Topp-politikere fra Høyre og Senterpartiet slakter regjeringens oljepolitikk.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Årets lister er ikke klare ennå.
Tallstriden
Helge Ryggvik viser i dagens artikkel i Dagbladet til tall fra oljeselskapet BP,
som anslår at Norge bare har påviste oljereserver (ikke inkludert gass)
til å produsere i drøyt åtte år med dagens tempo.
Olje- og energidepartementets faktahefte for 2008 forteller at Norge bare har produsert «36 prosent av det ein reknar med er dei samla ressursane på norsk sokkel».
Helge Ryggvik er denne uka aktuell med boka «Til siste dråpe»
Olje- og energidepartementets faktahefte for 2008 forteller at Norge bare har produsert «36 prosent av det ein reknar med er dei samla ressursane på norsk sokkel».
Helge Ryggvik er denne uka aktuell med boka «Til siste dråpe»
Se større kart Oslo
Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen er «hundre prosent» enig med oljeforsker Helge Ryggvik, som i Dagbladet i dag kritiserer Jens Stoltenberg og andre toneangivende politikere for et altfor raskt utvinningstempo.
- Oljeepoken i Norge går mot slutten, og nå må vi forte oss og bruke noe av den enorme finansformuen til å modernisere fastlands-Norge, sier Lundteigen.
- Stoltenberg drivkraften
Han mener krisen hos papirprodusenter som Norske Skog på Follum er et godt eksempel på at Norge har forsømt annen industri på grunn av ensporet oljesatsing.
Lundteigen gir Senterpartiets regjeringspartner Arbeiderpartiet mye av skylda.
- SV og Senterpartiet har vært de kritiske røstene. Det er bare å se på historien fra 1975 og framover, sier Lundteigen.
- Men Senterpartiet har jo også hatt oljeministre i denne perioden?
- Javisst. Vi er ansvarlig for akkurat det samme, vi. Men det er ingen tvil om at den store kraften i det høye utvinningstempoet er Jens Stoltenberg. Den høye utvinningstakten på olje og gass er jo hans hovedprioritet i den siste fireårsperioden, sier Lundteigen.
- Dobbeltmoral
Også fra en helt annen politisk kant kommer det kraftig skyts mot Stoltenbergs oljepolitikk.
Høyres energipolitiske talsmann Ivar Kristiansen mener Stoltenberg snarest bør tone flagg for oljeboring i Lofoten og Vesterålen.
- Det grenser opp mot en fatal og skjebnesvanger feighet fra Stoltenberg. Det er mangel på beslutningsvilje, og mangel på signalgivning, sier Kristiansen etter at Stoltenberg har gjort det klart at han ennå ikke har bestemt seg i den omstridte saken om oljeboring i nord.
Kristiansen er dypt bekymret for den fallende produksjonen på norsk sokkel, til tross for massive investeringer.
Hvis det ikke åpnes opp i nord, frykter han at både oljeselskaper, kompetanse og store mengder arbeidsplasser vil forsvinne til utlandet.
- Det er ikke noe annet enn dobbeltmoral, det vi har gående i norsk politikk i dag. Det er en kamp om å vinne de grønne velgerne, sier Ivar Kristiansen til Dagbladet.
Hans partikollega Per-Kristian Foss gir imidlertid Stoltenberg full støtte for utvinningstakten fram til nå.
Forventer gradvis reduksjon
Når forsker Helge Ryggvik i Dagbladet advarer om at oljen med dagens utvinningstempo kan ta slutt om vel åtte år hvis vi ikke finner mer, støtter han seg til det internasjonalt kjente BP Statistical Review of World Reserves.
Statistikken gjelder påviste oljereserver. Gassreservene er holdt utenfor.
Olje- og energidepartementet er dypt uenig i virkelighetsbildet BPs statistikk, og dermed Ryggvik.
- Samme regnestykket brukt i 2000 ville gitt som svar at vi var tomme i år. Forutsetningen i regnestykket har ikke rot i virkeligheten, sier statssekretær Robin Martin Kåss (Ap) til Dagbladet.
Han mener de fleste feltene vil produsere etter år 2020.
- Ryggviks regnestykke forutsetter at vi både opprettholder produksjonen og at vi ikke finner noe nytt. Men i så fall, vil vi få en gradvis nedtrapping frem mot ca 2050. Det er ikke teknisk mulig å tømme de kjente reservoarene på åtte år, sier Kåss.
- Når mener oljemyndighetene at oljen tar slutt?
- Ingen klarer å spå helt nøyaktig. Utviklingen henger sammen med om vi finner nye store forekomster og hvor godt vi klarer å utnytte de ressursene vi allerede vet om. Totale petroleumsproduksjonen er stabil nå, men hvis vi ikke finner noe nytt, vil vi få en gradvis nedtrapping. Vi forventer en reduksjon av petroleumsproduksjonen gradvis fra 2015 og fremover mot ca 2050, sier Kåss.
- Oljeepoken i Norge går mot slutten, og nå må vi forte oss og bruke noe av den enorme finansformuen til å modernisere fastlands-Norge, sier Lundteigen.
- Stoltenberg drivkraften
Han mener krisen hos papirprodusenter som Norske Skog på Follum er et godt eksempel på at Norge har forsømt annen industri på grunn av ensporet oljesatsing.
Lundteigen gir Senterpartiets regjeringspartner Arbeiderpartiet mye av skylda.
- SV og Senterpartiet har vært de kritiske røstene. Det er bare å se på historien fra 1975 og framover, sier Lundteigen.
- Men Senterpartiet har jo også hatt oljeministre i denne perioden?
- Javisst. Vi er ansvarlig for akkurat det samme, vi. Men det er ingen tvil om at den store kraften i det høye utvinningstempoet er Jens Stoltenberg. Den høye utvinningstakten på olje og gass er jo hans hovedprioritet i den siste fireårsperioden, sier Lundteigen.
- Dobbeltmoral
Også fra en helt annen politisk kant kommer det kraftig skyts mot Stoltenbergs oljepolitikk.
Høyres energipolitiske talsmann Ivar Kristiansen mener Stoltenberg snarest bør tone flagg for oljeboring i Lofoten og Vesterålen.
- Det grenser opp mot en fatal og skjebnesvanger feighet fra Stoltenberg. Det er mangel på beslutningsvilje, og mangel på signalgivning, sier Kristiansen etter at Stoltenberg har gjort det klart at han ennå ikke har bestemt seg i den omstridte saken om oljeboring i nord.
Kristiansen er dypt bekymret for den fallende produksjonen på norsk sokkel, til tross for massive investeringer.
Hvis det ikke åpnes opp i nord, frykter han at både oljeselskaper, kompetanse og store mengder arbeidsplasser vil forsvinne til utlandet.
- Det er ikke noe annet enn dobbeltmoral, det vi har gående i norsk politikk i dag. Det er en kamp om å vinne de grønne velgerne, sier Ivar Kristiansen til Dagbladet.
Hans partikollega Per-Kristian Foss gir imidlertid Stoltenberg full støtte for utvinningstakten fram til nå.
Forventer gradvis reduksjon
Når forsker Helge Ryggvik i Dagbladet advarer om at oljen med dagens utvinningstempo kan ta slutt om vel åtte år hvis vi ikke finner mer, støtter han seg til det internasjonalt kjente BP Statistical Review of World Reserves.
Statistikken gjelder påviste oljereserver. Gassreservene er holdt utenfor.
Olje- og energidepartementet er dypt uenig i virkelighetsbildet BPs statistikk, og dermed Ryggvik.
- Samme regnestykket brukt i 2000 ville gitt som svar at vi var tomme i år. Forutsetningen i regnestykket har ikke rot i virkeligheten, sier statssekretær Robin Martin Kåss (Ap) til Dagbladet.
Han mener de fleste feltene vil produsere etter år 2020.
- Ryggviks regnestykke forutsetter at vi både opprettholder produksjonen og at vi ikke finner noe nytt. Men i så fall, vil vi få en gradvis nedtrapping frem mot ca 2050. Det er ikke teknisk mulig å tømme de kjente reservoarene på åtte år, sier Kåss.
- Når mener oljemyndighetene at oljen tar slutt?
- Ingen klarer å spå helt nøyaktig. Utviklingen henger sammen med om vi finner nye store forekomster og hvor godt vi klarer å utnytte de ressursene vi allerede vet om. Totale petroleumsproduksjonen er stabil nå, men hvis vi ikke finner noe nytt, vil vi få en gradvis nedtrapping. Vi forventer en reduksjon av petroleumsproduksjonen gradvis fra 2015 og fremover mot ca 2050, sier Kåss.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen