Anniken Huitfeldt og Bjarne Håkon Hanssen vil gjøre det lettere å hjelpe familier med rusproblemer.

kommentarer Tips: Tips venn Skriv ut artikkelen

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips

Faresignaler barn:

• Tristhet, mangel på mimikk, konsentrasjonsproblemer, ufrivillig vannlating og avføring

• Motorisk uro, angst, problemer med venner og sosial tilhørighet, følelsesmessig ustabilitet

• Manglende matpakker og gymtøy, dårlig eller skittent tøy, manglende tilbakemeldinger fra foreldre på skoleoppgaver og meldinger hjem, høyt fravær, manglende hjemmearbeid.

• Observasjoner av samspill mellom barn og foreldre kan indikere om barn lever med personer som har et rusmisbruk. Er samspillet mellom barn og foreldre preget av konflikt? Viser foreldrene liten medfølelse med barnet og har i liten grad sin oppmerksomhet rettet mot barnet? Er barnet ekstremt opptatt av foreldrene?

• Barn kan kompensere for manglende omsorg ved å være overdrevent ansvarlige.

Faresignaler ungdom:

• Likegyldighet til prestasjoner på skolen/i studiet, mye forsoving og glemming

• Manglende innlevering av skoleoppgaver/studieoppgaver, manglende oppmøte og høyt fravær fra skole eller arbeid

• Endringer i humør, temperament og interesser

• Irritabel og mer aggressiv atferd

• Påfallende trøtthet etter helg, over lengre tid

• Tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilitet, problemer med venner og sosial tilhørighet.

• Det lukter alkohol av den unge

• Ungdommen virker ruset, snøvler eller er fjern

Faresignaler voksne:

• Beruset — bakrus — alkohollukt — utydelig, «snøvlete» tale

• Sjangling

• Sløv og trøtt, «fjern»

• Humørsvingninger — irritabel og aggressiv, trist, nedstemt og nervøs

• Rastløs og urolig

• Dårlig forhold til kolleger — skylder på andre

• Isolerer seg / unngår kontakt (med for eksempel barnas andre voksne i barnehager og skoler eller på arbeidsplassen)

• Mange «gode» historier og forklaringer

• Ustelt — med hensyn til påkledning og hygiene

• Manglende ivaretakelse av sine funksjoner, enten som forelder eller som ansatt

• Ruspåvirket kjøring

Urolig, flakkende blikk, røde øyne og «snufsete»

• For andre rusmidler enn alkohol; store eller bittesmå pupiller (bruker solbriller)

• For cannabis-/hasjbruk; uvanlig (søtlig) lukt av kropp og klær

• For andre rusmidler enn alkohol; tørst og/eller «søthunger»

• Tilsynelatende lite behov for mat og søvn (taper vekt)

• Funn av flasker eller brukerutstyr

• kifte av miljø og omgangskrets

- I dag må barn og unge som har problemer innom en rekke forskjellige instanser for å få hjelp, og instansene vet ikke alltid om hverandre. Det er vi nødt å gjøre noe med for å få til et bedre samarbeid mellom de forskjellige hjelpetiltakene. Det viktigste er å si ifra. Kanskje må det en lovendring til, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt til Dagbladet.

Dermed åpner hun for å endre reglene for taushetsplikt hos etater som jobber tett med barn og unge, og vil også gjennomgå dagens praksis.

- Det er noe vi må se på, om taushetsplikten er for streng i dag. Men det er også et dilemma, fordi mange foreldre kanskje melder fra om problemer på helsestasjonen nettopp fordi de vet at de har taushetsplikt. Det som er viktig å understreke er at meldeplikten kommer før taushetsplikten, sier Huitfeldt.

Ny rusveileder

I går presenterte Anniken Huitfeldt og helse- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen en ny veileder som skal hjelpe ansatte i tjenesteapparatet til å oppdage rusproblemer som rammer både barn, ungdom og voksne.

- Det med alkohol er en veldig privat ting, og du kan være veldig tett innpå et menneske uten at du tør å spørre om hvor mye de drikker. Det skal ofte veldig mye til før vi agerer, og da er det ofte for seint. Dette gjelder både barn som vokser opp med alkohol, og voksne som utvikler alkoholproblemer i voksen alder. Dette handler om hvordan vi skal komme tidligere for seint, sier Bjarne Håkon Hanssen.


Heftet «Fra bekymring til handling» skal hjelpe alle som er i posisjon til å oppdage barn, unge og voksne som har alkoholproblemer til å gjenkjenne faresignalene. Man får også konkrete råd til hvordan man selv kan hjelpe, eller hvem man kan kontakte når man er bekymret. Heftet er utgitt av Helsedirektoratet, og laget i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Politidirektoratet.

I bydel Østensjø i Oslo har man allerede startet et tverrfaglig samarbeidsprosjekt for å fange opp særlig ungdom i faresonen, og planen er at ungdommene selv skal være med og gi råd om hvordan man best kan hjelpe.

- Spør oftere

Anniken Huitfeldt mener mye av problematikken handler om å tørre å bry seg.

- Det man ikke spør om får man heller ikke svar på. I Sverige spør man for eksempel gravide kvinner om rusbruk, det gjør vi ikke her hjemme, sier Huitfeldt.

Helseministeren understreker at terskelen for å spørre må bli lavere, og kanskje særlig ved overganger i livet der man vet at det er letter å utvikle alkoholproblemer.

- Mange drikker mer på ferie enn de gjør når de jobber. Hva skjer da når man går av med pensjon og ikke lenger har en jobb å gå til? Mange utvikler alkoholproblemer da, sier Hanssen.



SØK I SKATTELISTENE FOR 2008

 
Publisert fre 14.08.2009 kl. 10:38
kommentarer Tips: Tips venn