FILM: De røde sommarstugene står tett under trærne i den svenske barnefilmen «Gubben og katten», der vi kommer inn i en gammelmodig nordisk landidyll uten så mye som en fiber av en hijab.

Det er der vi møter den eksentriske Pettersen, som sysler med oppfinnelser på si, og den snakkende katten Findus.

Det er et hyggelig univers, i alle fall slik det kommer frem i de populære barnebøkene til Sven Nordqvist.

Stivt og urørlig
Film er imidlertid et annet medium. Og selv om det er fint at skandinaviske studioer har ambisjoner om å føre den gamle tegnefilmtradisjonen videre i en verden dominert av overdådige, tredimensjonale Pixar-kreasjoner, må det gjøres hvassere enn dette.

Bakgrunnene i «Gubben og katten» er stive og urørlige, og tegnefilmhåndverket er så svakt at linjene dirrer og skurrer når de beveger seg.

Fortjent bedre
Hvis filmskaperne vil ta barnekunst på alvor, må de flikke mer på filmen sin før de sender den ut i verden.

«Gubben og katten» forteller flere småengasjerende historiestubber, i en innpakning som til enhver tid er uskyldig og varm.

Det er et trygt valg for småbarnsfamilier på kinotur, men de hadde fortjent bedre.