Etter flere måneders strid i Washington, godkjente Senatet Sonia Sotomayor som dommer i høyesterett. Hun blir historisk som første høyesterettsdommer med latinamerikansk bakgrunn.

Sotomayor ble godkjent torsdag ettermiddag med 68 mot 31 stemmer.

- Dette er kjempeviktig. Vi er veldig stolte av henne alle sammen, sier Ruth fra Ecuador til NTB i New York.

Vi møter henne på et gatehjørne i East Village mens hun tar en leskedrikk i augustvarmen. Bydelen har vært hennes hjem i 30 år.

- Det at hun kommer fra enkle kår og at moren oppdro henne alene, viser at vi alle kan klare å oppnå noe, ikke bare dere hvite, sier hun og smiler lurt.

Sotomayor ble godkjent trass massiv motstand fra de fleste av de republikanske senatorene. Kun en håndfull av dem støttet 55-åringen. Likevel har den republikanske senatoren Kit Bond fra Missouri understreket at partistrid ikke hører hjemme i debatten om dommere.

- Det er ikke funnet noe avgjørende som taler mot henne, og befolkningen har ikke motsatt seg henne. Jeg vil støtte henne, og jeg er stolt av henne, gruppen hun representerer og den amerikanske drømmen hun viser er levende, sa Bond om Sotomayor før torsdagens avstemming.

Den ferske høyesterettsdommeren kommer fra jobben som dommer ved en føderal ankedomstol i New York.

- Dette trodde jeg ikke kom til å skje. Utnevnelsen er bra for oss latinos, sier vaskedamen Neri til NTB. Hun kom til New York fra El Salvador for 16 år siden.

- Jeg tror Sotomayor kommer til å gjøre en god jobb, legger hun til.

Demokratene hyller Sotomayor som en moderat og særdeles velkvalifisert dommer. Men motstanderne hevder hun er for liberal, og at hun lar sine personlige oppfatninger påvirke avgjørelsene i retten.

Det er særlig uttalelsen fra 2001 om at en klok latinamerikansk kvinne vanligvis ville komme til bedre konklusjoner enn en hvit mann, som har fått republikanerne til å se rødt. Flere har karakterisert uttalelsen som rasistisk, og republikanerne mener den viser at hun ikke er en nøytral dommer.

I tillegg mener kritikerne hun har avsagt dommer som truer den grunnlovsfestede retten til å bære våpen.

Den historiske 55-åringen ble tatt i ed som den tredje kvinnelige høyesterettsdommeren gjennom tidene.

I likhet med mannen som utpekte henne, har Sotomayor en fascinerende personlig historie. Hennes foreldre innvandret fra Puerto Rico, og hun vokste opp i fattigdom i bydelen Bronx i New York. Som barn ville hun bli politi, men det håpet brast da hun bare åtte år gammel fikk diabetesdiagnose. Året etter døde faren.

Men Sotomayor jobbet seg ut av fattigdommen, utdannet seg ved USAs beste universiteter og har nå 17 år bak seg som føderal dommer.

Sotomayor er den første høyesterettsdommeren Barack Obama utnevner. Men utnevnelsen forandrer ikke den ideologiske sammensetningen av høyesterett, siden hun erstatter den liberale dommeren David Souter.

USAs høyesterett består i dag av fire konservative, fire liberale pluss en konservativ som ofte har vært på vippen i mange saker.

Presidenten skal utpeke en rekke nye dommere i ukene fremover, og de vil kunne endre den ideologiske sammensetningen ved flere ankedomstoler. Men striden rundt Sotomayor viser tydelig at republikanerne ikke kommer til å gjøre det lett for Obama.

Enkelte republikanere frykter imidlertid at motstanden mot Sotomayor kan skade partiets oppslutning blant velgere med latinamerikanske røtter ved valgene i 2010 og 2012.

(NTB)