(Dagbladet): I 1974 vedtok Stortinget et moderat utvinningstempo for oljen. Nå gir oljeforsker Helge Ryggvik statsminister Jens Stoltenberg skylda for at utvinningstakten siden den gang nærmest har løpt løpsk.

— Vi står foran stupet, sier Ryggvik til Dagbladet. Hver gang Norge har hatt en økonomisk krise, har svaret vært å pumpe opp mer olje.

Dystert
— Det var galt å løse bankkrisen på 1990-tallet ved hjelp av oljen. Resultatet er at vi i dag står veldig mye nærmere stupet. Med dagens utvinningstempo har vi olje i åtte år til, hvis vi ikke finner mer, sier Helge Ryggvik, som er forsker ved Universitetet i Oslo.

I boka «Til siste dråpe» som lanseres denne uka, tegner han et dystert bilde.

Når oljen er slutt og kollapsen kommer, vil oljearbeiderne bli tungt rammet av ledighet.

Norge som land vil etter Ryggviks mening bli hardt straffet for å ikke ha brukt rikdommen til å satse på bærekraftig energi som blant annet vindkraft. Og fordi oljeproduksjonen allerede er strukket til bristepunktet, er det ikke lenger mulig å produsere oss ut
av krisene.

Er desperat
Hvis økt gassproduksjon skal kompensere for bortfallet av oljeinntekter, mener oljeforskeren at Norge vil forbruke de påviste reservene langt raskere enn de forespeilte 33 år. Nå ser Ryggvik klare tegn på at oljenæringen har gått inn i en desperat fase.

— Vi har hatt rekordhøye investeringer og rekordhøy tildeling av konsesjoner. Likevel faller produksjonen, sier Ryggvik.

Fordi de store oljeselskapene har vært lunkne til å sette i gang ny produksjon, har en mengde små oljeselskaper, såkalte «oljemygger», fått innpass på norsk sokkel.

Ryggvik ser på disse som spekulative selskaper med liten evne til å drive et oljefelt.

Han ser med gru på hva som vil skje med sikkerheten hvis oljemyggene får tildelt operatøransvar.

— De er en enorm risiko.

— Haler ut tida
Ryggvik frykter at oljemyggene, sammen med et mektig og aggressivt Statoil og deres allierte Jens Stoltenberg, vil presse gjennom oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.

Saken seiler opp som en av valgets store saker. SVs motstand gjør saken kinkig for statsministeren.

— Det naturlige for Stoltenberg er å hale ut dette slik at konklusjonen blir utbygging.

Han vil ønske utbygging med det samme, men er politisk klok. Han vil pulverisere den politiske symbolikken og få til en gradvis utbygging, fordi den politiske motstanden er så stor, mener oljeforskeren.

Han håper likevel at Stoltenberg har forregnet seg.
 
— Jeg tror dette blir en internasjonal sak. Så kjent er Lofoten.

Ryggvik mener den største feilen i norsk oljepolitikk ble begått da målsettingen om et moderat oljetempo ble lagt på hylla på slutten av 1980-tallet.

Nøkkelpersonen Jens
— Tenk om vi i dag hadde hatt en oljeproduksjon og en nasjonal oljeindustri som var omtrent halvparten så stor som den er. I og med at vi da samtidig ville ha produsert langt mindre enn de samlede reservene, kunne vi ha fortsatt på samme nivå i mange ganger så mange år.

Han mener statsminister og tidligere nærings-og energiminister Jens Stoltenberg har et stort ansvar.

— Han har vært en nøkkelperson i alle viktige avgjørelser. Det som skjedde på 80-tallet skal han ikke få skylda for. Men som økonom var han en del av det samme miljøet der tanken var at det var best for Norge å ta opp oljen så fort som mulig og få pengene inn i et fond, sier Ryggvik.

Han tror ikke Oljefondet vil redde Norge.

— Det er og blir vår evne til å produsere på bærekraftig vis som vil avgjøre. En stor sum i en bank vil ikke gjøre noen lykkelig lenge. Det skal ikke mange økonomiske kriser til før det fondet fordufter, sier Helge Ryggvik.