KLISJEEN ER SÅ UTSLITT at den blir sjarmerende. Prins al-Waleed bin Talal al-Saud sitter der på en fyrig, svart hest på forsiden av siste månedens utgave av magasinet Prestige. Han kikker direkte inn i kamera bak solbrillene sine og ser både glad, stolt og mektig ut. I bladet opptrer han også på bilder med en hvit fullblodsaraber og erklærer at «jeg er overhodet ikke blakk. Men det er klart at jeg tar ethvert tap alvorlig, hver million, hver 100 millioner, hver milliard.»

Nærmere bestemt sju milliarder. Dollar. Det er cirka det beløpet som den saudiarabiske prinsen al-Waleed har tapt under finanskrisen, og han har rykket ned fra en 19. plass til en 22. plass på Forbes' rangering over verdens milliardærer; bladet mener han per dags dato er god for 13,3 milliarder.

Prins al-Waleed står også på Times' rangering over verdens 100 mest innflytelsesrike personer, han har stått øverst på listen over verdens mest innflytelsesrike arabere i de fem årene listen har eksistert, og han er i dag en institusjon i finansverdenen så vel som i hjemlandet sitt.

Som investor er han legendarisk, og som velgjører er han kanskje den mest gavmilde av alle; hvert år forærer han vekk over 100 millioner dollar. Og som kritiker av forholdene i Saudi-Arabia er han så klar i talen som man kan være på de kanter uten å få munnen lukket; han er også en handlingens mann.

65 prosent av de ansatte i prinsens investeringsselskap, The Kingdom Holdings hovedkontor i Riyadh er kvinner, også blant topplederne. De arbeider uten å være tildekket, tvert i mot avspeiler deres sofistikerte kjoler og sko at de mottar 10 000 dollar til «arbeidsklær» hvert halvår. Menn og kvinner beveger seg fritt rundt hverandre, og bryter altså loven om streng segregering av kjønnene utenfor hjemmets fire vegger.

For fem år siden ansatte prinsen den første kvinnelige saudiarabiske piloten, hvis utdannelse han selv hadde finansiert. Året etter sponset han den første saudiarabiske kvinnelige jockeyen, så hun kunne delta i et internasjonalt veddeløp.

- Det er et budskap til Saudi-Arabia — at kvinner verken er bedre eller dårligere enn menn, de er like. Jeg gjør det ikke for Vestens blå øynes skyld, jeg gjør det for Saudi-Arabia, fordi man ikke kan få et samfunn til å fungere normalt når halvparten sitter hjemme. Vi er pionerer i å involvere kvinner i systemet, erklærte han for et par måneder siden i et intervju med Irish Times.

I januar i år vakte hans kone skandale da hun uttalte til en saudiarabisk avis at hun kjører bil i utlandet og er klar til å gjøre det samme i hjemlandet. al-Waleeds kommentar var at «90 prosent av saudiaraberne støtter henne».

I INTERVJU ETTER INTERVJU har prins al-Waleed erklært seg som troende og praktiserende muslim, og insistert på at det er ikke er noen motsetning mellom hans religiøsitet og hans liberale holdninger:

- Det er en tid for islam og til bønn, og en tid for å få samfunnet til å bevege seg fram mot det 21. århundret, sier han til Irish Times.

- Gir det mening for deg at vi er det eneste landet i verden hvor kvinner ikke kan kjøre bil? Gir det mening at vi er det eneste landet i verden som ikke lager filmer og som ikke har kinoer? Hva er det for noe? Alle andre tar feil, og vi har rett? Glem det. Alle andre har rett og vi tar feil. Men vi vil forandre det, det lover jeg deg, fortsetter han.

Derfor eier prinsen et filmproduksjonsselskap og gjør sitt for at det blir vist film, blant annet på filmfestivaler. Dermed er han blitt skyteskive for angrep fra de religiøse makthaverne. I fjor erklærte lederen for den saudiarabiske domstolen at det er lov å drepe eiere av tv-stasjoner som viser amoralske filmer, og i begynnelsen av mars beskyldte en religiøs lærd al-Waleed og en annen forretningsmann for å være «like farlige som dopselgere», fordi de eier «dekadente» tv-stasjoner som sprer «synd».

Maktkampen har foreløpig endt med at lederen for domstolene ble fjernet i forrige måned. Prins al-Waleed står nemlig på fortrolig fot med kong Abdullah og støtter helhjertet dennes kamp for å reformere kongedømmet.

- Den formen for liberalisering som finner sted på den politiske, økonomiske og forretningsmessige fronten i Saudi-Arabia går i et forholdsvis raskt tempo, selv om den sett med internasjonale briller ikke går like raskt som den burde. Men Saudi-Arabia er et meget konservativt samfunn, så det tar tid for kongen og den herskende familien å skape forandringer som kan sive ned i samfunnet, og få dem tillatt, akseptert og ført ut i livet, har prins al-Waleed blant annet uttalt.

Dog tilstår han velvillig at han skulle ønske forandringene skjedde noe raskere: - Vi har bruk for sosiale forandringer for at kvinnene skal delta i samfunnet, og for at samfunnet åpnes og ikke tas som gissel av et lite antall mennesker som tar islams banner og sier «nei, nei, nei».

Selv om prins al-Waleed skiller seg ut som en særlig suksessrik og fargerrik forretningsmann, er han på mange måter også en representant for sin generasjons transnasjonale elite: De er som regel utdannet i USA — al-Waleed har en bachelor i business administration fra Menlo College i California, og en master i samfunnsvitenskap fra Syracuse University. De er grunnleggende pro-vestlige, og de er superkapitalister. De arbeider hardt og ambisiøst for å gjøre suksess i den globale finansverdenen, som de ønsker at dere eget land skal bli en integrert og respektert del av — al-Waleed er selv den største utenlandske investoren i USA. Deres økonomiske suksess bruker de til å søke politisk innflytelse. Det gjelder Gulflandene, Egypt og Marokko.

DET ER I DISSE LANDENE at den såkalte sjeik-kapitalismen finnes. Det vil si at de herskende familiedynastiene mer eller mindre eier landet og deler ut av dets rikdommer til seg selv og deres støtter. Da han var ferdig med utdannelsen sin, fikk prins al-Waleed av faren faren Talal bin Abdul-Aziz al-Saud et hus hus til en verdi av halvannen million dollar, 30 000 dollar som gave og 300 000 dollar i lån, kommer det fram i en artikkel i Forbes Magazine. Med denne kapitalen grunnla han i 1980 Kingdom Holding Company, som i dag er det største selskapet i Saudi-Arabia. Takket være regelen om at utenlandske virksomheter er pliktet til å ha en saudiarabisk «sponsor» — en ordning som populært kalles «lei en prins», innledet han først et partnerskap med et koreansk entreprenørfirma og en rekke andre utenlandske virksomheter.

Fem år etterpå kunne han, 31 år gammel, kalle seg milliardær, og i 1991 skapte han overskrifter verden over da han investerte 590 millioner dollar i verdens største bank, Citigroup; en investering som etter seks år ble vurdert til å være verdt 5,1 milliarder dollar. Samme investering ble også gått grundig etter sømmene i en artikkel i The Economist i 1996, hvor de konkluderte med at al-Waleed på grunnlag av sine finansielle aktiviteter fram til 1991 selv ikke kunne ha reist samtlige 590 millioner dollar, men måtte være stråmann for andre saudiarabiske investorer.

Det er imidlertid langt mellom de kritiske artiklene, og det er da også mye mer underholdende å lese alle artiklene à là «En uke med prins al-Waleed», som en journalist fikk mulighet til å skrive for et par måneder siden, fordi prinsen gjerne ville bevise overfor Forbes at han er god for mer en de 13,3 milliarder dollar som fremgår av årets milliardærliste.

For som journalisten skriver, er det «svimlende, selv for en erfaren milliardær-reporter, å observere rikdom i denne skalaen». Det tar halvannen time å bli vist rundt i prinsens 420 rom store palass i italiensk marmor i Riyadh, utstyrt med to innendørs svømmebasseng og en innendørs tennisbane. Smykkesamlingen oppbevares i 50 trebokser og er verd 700 millioner dollar, ifølge prinsen. Palasset teller 250 tv-apparater, og det har fire kjøkken — et arabisk, et europeisk, et asiatisk samt et som bare brukes til å fremstille desserter. Palassets kokker kan angivelig tilberede et måltid til 2000 personer på en times varsel.

ETTERPÅ KJØRES reporteren ut til prinsens landsted i utkanten av den saudiarabiske hovedstaden. På eiendommen finnes en mini-Grand Canyon, en mini-dyrehage, staller, fem kunstige innsjøer og et utall av villaer. En garasje rommer 60 grønne eller brungule biler, en annen flere dusin sorte biler av typen Range Rovers og Volvo firehjulstrekkere. I alt eier prinsen 300 biler inklusiv en Rolls Royce Phantom, blant hans private fly er en Boeing 747 — til neste år skulle han få levert en Airbus A380 (verdens største passasjerfly). Hans yacht, den 85,9 meter lange Kingdom 5KR, het på film The Flying Saucer den gang den ble eid av skurken Largo i James Bond-filmen «Aldri si aldri». En ny yacht, New Kingdom 5KR på cirka 170 meter, er under oppføring til den nette pris av 500 millioner dollar.

På et vis er det enda mer fascinerende å følge prins al-Waleed en dag slik redaktøren Anil Bhoyrul fra magasinet Arabian Business gjorde i 2007. Prinsen er nemlig arbeidsnarkoman, og redaktøren regnet ut at prinsen hadde møtt 573 mennesker, mottatt over 200 telefonsamtaler, sendt minst 100 sms'er og lest utallige sider i aviser, magasiner og offisielle dokumenter. Samtidig står det til enhver tid minst et par tv-skjermer innen rekkevidde for prinsens synsvidde.

En gjennomsnittlig dag forløper som følger: Prinsen står opp klokken 10 om formiddagen, leser og ser på tv-nyheter i en time før han tar inn på kontoret på 66. etasje i Riyadhs vakreste, mest markante og elegante skyskraper, det 99. etasjer høye Kingdom Centre som han selv eier. Deretter tar han en middagspause på tre timer, som han tilbringer sammen med familien sin. Om kvelden går prinsen tilbake til kontoret, hvor han arbeider fram til en time over midnatt. Så drar han hjem og trener en times tid — prinsen er vegatar, verken røyker eller drikker, og går intenst opp i å leve sunt — før han leser, ser mer på tv, skriver rapporter og treffer beslutninger for neste dag. Klokka fem om morgenen går han i seng.

Prinsen har alltid mobiltelefonen innen rekkevidde. Han er, som han sier, klar til å gjøre forretninger 24 timer i døgnet. På spørsmål om ferie, svarer han:

- Hva!?! Skulle jeg ta meg ferie og ligge med hodet ned på en drømmeseng? Det er en fornærmelse mot ens hjerne.

Listen over det han er opptatt med er altfor lang til å nevnes her, men al-Waleed fokuserer hovedsakelig på investeringer innen medier, underholdningsindustrien, kommunikasjonsteknologi og hotellbransjen: News Corp. (al-Waleed er nest største aksjonær etter Murdoch-familien), AOL/Time Warner, Lebanese Broadcasting Company International, The Walt Disney Company, Apple Computer, Compaq, eBay, Amazon, Hewlett-Packard, Motorola, Four Seasons Hotels & Resorts, Fairmont Hotels & Resorts, Mövenpick Hotels & Resorts, Hotel George V (Paris), Plaza (New York) og Raffles (Singapore). Dertil kommer selskaper som Coca Cola, PepsiCo., Citigroup og Ford.

Å DØMME ETTER den investeringsstrategien han har holdt seg til helt siden han begynte, er det ikke mye Wall Street-spillehai over ham; tvert i mot synes han å være en aldeles snusfornuftig, gammeldags kapitalist som ønsker å se pengene sine yngle over lang, lang tid. Som prinsen forklarer til Arabian Business:

- Hvis man betrakter alle våre virksomheter, fra Samba til Savola, regionens største matvareprodusent, eiendommene våre, ser på Citigroup, Time Warner, News Corporation, hva har alle disse virksomhetene til felles? En ting. De er alle velkjente på deres område, de er dominerende, og de er ikoner. Men også noe viktigere: De hadde alle nådd bunnen da vi ble involvert. Det er veldig viktig. Man går ikke ut og kjøper en virksomhet når den er på sitt høyeste.

Et eksempel er ikonet Hotel George V i Paris, som prins al-Waleed kjøpte i år 2000. Den gangen var det et trestjerners hotell.

- Det var ikke engang blant de 1000 beste hotellene i verden. Etter at vi kjøpte det, stengte vi hotellet. Så hentet vi inn personellet fra Four Seasons. Etter ett år ble George V rangert som verdens beste hotell, og det fortsatte med det i seks år. Verdien er beregnet til å være ti ganger så mye som det vi kjøpte det for. Og vi har ikke sett det beste ennå, forklarer prins al-Waleed i Business Times.

I overensstemmelse med denne forkjærligheten for problembarn, så han i 1996 Michael Jackson som en underdeveloped asset, og de to inngikk et samarbeid, Kingdom Entertainment. Det umake paret hadde møttes via en av prinsens studiekamerater. Prinsen sendte så sin mediekonsulent, Tarak ben Ammar, av sted for å gjenreise Michael Jackson, og om ikke annet så skal mediekonsulenten ha sikret at Jackson tjente 15 millioner dollar på sin turne i Europa og Sør-Afrika i 1997.

Om han ikke som så mange andre investorer vil kjøpe seg en fotballklubb?

- Jeg har ingen tid til å spille, lyder det korte svaret.

Prins al-Waleed har vært gift fire ganger og har en sønn og en datter med sin første kone. Hans far, prins Talal, som er 78 år og halvbror til kong Abdullah, har også vært gift fire ganger, så al-Waleed har åtte brødre og seks søstre. al-Waleeds mor, prinsesse Mona El-Solh, er datter av Libanons første statsminister, som også var leder av landets uavhengighetsbevegelse. Hans mors søster ble gift med broren til kong Hassan II av Marokko, så prins al-Waleed er fetteren til prins Moulay Hicham av Marokko.

DERFOR HAR al-Waleed også libanesisk statsborgerskap, og etter foreldrenes skilsmisse tilbrakte han tenårene i Beirut hos moren. Det var i slutten av 60-åra, som også var en glad og vill periode på de kanter — så vill, at al-Waleed ble kalt hjem til Riyadh hvor faren sendte ham på Kong Abdul Aziz Militærakademi. al-Waleed har siden uttalt at det er derfra han har sin sterke selvdisiplin.

Til Time Magazine har prinsen, en gang han var i et mer poetisk hjørne, forklart sin suksess med blandingen av saudiarabisk, libanesisk og amerikansk mentalitet: beduinens instinkt for varsomhet, levantinernes teft for en god handel og bokholderens forkjærlighet for svarte bunnlinjer.

Familiearven omfatter imidlertid også liberale politiske holdninger. Prins al-Waleeds far, prins Talal, var en av de såkalte «frie prinsene», som i 50-åra stilte krav om en saudiarabisk grunnlov og en demokratisering av landet. Følgelig måtte han dra i eksil til Kairo i 1961-64. Her ble han inspirert av president Gamal Abdel Nasser, kalte seg sosialist og fikk tilnavnet «Den røde prins».

I kjølvannet av Osama bin Ladens terrorangrep på World Trade Center den 11. september, var faren et av de liberalt innstilte medlemmene av de saudiarabiske kongehuset som kom på banen og krevde reformer som skulle imøtegå ekstremismen på hjemmefronten: En grunnlov, et folkevalgt parlament, en omfattende reduksjon av de geistliges makt og mer frihet for kvinner — faren grunnla i sin tid (1957) den første jenteskolen i Riyadh.

I de senere årene har prins al-Waleed begynt å fokusere på to nye politiske prosjekter. Det ene er Afrika, som han betegner som den neste «store tingen», ettersom 95 prosent av de afrikanske landene ifølge ham er «okay». I 2006 tjente han angivelig 120 prosent på sine investeringer på dette kontinentet. Samtidig kjører han en serie veldedighetsprogram, etter strategien «å gi dem så mye fisk å spise, at de blir i stand til å fiske».

- Jeg dro til Niger for noen år siden. Der var det hungersnød. Jeg ga bistand i to år, og vi reddet to millioner menneskeliv. De fleste av dem var kvinner og barn. Og det var med små beløp, jeg snakker om sju millioner dollar. Nå er hungersnøden over, og vi begynner å investere.

DET ANDRE PROSJEKTET er å bygge bro mellom Vesten og den arabisk-muslimske verden. Mest spektakulær var hans donasjon på 10 millioner dollar til rednings- og gjenoppbygningsarbeidet i New York etter 11. september. En donasjon som ble avvist av borgermester Rudy Giuliani, fordi prins al-Waleed kom i skade for å si at angrepet var en indikasjon på at «USA burde revurdere sin politikk i Midtøsten og ta et mer balansert standpunkt i forhold til Palestina-saken».

Beløpet ble i stedet gitt til Det amerikanske universitetet i Kairo. Siden har prins al-Waleed blant annet donert en halv million dollar til George Herbert Walker Bush Scholarship Fund, og 20 millioner dollar til Harvard- og Georgetown-universitetene for å finansiere islamske studier. En gave på 20 millioner dollar til Louvre-museet skal bidra til oppføringen at en ny fløy som skal huse Louvres omfattende samling av islamsk kunst. Også universiteter i Storbritannia har mottatt donasjoner.

Både prins al-Waleeds donasjoner og investeringer blir til tider gjenstand for løftende øyebryn på grunn av den innflytelsen som følger med. I 2005 opplyste prins al-Waleed selv til FrontPage Magazine at han hadde vært utilfreds med Fox News sin dekning av opptøyene i Paris:

- Jeg slo på tråden til Murdoch og sa til ham: «Dette er ikke muslimske opptøyer, det er opptøyer på grunn av fattigdom.» En halv time etter hadde de endret overskriften fra muslimske opptøyer til sivile opptøyer.

Det er sikkert ikke den eneste gangen. al-Waleed har tatt telefoner av samme slaget. Men som han selv forklarer sine overnevnte donasjoner til Irish Times:

- Vi kan ikke la sivilisasjonene støte sammen, vi kan ikke la Samuel Huntingtons teori vinne og få overtaket, for det ville bli verdens undergang. Vi har masse felles, og det må vi si gang på gang så folk lytter og forstår.

- Angrepet den 11. september har satt islam under mikroskopet. Islam blir angrepet fordi noen av de troende foretok dette angrepet. Dessverre har nå folk tatt vår religion som gissel, og nå blir vi stigmatisert, ikke nødvendigvis for å være terrorister, men for å støtte terrorister. Vi er nødt til å arbeide mer enn vi vanligvis gjør for å overbevise Vesten om at islam er en fredelig tro.

Denne saken sto først på trykk i danske Weekendavisen. Den er oversatt og tilrettelagt for Magasinet på nett av Silje Bryne. Har du kommentarer eller innspill, kontakt oss på e-post.