(Dagbladet): Forholdene på Mars er mye verre enn først antatt, og det er lite trolig at liv - som vi kjenner det - kan eksistere på den røde planeten, hevder forskere i en artikkel publisert i tidsskriftet Nature.

Mulig tegn på liv
I 2003 ble det oppdaget metangass på Mars. Under en stor pressekonferanse tidligere i år offentliggjorde NASA målinger som viser at gassen spys opp fra overflaten og ligger samlet i avgrensede lommer. Konsentrasjonen, som vist i bildet over, varierer med årstidene.

Metan brytes raskt ned av sollyset på Mars, og funnene beviser derfor at noe på planeten sørger for regelmessig påfyll. Dette var oppsiktsvekkende, da den trolig bare kan produseres av livsformer eller geologiske prosesser.

Mange mener de sesongbaserte og lokale «metanskyene» skyldes mikroorganismer på den beintørre, ugjestmilde og antatt døde planeten - en forklaring oppglødde NASA-forskere hellet mot.

Metanboblen sprakk?
Men de nye beregningene kan punktere dette håpet, melder bladet New Scientist.

De franske forskerne Franck Lefèvre og François Forget ved Pierre og Marie Curie-universitetet i Paris hevder metanet brytes ned for fort til at liv kan eksistere.

- Dette levner lite håp for at liv som vi kjenner det kan eksistere i dag, eller at vi vil finne bevis for liv som har eksistert i det tynne overflatelaget, skriver Lefèvre og Forget i Nature.

- Ødelegger for liv
Metan (CH4) er et av de enkleste organiske forbindelsene. Lefèvre og Forget mener at den samme ukjente og aggressive prosessen som ødelegger metanet vil rive i stykker komplekse forbindelser som er helt nødvendige for liv.

- Dersom observasjonene blir bekreftet, så antyder det ekstraordinært vanskelige levekår på planeten, skriver de videre.

Etter å ha studert en klimamodell som gjenskaper forholdene på Mars, mener paret at gassen brytes ned 600 ganger fortere der enn på jorda - i verste fall i løpet av én time. Årsaken er ukjent, men det kan skyldes støvstormer eller kjemikalier i overflaten, argumenterer de.

Ikke alle er overbevist om at konklusjonen er riktig. Sushil Atreya ved Universitetet i Michigan sier til New Scientist at vi foreløpig ikke har presise nok målinger fra planeten.

- Om levetida til metangassen er én time eller ett år er fortsatt åpent for debatt, sier Atreya.

Mer forskning må til
Sivilingeniør og romforsker Erik Tandberg sier dette understreker viktigheten av å komme seg til Mars med utstyr som leter spesifikt  etter livstegn.

- Å komme under overflata er en ønskedrøm, og det må mer forskning til for å komme videre i spørsmålet. Vi har stadig sterkere indikasjoner på at det har vært flytende vann på Mars. Vi veit fra jorda at liv kan eksistere under meget vanskelige forhold, uten lys eller atmosfære, så lenge det har tilgang på vann, sier Tandberg til Dagbladet.

• Les også: Er dette flytende vann på Mars?

Det er planlagt flere observasjoner av metanforekomstene på Mars senere i år. I 2012 vil Mars Science Laboratory være på plass med verktøy som kan gi nærmere svar. Året etter planlegger ESA å skyte opp roveren ExoMars, som kan borre to meter under overflata og jakte på spor etter liv.