For å unngå at små forskningsmiljøer dominerer med kjepphestene sine, skriver Pål Prestrud i Cicero.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
TÅKELEGGING: - Sitatene fra forskeren Karoff i artikkelen tåkelegger det faktum at sammenhengen mellom lave skyer og kosmisk stråling ikke har vært særlig god de siste 10-15 årene, skriver direktør Pål Prestrud i Cicero i dagens kommentar. FOTO: SCANPIX
MAGASINET HAR oversatt og publisert en artikkel fra den danske Weekendavisen kalt «Den direkte forbindelse» om hypotesen om kosmisk stråling som mulig forklaring på den globale oppvarmingen. Artikkelen inneholder flere faktafeil og utelater viktig informasjon som taler mot hypotesens gyldighet.
LA MEG INNLEDNINGSVIS understreke at jeg finner hypotesen interessant og mener den må forskes på for å få avklart dens gyldighet.
Det påstås i artikkelen at FNs klimapanel (IPCC) har konkludert med at «... den globale oppvarming på 0,8 grader celsius gjennom det siste århundre ikke har noe med sola å gjøre». Det er feil. IPCC har tvert i mot foretatt en grundig vurdering av foreliggende publisert materiale om den direkte påvirkning fra sola, og har konkludert med at endringer i solaktivitet det siste århundre sannsynligvis står for 10-15 prosent av den globale oppvarmingen i denne perioden.
Det påstås også at hypotesen om kosmisk stråling ble avvist av IPCC fordi hypotesen manglet en påvist fysisk mekanisme mellom de kosmiske strålene og skydannelse. Det er ikke riktig. IPCC har påpekt at hypotesen er kontroversiell og at det må mer forskning og dokumentasjon til før den kan tillegges vekt. IPCC erkjenner at vi har viktige mangler i vår forståelse av solas påvirkning av klimaet ved at panelet bruker betegnelsen «lav» når de anslår det de har kalt «nivået for vitenskapelig forståelse» av solens påvirkning. Med andre ord, Klimapanelet mener det må mer forskning og kunnskap til før solas bidrag kan fastslås med større grad av sikkerhet. Klimapanelet forkaster altså ikke hypotesen om kosmisk stråling, men de etterspør mer kunnskap.
DET ER VIKTIG Å FÅ FRAM at IPCC i aller høyeste grad har vurdert endringer i solaktivitet som forklaring på oppvarmingen på lik linje med klimagasser. Mange har interesse av å framstille at IPCC er ensidig opptatt av klimagasser og at deres arbeid står i motsetning til de som forsker på sola og andre årsaksfaktorer. Det er ikke riktig, faktum er at IPCC vurderer alt som foreligger av publiserte vitenskapelige studier om årsaksfaktorer til oppvarmingen. De aller fleste solforskere er enige i IPCCs konklusjoner.
Sentralt i hypotesen om kosmisk stråling står dannelsen av partikler — aerosoler — i atmosfæren som det kan kondensere vann på og som dermed fremme dannelsen av lave skyer som vil ha en avkjølende effekt. I artikkelen påstås det at ved eksperimentelle forsøk er det vist at kosmisk stråling kan danne slike aerosoler. Det som faktisk er påvist eksperimentelt i laboratoriet, er at det kan dannes såkalte ioneaggregater. Disse er imidlertid for små til at de kan kalles «aerosoler» som kan fungere som kondensasjonskjerner. Man skal være uhyre forsiktig med å trekke slutninger direkte fra laboratorieresultat til den virkelige atmosfære.
DE SISTE RESULTATENE til opphavsmannen til hypotesen om kosmisk stråling som artikkelen i Magasinet bygger på, tyder imidlertid på at det kan foregå endringer i atmosfæren i samsvar med hypotesen når det er kraftig reduserte kosmisk stråling som følge av utbrudd på sola. Det er interessant og et viktig innspill i forskningsdebatten. Det artikkelen imidlertid ikke nevner, er at det allerede i fjor høst ble publisert resultater i det vitenskapelige tidsskriftet «Atmospheric Chemistry and Physics» fra studier av dannelsen av lave skyer ved kraftige solutbrudd uten at det ble funnet noen sammenheng. Denne studien finner altså ingen støtte for at kosmisk stråling kan påvirke dannelsen av kondensasjonskjerner som igjen kan skape lave skyer.
Det er også flere publiserte teoretiske studier og modellstudier som ikke nevnes i artikkelen som konkluderer med at kosmisk stråling ikke kan danne nok kondensasjonskjerner til at det vil ha noen betydning for dannelse av lave skyer. Mange mener også at kondensasjonskjerner ikke er begrensende for dannelse av skyer — det er mer enn nok av dem oppe i atmosfæren allerede. Det stilles også spørsmål om hvorfor kosmisk stråling bare skulle danne lave skyer — som har avkjølende virkning — og ikke også høye skyer — som har oppvarmende virkning fordi de har en drivhuseffekt. Dette er eksempler på utelatelse av viktig informasjon i artikkelen.
Sitatene fra forskeren Karoff i artikkelen tåkelegger det faktum at sammenhengen mellom lave skyer og kosmisk stråling ikke har vært særlig god de siste 10-15 årene. En slik sammenheng må foreligge dersom hypotesen skal ha gyldighet.
DET PÅSTÅS I ARTIKKELEN at mengden kosmisk stråling har avtatt de siste 100 år. Direkte målinger av kosmisk stråling og solstråling viser at det ikke har vært noen netto endring de siste 30-40 år, og det må til dersom kosmiske stråling skal kunne forklare den sterke globale oppvarmingen i denne perioden. To eksempler på vitenskapelige studier om dette temaet som ikke nevnes i artikkelen:
Solforskerne Lockwood og Frölich — som ikke er tilknyttet IPCC — konkluderer i «Proceedings of National Academy of Sciences» i 2007, et av det mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftene, med «Her viser vi at over de siste 20 år har alle trendene i sola som kunne hatt en innflytelse på jordens klima gått i motsatt retning av den som kreves for å forklare økningen i globale gjennomsnittstemperaturer».
De britiske fysikerne Sloan og Wolfendal — heller ikke med IPCC-tilknytning — publisert i 2008 sine resultater fra en gjennomgang av hypotesen om kosmisk stråling i det vitenskapelige tidsskriftet «Environmental Research Letters». De konkluderer slik: «Vi har undersøkt denne hypotesen (kosmisk stråling, min anmerkning) for å se etter bevis som styrker den. Ingen er funnet, så våre konklusjoner er at den må betviles.» Flere andre vitenskapelige publikasjoner konkluderer på samme måte.
RIKTIGNOK PÅGÅR DET det en begrenset vitenskapelig debatt i tidsskriftene om hvorvidt data fra de forskjellige instrumentene om bord på satellitter som har målt solstråling til jorda de siste 30-40 årene, er satt sammen korrekt. Det er derfor ikke full enighet i forskningsmiljøene om at en entydig kan konkludere med at det ikke har vært noen endring i solaktivitet i denne perioden.
Mitt poeng er imidlertid at det foreligger en rekke resultater som ikke støtter hypotesen om kosmisk stråling og klimaet, og at disse resultatene ofte utelates av de som fremmer hypotesen. Dette er et godt eksempel på hvorfor vi trenger et klimapanel som skal sammenstille alle publiserte vitenskapelige resultater og vurdere disse samlet.
På den måten skal en unngå at mindre forskningsgrupper med store medieaktivitet skal dominere med sine kjepphester. Det er mange faglige gode grunner til at IPCC ennå ikke har tillagt hypotesen om kosmisk stråling vekt i sin vurdering av årsakene til oppvarmingen de siste 50 årene.
Dette debattinnlegget er en kommentar til artikkelen «Den indirekte forbindelsen» som sto på trykk i Magasinets på nett den 20.07. 09, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til redaksjonen på e-post.
LA MEG INNLEDNINGSVIS understreke at jeg finner hypotesen interessant og mener den må forskes på for å få avklart dens gyldighet.
Det påstås i artikkelen at FNs klimapanel (IPCC) har konkludert med at «... den globale oppvarming på 0,8 grader celsius gjennom det siste århundre ikke har noe med sola å gjøre». Det er feil. IPCC har tvert i mot foretatt en grundig vurdering av foreliggende publisert materiale om den direkte påvirkning fra sola, og har konkludert med at endringer i solaktivitet det siste århundre sannsynligvis står for 10-15 prosent av den globale oppvarmingen i denne perioden.
Det påstås også at hypotesen om kosmisk stråling ble avvist av IPCC fordi hypotesen manglet en påvist fysisk mekanisme mellom de kosmiske strålene og skydannelse. Det er ikke riktig. IPCC har påpekt at hypotesen er kontroversiell og at det må mer forskning og dokumentasjon til før den kan tillegges vekt. IPCC erkjenner at vi har viktige mangler i vår forståelse av solas påvirkning av klimaet ved at panelet bruker betegnelsen «lav» når de anslår det de har kalt «nivået for vitenskapelig forståelse» av solens påvirkning. Med andre ord, Klimapanelet mener det må mer forskning og kunnskap til før solas bidrag kan fastslås med større grad av sikkerhet. Klimapanelet forkaster altså ikke hypotesen om kosmisk stråling, men de etterspør mer kunnskap.
DET ER VIKTIG Å FÅ FRAM at IPCC i aller høyeste grad har vurdert endringer i solaktivitet som forklaring på oppvarmingen på lik linje med klimagasser. Mange har interesse av å framstille at IPCC er ensidig opptatt av klimagasser og at deres arbeid står i motsetning til de som forsker på sola og andre årsaksfaktorer. Det er ikke riktig, faktum er at IPCC vurderer alt som foreligger av publiserte vitenskapelige studier om årsaksfaktorer til oppvarmingen. De aller fleste solforskere er enige i IPCCs konklusjoner.
Sentralt i hypotesen om kosmisk stråling står dannelsen av partikler — aerosoler — i atmosfæren som det kan kondensere vann på og som dermed fremme dannelsen av lave skyer som vil ha en avkjølende effekt. I artikkelen påstås det at ved eksperimentelle forsøk er det vist at kosmisk stråling kan danne slike aerosoler. Det som faktisk er påvist eksperimentelt i laboratoriet, er at det kan dannes såkalte ioneaggregater. Disse er imidlertid for små til at de kan kalles «aerosoler» som kan fungere som kondensasjonskjerner. Man skal være uhyre forsiktig med å trekke slutninger direkte fra laboratorieresultat til den virkelige atmosfære.
DE SISTE RESULTATENE til opphavsmannen til hypotesen om kosmisk stråling som artikkelen i Magasinet bygger på, tyder imidlertid på at det kan foregå endringer i atmosfæren i samsvar med hypotesen når det er kraftig reduserte kosmisk stråling som følge av utbrudd på sola. Det er interessant og et viktig innspill i forskningsdebatten. Det artikkelen imidlertid ikke nevner, er at det allerede i fjor høst ble publisert resultater i det vitenskapelige tidsskriftet «Atmospheric Chemistry and Physics» fra studier av dannelsen av lave skyer ved kraftige solutbrudd uten at det ble funnet noen sammenheng. Denne studien finner altså ingen støtte for at kosmisk stråling kan påvirke dannelsen av kondensasjonskjerner som igjen kan skape lave skyer.
Det er også flere publiserte teoretiske studier og modellstudier som ikke nevnes i artikkelen som konkluderer med at kosmisk stråling ikke kan danne nok kondensasjonskjerner til at det vil ha noen betydning for dannelse av lave skyer. Mange mener også at kondensasjonskjerner ikke er begrensende for dannelse av skyer — det er mer enn nok av dem oppe i atmosfæren allerede. Det stilles også spørsmål om hvorfor kosmisk stråling bare skulle danne lave skyer — som har avkjølende virkning — og ikke også høye skyer — som har oppvarmende virkning fordi de har en drivhuseffekt. Dette er eksempler på utelatelse av viktig informasjon i artikkelen.
Sitatene fra forskeren Karoff i artikkelen tåkelegger det faktum at sammenhengen mellom lave skyer og kosmisk stråling ikke har vært særlig god de siste 10-15 årene. En slik sammenheng må foreligge dersom hypotesen skal ha gyldighet.
DET PÅSTÅS I ARTIKKELEN at mengden kosmisk stråling har avtatt de siste 100 år. Direkte målinger av kosmisk stråling og solstråling viser at det ikke har vært noen netto endring de siste 30-40 år, og det må til dersom kosmiske stråling skal kunne forklare den sterke globale oppvarmingen i denne perioden. To eksempler på vitenskapelige studier om dette temaet som ikke nevnes i artikkelen:
Solforskerne Lockwood og Frölich — som ikke er tilknyttet IPCC — konkluderer i «Proceedings of National Academy of Sciences» i 2007, et av det mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftene, med «Her viser vi at over de siste 20 år har alle trendene i sola som kunne hatt en innflytelse på jordens klima gått i motsatt retning av den som kreves for å forklare økningen i globale gjennomsnittstemperaturer».
De britiske fysikerne Sloan og Wolfendal — heller ikke med IPCC-tilknytning — publisert i 2008 sine resultater fra en gjennomgang av hypotesen om kosmisk stråling i det vitenskapelige tidsskriftet «Environmental Research Letters». De konkluderer slik: «Vi har undersøkt denne hypotesen (kosmisk stråling, min anmerkning) for å se etter bevis som styrker den. Ingen er funnet, så våre konklusjoner er at den må betviles.» Flere andre vitenskapelige publikasjoner konkluderer på samme måte.
RIKTIGNOK PÅGÅR DET det en begrenset vitenskapelig debatt i tidsskriftene om hvorvidt data fra de forskjellige instrumentene om bord på satellitter som har målt solstråling til jorda de siste 30-40 årene, er satt sammen korrekt. Det er derfor ikke full enighet i forskningsmiljøene om at en entydig kan konkludere med at det ikke har vært noen endring i solaktivitet i denne perioden.
Mitt poeng er imidlertid at det foreligger en rekke resultater som ikke støtter hypotesen om kosmisk stråling og klimaet, og at disse resultatene ofte utelates av de som fremmer hypotesen. Dette er et godt eksempel på hvorfor vi trenger et klimapanel som skal sammenstille alle publiserte vitenskapelige resultater og vurdere disse samlet.
På den måten skal en unngå at mindre forskningsgrupper med store medieaktivitet skal dominere med sine kjepphester. Det er mange faglige gode grunner til at IPCC ennå ikke har tillagt hypotesen om kosmisk stråling vekt i sin vurdering av årsakene til oppvarmingen de siste 50 årene.
Dette debattinnlegget er en kommentar til artikkelen «Den indirekte forbindelsen» som sto på trykk i Magasinets på nett den 20.07. 09, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til redaksjonen på e-post.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen