohol, dernest tobakk, deretter ulovlige narkotiske stoffer — først marijuana, så kokain, så paco. Det er dessuten viktig å huske på at de som røyker paco, også har problemer med marijuana, alkohol eller kokain, tilføyer han.

Maria Rosa González er neppe enig i prioriteringen.

- SØNNEN MIN VAR EN «MUERTO VIVIENDO», en levende død, fortalte González til CS Monitor i 2006. Som så mange andre sønner i Ciudad Oculta, den «glemte byen» utenfor Buenos Aires, var sønnen hennes Jeremiah avhengig av paco.

Samme året stiftet hun sammen med andre kvinner fra strøket «Mødrene mot paco», eller «Mødrene for livet» som de også er kjent som. Navnet er inspirert av «Mødrene på maiplassen», som hver eneste uke under under militærdiktaturet (1976—83) og fram til 2006, demonstrerte foran presidentpalasset. Kvinnene, som gikk med hvite slør, krevde å få vite hva som hadde skjedd med barna deres som hadde «forsvunnet» under Den skitne krigen.

Da de vant fram med saken sin, tok Mødrene mot paco over, ifølge nyhetsbyrået AFP. Hver tordag demonstrerer kvinnene, med svarte slør over hodet, for at president Cristina Kirchner skal trappe opp kampen mot paco. Disse mødrene vet nemlig hvor barna deres er: Blant de heldige som har blitt innlagt på sykehus, i fengsel eller i graven.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.