I en grå sofa hjemme i stua i Sandnes sitter Anja Løvbrekke Sømme (25) og ammer sønnen Leon på åtte måneder. Anja Løvbrekke Sømme (25) sitter i en grå sofa i stua hjemme i Sandnes og ammer sønnen Leonpå 8 måneder. På gulvet ved siden av leker dattera Marlen på (2 ½) to og et halvt med legodyr. Hun titter opp på mammaen sin, ser lillebror og smiler. lurt. Så klatrer hun opp i sofaen og legger seg ned ved siden av Leon for å få en tår av den ledige puppen til mamma.

Norske kvinner ammer stadig lenger. Tall fra 2009 viser at 46 prosent av norske barn fortsatt ammes ved ett års alder, en økning på ti prosentpoeng fra 1999. Samtidig står andelen barn som ammes ved to års alder på stedet hvil. Ferske tall fra Helsedirektoratets landsomfattende kostholdsundersøkelse viser at 4 prosent av norske toåringer fortsatt ammes, eksakt like mange som i 2005.

Samtidig er det langt ifra greit å snakke åpent om dette. Men få snakker åpent om det. Forskere Magasinet har snakket med kaller amming av større barn «tabu». Da vi søkte etter kvinner som ammet barn over to år, fikk vi over 50 henvendelser. Nesten ingen ville stå fram. med navn og bilde.

«Helt bevisst så har jeg ikke ammet offentlig etter at de var omtrent halvannet år, for gud bedre så mange rare blikk det var å se», skriver en trebarnsmor på 27. «Jeg har opplevd at mannlige kollegaer kommer med slengkommentarer om at jeg gjør det for nytelse, og at jeg bruker ammefri fra jobben bare for å få ekstra fritid.»

«I min familie er de mest hoderistende og lite støttende, mener han er altfor stor, det er ikke noe næring, han har ikke behov, det er ekkelt»,skriver en annen som ammer sønnen på to år og to måneder.

De fleste kvinnene forteller at de begynte å amme i smug en gang etter ettårsdagen.

«Jeg kalte meg selv for skapammer», skriver en mamma som ammet til barnet var to og et halvt.

En 31 år gammel Oslo-mor er enig: «Det å amme lenge er som å være i et hemmelig fellesskap hvor man må skjule seg til man møter sine egne».

Sosiolog Therese Andrews ved Universitetet i Bergen holder på med et forskningsprosjekt om amming, og materialet hennes viser at de fleste reagerer negativt på at barn over en viss alder blir ammet.

—Selv om både WHO og norske helsemyndigheter gjerne anbefaler amming fram til fylte to år, er det ikke fullt ut akseptert å amme så store barn i Norge i dag.

—Hvor går grensa?

—Ut fra data jeg har samlet inn, går den rundt ett til halvannet års alder. Etter det oppleves det som ugreit.

—Hvorfor?

—Det er litt diffust, men at mange reagerer synes klart. Vi vet at norske barn over en viss alder ikke er avhengig av morsmelk som næringskilde. Noen av mine informanter har på et visst tidspunkt sluttet å amme eller fortsatt med det i hemmelighet, av frykt for at noen skal mistenke dem for å gjøre det for egen nytelses skyld, sier Andrews.

—Før jeg ble gravid trodde jeg at jeg skulle amme tili ett år og det var det. Jeg hadde ikke tenkt noe mer på det, sier Anja Løvbrekke Sømme, som er utdannet blomsterdekoratør og bor med mann og to barn i en enebolig rett utenfor Sandnes. Anja slet med ammingen i starten.

—Da vi først fikk det til hadde jeg lyst til å følge anbefalingen om å amme i ett år. Og så forsto jeg ikke helt hvorfor vi skulle slutte bare fordi hun fylte ett. Vi ammet jo mye fremdeles.

Da Marlen var 15 måneder ble Anja gravid på nytt.

—Vurderte du å slutte?

—Nei. Hun trengte liksom puppen ennå, så jeg hadde ikke hjerte til det. Jeg syntes hun var så liten.

Fra legen fikk Anja beskjed om at det var helt greit å amme, så lenge hun ikke fikk falske rier.

—Til Marlen forklarte jeg at når Leon ble født, skulle han også ha pupp, så da måtte de dele. Det gikk helt fint.

I sofaen har Leon sovnet med hodet på puppen, mens Marlen for lengst har hoppet ned fra sofaen og funnet fram dokkene sine istedenfor . Hun holder den ene opp til det flate kjolebrystet sitt og annonserer at dokka skal få «puppi».

Anja mener fordelene ved å fortsette å amme er at dattera blir mindre syk.

—Også merker jeg at hun trenger hun den ekstra kosen. Særlig etter at hun ble storesøster. trenger hun å få lov til å være liten iblant.Jeg tror også ammingen har gjort at hun ikke ble sjalu da Leon ble født.

—Hva er ulempene?

—Det er ikke noe særlig ulemper. Hvis jeg ikke vil amme, maser hun, men passer det ikke sier jeg bare det.

Ektemannen Vidar Løvbrekke Sømme synes ammingen er helt greit. Og Marlen får som oftest bare pupp hjemme.

—Jeg pleier ikke å amme foran andre. Hvis hun faller og slår seg når vi er ute, og hyler etter pupp, pleier jeg å si nei. Det er vel dumt, for det er ikke noe gæli i det, men jeg vet at mange synes det er sært å amme et barn over ett år, så jeg føler meg ikke så komfortabel utendørs.

—Hvorfor?

—Jeg er redd de skal si noe som får Marlen til å føle at hun gjør noe galt. Mange har helt vanvittig syke meninger om dette temaet. Også er det jo ikke alltid jeg har lyst til å blotte meg helt, heller.

—Når synes du et barn er for stort til å bli ammet?

—Hva folk velger er en privatsak, men selv er jeg i hvert fall kommet godt over halvveis.

—Er du redd barna skal bli klengete av å amme lenge?

—Marlen er i hvert fall veldig selvstendig. Hun liker å treffe nye folk, og kan godt sove en natt borte uten meg.

Fra fagfolk er rådene klare. Statens ernæringsråd anbefaler amming i minst ett år, og skriver: «Morsmelken er verdifull også for barn over ett år. Hvis mor og barn trives med ammingen, kan barnet gjerne få morsmelk også utover ett års alder».

Verdens helseorganisasjon anbefaler, liksom halvparten av alle EU-land, at barn bør ammes til de er «to år eller eldre». Likevel melder mødrene Magasinet har vært i kontakt med om blandet mottakelse i helsevesenet.

«Sønnen min har ikke hull, men tannlegen sa at morsmelk bare er for barn som ikke har fått tenner ennå», skriver en 43-årig mor. . som er doktorgradsstudent. «Jeg fortalte henne at sønnen min fikk tenner før han var fire måneder.»

«Helsesøster ville jeg skulle slutte ved ett år og var krass da jeg fortsatt ammet ved halvannet», forteller en annen.

Rådgivende lege Beate Fossum Løland ved Nasjonalt kompetansesenter for amming sier det er en myte at barn ikke har noen nytte av morsmelk når babytiden er over.

—Nei, det tyder på uvitenhet blant helsepersonell som veileder. Vi vet for eksempel at morsmelk generelt reduserer risikoen for infeksjoner i mage og tarm, i urinveiene, i luftveiene og for mellomørebetennelse. Helsedirektoratet har også konkludert med at amming, også et par ganger om natta, ikke øker risikoen for hull i tennene. Ut fra kunnskapen vi har i dag er det ingen medisinsk grunn til å slutte å amme ammingen ved ett års alder, så sant mor og barn trives med det.

Løland sier at stadig flere studier antyder at morsmelk også kan ha langtidseffekter etter at barnet er avvent, og at beskyttelsen øker jo lenger barnet er blitt ammet.

—Dette kan blant annet gjelde for cøliaki og sukkersyke, sier Løland, som påpeker at morsmelkas ernæringsmessige sammensetning ikke endrer seg vesentlig når barnet passerer ett år. Også for mor kan det være gunstig å fortsette ammingen.

—Det finnes etter hvert mange studier som viser positive helseeffekter for mor ved å amme lenge, og vi ser at effekten øker jo lenger mor har ammet.

Hele 47 ulike studier viser at risikoen for å få brystkreft før overgangsalderen synker med 4,2 prosent for hvert år en kvinne ammer. Risikoen for aldersdiabetes synker med 15 prosent per år, og risikoen for leddgikt halveres ved amming i to år eller mer. I tillegg viser en helt fersk studie publisert i American Journal of Obstetrics & Gynecology at amming i mer enn to år reduserer risikoen for å bli rammet av hjerteinfarkt med 37 prosent.

—Dette er ukjent for de fleste, men innebærer en stor gevinst for kvinners helse, understreker Løland.

—Jøss, er det mulig? tenkte jeg. Jeg hadde aldri forventet noe slikt fra en offentlig barnehage, sier Astrid Helgesen (31). Hun bor i bydelen St. Hanshaugen i Oslo, og ammer sønnen Rune Andreas (2). For et halvt år siden ble Astrid kalt inn til foreldresamtale i barnehagen.

—Styreren ba meg slutte å amme når jeg hentet Rune i barnehagen. Hvis jeg måtte amme ham, ville hun at jeg skulle gå inn på do og gjøre det der.

Både Astrid og mannen ble sjokkert over holdningen til barnehagestyreren. I deres omgangskrets har de fleste ammet barna til de er ett og et halvt år.

—Hun sa andre kunne reagere på at jeg ammet et så stort barn. Men om noen faktisk hadde klaget, nektet hun å svare på.

Astrid understreker at hun alltid forsøker å være diskret når hun ammer, men sier hun syntes det var vanskelig å vente til hun og sønnen var hjemme.

—Når jeg henter ham i barnehagen er det lenge siden han har sett meg, i tillegg er han sulten. Skulle jeg la ham gråte fordi andre kunne synes det var ekkelt å vite at jeg ammet en gutt på halvannet?

På neste foreldresamtale ble ammingen igjen et tema.

—Styreren sa hun aldri hadde hørt om noen som ammet så lenge, og at jeg nå burde tenke på Rune Andreas. Barna ble jo fortalt at bare babyer blir ammet, så sønnen min risikerte å bli mobbet. Da fikk jeg bakoversveis.

Astrid er selvstendig næringsdrivende. og eier en butikk der hun selger bæretøy. At hun fortsatt ammer sønnen er et bevisst valg.

—Amming i offentligheten kan sammenliknes med at to menn holder hverandre i hånda på gata. Provoserende for noen, men egentlig naturlige handlinger og et uttrykk for kjærlighet. Jo oftere vi ser mennleie eller større barn die, jo vanligere blir det. I Frankrike kan selv ammingen selv av en to måneder gammel baby bli sett på som upassende. Sånn ville det norske samfunnet fortsatt vært om ikke noen hadde begynt å amme offentlig — med hevet hode.

Magasinet har vært i kontakt med styreren i den aktuelle barnehagen. Hun ønsker ikke å kommentere saken.

Avdelingssjef for oppvekst i bydel St. Hanshaugen, Kjersti Halvorsen, bekrefter hendelsen.

—Det stemmer at moren ble bedt om å gå på et egnet værelse for å amme, sier Halvorsen.

—Hvorfor kunne hun ikke amme sin halvannet år gamle sønn når hun hentet ham i barnehagen?

—Det er selvfølgelig i utgangspunktet greit å amme, men i denne saken vet jeg at andre reagerte på at gutten var så stor. Hun ble selvfølgelig ikke nektet å amme ham, men anbefalt å bruke et roligere område.

—Hun ble bedt om å amme på do?

—Hun ble anbefalt å bruke et kontor eller et mindre lokale.

—Gjelder denne policyen alle barnehagene i bydelen?

—Nei. Vi har ikke noen policy på dette.

—Ville dere reagert slik hvis barnet var ett år?

—Det kan jeg aldri tenke meg.

—Kjenner du til at Verdens helseorganisasjon anbefaler alle kvinner å amme til barnet er to år?

—Nei. det er jeg ikke kjent med. Men jeg vet at barnehagepersonalet kontaktet fagfolk for å finne ut hva som er vanlig i Norge.

—Synes du barnehagen handlet riktig i denne saken?

—Ut ifra hva jeg er blitt fortalt, støtter jeg dette.

Psykolog Susan Garthus-Niegel er forsker ved divisjon for psykisk helse på Folkehelseinstituttet og har akkurat skrevet ferdig en doktoravhandling om blant annet amming. Hun har ingen tro på at barn tar skade av å ammes lenger enn «normen».

—Nei, absolutt ikke. Det er det ingen grunn til å tro.

—Kan barn som ammes i flere år utvikle en for sterk morsbinding?

—På ingen måte. Det er bare fint å ha en sterk tilknytning til mor. Trives både mor og barn med ammingen, er det et grunnlag for en god og sunn tilknytning.

Hun tror ikke amming av større barn er «mest for morens skyld».

—Det fine med amming er at det fungerer etter

prinsippet om tilbud og etterspørsel. Hvis barnet vil ha, lager mor melk. Du vil ikke kunne tvinge et barn til å amme.

Psykologen understreker at det ikke er noen tragedie for barnet om ammingen ikke fungerer.

—Det er viktig at både mødre som ikke ammer og de som velger å amme lenge, får respekt for sine valg.

Oline Sæther (13) har friske minner fra ammerperioden.

—Det smakte som varm, søt melk, sier hun.

På terrassen hviler to hunder, fra tunet foran låven høres hanegal og oppå knausen klatrer 70 geiter, halvparten myke killinger. I stua inne i det hvitmalte huset i Skiptvet i Østfold sitter Oline sammenmed storebror Tormod (15), lillebror Karl (8), mamma Nina (44) og pappa Lars (45). Alle barna ble ammet til de var nestenbortimot fem år. Mens eldstemann ikke kan huske verken smaken eller situasjonen, er de yngre søsknene sikre i sin sak.

—Varm melk, med litt sukker, det er smaken, sier Karl.

Som seniorrådgiver innen husdyr ved Norsk genressurssenter er Nina klar over fordelene ved morsmelk. Likevel hadde hun ingen spesiell plan om å amme lenge da hun ble gravid for første gang.

—Jeg håpet jeg fikk det til. Men når alt gikk greit og det var så lettvint, så jeg ingen grunn til å styre noe mer med det. Derfor ville jeg fortsette til barna mistet interessen av seg selv.

Til sammen ammet hun i ti år. Likevel avviser hun at det er vanskelig å kombinere amming med en ansvarsfull jobb. Selv begynte hun å jobbe igjen da Tormod var seks måneder. Nina pumpet, dermed hadde pappa Lars hadde fiks ferdig melk å gi på flaske.

—Jeg synes det er flott at hun har gjort det. Det var lettvint kost, og har utelukkende vært bra for ungene og familien, sier han.

Nina understreker at det ble mindre amming etter hvert som barna ble større.

—Jeg ammet på kvelden når de skulle sove, i senga om morgenen og når de var syke. Til slutt mistet de bare interessen, akkurat som med andre ting barn vokser fra.

Barna sier de aldri har fått noen kommentarer på at de ble ammet så lenge.

—Jeg sa det til en venninne i dag, og hun sa ikke noe på det. Men det er liksom ikke noe man snakker om, sier Oline.

Selv synes de ikke det er noe rart at de pleide å få pupp av mammaen sin.

—Jeg kan ikke huske at jeg kom inn og spurte etter pupp, men det var sikkert normalt for meg da, sier Oline.

Hun trekker på skuldrene.

—Jeg synes det er helt greit, det er jo vanlig at barn får pupp av mammaen sin.

Storebror Tormod nikker.

—Det er ikke noe jeg tenker på, sier Tormod.

—Hvor lenge er det greit å la barna amme?

—Til de mister interessen, svarer han. sier Tormod.

—Ja, det bestemmer de vel selv? spør Oline.

Barna er ikke sikre på nøyaktig hvor lenge de ble ammet.

—Jeg sluttet i alle fall før jeg begynte på skolen, mener Karl.

—Jeg husker bare noen få episoder som at vi lå i senga til mamma og pappa, og at det føltes varmt, trygt og rolig, sier Oline, som også har et vagt minne om at hun delte med storebror.

—Jeg husker at mamma satte seg ned på en stol, og så tok han den venstre siden og jeg den andre. Jeg syntes det var godt, sier hun.

Sosialantropolog og SIFO-forsker Mari Rysst påpeker at den vanlige ammelengden i Norge ikke er normen i resten av verden.

—På verdensbasis er det vanligste at barn ammes i minst to år. I såkalt ikke-industrialiserte land ammes det til barna er to eller tre år, gjerne til man blir gravid igjen.

Hun sier årsaken til dette i stor grad er praktisk.

—Hvis barna får bestemme selv avvenner de fleste seg selv rundt tre års alder. I tillegg er det greit for foreldre å ha en rask og lettvint måte å gi barnet trøst og kos på.

Hun gir synet på pupper og sex skylda for at amming er tabubelagt i Norge.

—For mange i vår kultur blir det ekkelt, fordi man knytter amming til en seksualitet som barn ikke er en del av. De tror liksom det blir noe incestuøst over det. Mensbryster er knyttet til sex i den vestlige verden, ser andre kulturer på brystet som et fruktbarhetssymbol knyttet til barnet.

Men slike holdninger er relativt nye, også i Norge.

En undersøkelse blant kvinner som fødte ved Fødselsstiftelsen i Christiania (det gamle Rikshospitalet) i 1860 viste at rundt 30 prosent fortsatt ammet barna sine ved halvannet års alder. Seksjonsoverlege Margit Rosenberg ved fødeavdelingen på Sykehuset Buskerud har studert norsk ammepraksis på 1800- og 1900-tallet i sin doktoravhandling. Hun mener tallene kan væreligge enda høyere.

—De fleste som fødte der var enslige mødre og arbeiderklassekvinner, som måtte ut i jobb igjen på fabrikker eller i tjeneste tidlig. Det er naturlig å anta at antallet som ammet lenger var høyere i befolkningen generelt på siste halvdel av 1800-tallet.

På 1940-tallet falt ammekurven brått. Mot slutten av 60-tallet ammet bare 30 prosent i tre måneder.

—Morsmelkerstatning ble lettere tilgjengelig og sett på som moderne og trygt. På barselavdelingene trodde man på regulering av ammingen, med fire timer mellom hvert måltid, som er svært uhensiktsmessig for nok melkeproduksjon og førte til at få fikk til ammingen.

Disse rådene ble fulgt fram til 70-tallet, da pendelen igjen snudde.

—Men fortsatt har ikke antallet som ammer lenger enn ett år kommet tilbake på nivået det var før fallet begynte.

Inne på kjøkkenet i Sandnes har Marlen klatret opp på en hvit krakk, så hun rekker opp til kjøkkenbenken. Nå smører hun møysommelig Brelett på to brødskiver.

—Hun vil ikke ha kumelk, og drikker bare vann. Men ellers spiser hun alt og er veldig lite kresen. Det kan være alt fra baconpostei ogeller ost til kyllingwok ogeller gulrøtter.

—Jeg liker ikke kupupp-melk. Æsj, sier Marlen.

—Liker du pupp, da?

—Jepp!

—Liker du å spise noe annet?

—Mmm. Det er godt å spise frokost. Og det er godt å spise skive og, nikker hun før hun tar med lunsjen ut i hagen foran huset.

Mamma Anja sier hun tror hun kommer til å amme Leon offentlig lenger enn Marlen.

—Jeg håper i hvert fall at jeg tør det. Jo flere som ser større barn bli ammet, jo flere ser jo forhåpentligvis at det er helt normalt.•

ssk@dagbladet.no