Ukjent krigshelt ofret livet i selvmordsoppdrag, men ble glemt og svertet av AP-giganten Trygve Lie.

Tips oss 2400
Krigen i Norge etter tyskernes overfall 9. april 1940. Konge og Regjering flykter nordover. Her står statsråd Trygve Lie utenfor et hus i Nordland under flukten. Den mektige ministeren forsøkte å tilsløre det som virkelig skjedde 15. april, da regjeringen havnet noen hundre meter unna kampene mellom Eiliv Austlids kompani og tyske fallskjermjegere. Foto: SCANPIX

Krigen i Norge etter tyskernes overfall 9. april 1940. Konge og Regjering flykter nordover. Her står statsråd Trygve Lie utenfor et hus i Nordland under flukten. Den mektige ministeren forsøkte å tilsløre det som virkelig skjedde 15. april, da regjeringen havnet noen hundre meter unna kampene mellom Eiliv Austlids kompani og tyske fallskjermjegere. Foto: SCANPIX

TRODDE FAREN DUMMET SEG UT: Siste gang Bjørnar Austlid (80) så faren i livet var tidlig om morgenen, 9. april. Først et halvt århundre senere fikk han vite at faren var en helt. Foto: Privat

TRODDE FAREN DUMMET SEG UT: Siste gang Bjørnar Austlid (80) så faren i livet var tidlig om morgenen, 9. april. Først et halvt århundre senere fikk han vite at faren var en helt. Foto: Privat

KRIGSKORSET MED SVERD: Totalt er 280 medaljer utdelt. Av disse gikk mange til utlendinger av diplomatiske årsaker. Bare 147 nordmenn er tildelt Krigskorset. De fleste for spesiell tjeneste. Bare sju personer i Hæren utenom spesialtjeneste er tildelt Krigskorset. Av disse bare fem for innsats under felttoget i Norge i 1940. I statuttene for tildeling av Krigskorset heter det at det skal være personlig tapperhet eller ledelse av avdeling eller fartøy i kamp som legges til grunn. Foto: Kristoffer Egeberg

KRIGSKORSET MED SVERD: Totalt er 280 medaljer utdelt. Av disse gikk mange til utlendinger av diplomatiske årsaker. Bare 147 nordmenn er tildelt Krigskorset. De fleste for spesiell tjeneste. Bare sju personer i Hæren utenom spesialtjeneste er tildelt Krigskorset. Av disse bare fem for innsats under felttoget i Norge i 1940. I statuttene for tildeling av Krigskorset heter det at det skal være personlig tapperhet eller ledelse av avdeling eller fartøy i kamp som legges til grunn. Foto: Kristoffer Egeberg

JAGET AV TYSKERNE: Kongefamilien og regjeringen ankommer Hamar stasjon. Under den dramatiske flukten var det nære på flere ganger. Hendelsen på Hagevollen 15. april har vært tilslørt frem til 1985, da den sanne historien plutselig ble avdekket. Foto: Carl Normann, Hedmarksmuseets fotoarkiv

JAGET AV TYSKERNE: Kongefamilien og regjeringen ankommer Hamar stasjon. Under den dramatiske flukten var det nære på flere ganger. Hendelsen på Hagevollen 15. april har vært tilslørt frem til 1985, da den sanne historien plutselig ble avdekket. Foto: Carl Normann, Hedmarksmuseets fotoarkiv

KOM I FALLSKJERM: Tyske fallskjermjegere ble sluppet over Dovre for å sikre det svært viktige trafikknutepunktet. Det var disse soldatene Eiliv Austlids kompani traff på da de forsøkte å få regjeringen trygt til Dombås. Her er et nedskutt  tysk fly på Dovre, som trolig var en del av fallskjermoperasjonen. Foto: Scanpix

KOM I FALLSKJERM: Tyske fallskjermjegere ble sluppet over Dovre for å sikre det svært viktige trafikknutepunktet. Det var disse soldatene Eiliv Austlids kompani traff på da de forsøkte å få regjeringen trygt til Dombås. Her er et nedskutt tysk fly på Dovre, som trolig var en del av fallskjermoperasjonen. Foto: Scanpix

VIL GI MEDALJEN: Forsvarssjef Sverre Diesen har innstilt Krigskorset med sverd til Eiliv Austlid flere ganger. Nå som regjeringen har åpnet for nye tildelinger, har han gjort det igjen.  Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX .

VIL GI MEDALJEN: Forsvarssjef Sverre Diesen har innstilt Krigskorset med sverd til Eiliv Austlid flere ganger. Nå som regjeringen har åpnet for nye tildelinger, har han gjort det igjen. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX .

AVGJØR: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har nå siste ord i saken. Hun innrømmer at Austlid-saken har medvirket til at det nå åpnes for nye tildelinger av Krigskorset for innsats under Den andre verdenskrig.  Foto: Morten Holm / SCANPIX

AVGJØR: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har nå siste ord i saken. Hun innrømmer at Austlid-saken har medvirket til at det nå åpnes for nye tildelinger av Krigskorset for innsats under Den andre verdenskrig. Foto: Morten Holm / SCANPIX

Værmelding for Stange

I dag I morgen Lørdag Søndag
Halvskyet10°Lettskyet14°Lettskyet15°Halvskyet16°

(Dagbladet.no): Regjeringen har bestemt seg for å gjeninnføre tildelingen av landets høyeste utmerkelse, Krigskorset for heltemodig innsats.

Det åpner for at en til nå temmelig ukjent helt kan få oppreisningen han fortjener, 69 år etter sin død. I såfall blir han den første som får Krigskorset for innsats under Den andre verdenskrig siden 1949.


Desperat flukt
15. april ofret kaptein Eiliv Austlid livet i et stormangrep mot tyske fallskjermsoldater ved Hagevollen nord for Dovre. Bare noen hundre meter unna satt statsministeren og store deler av regjeringen inneklemt i noen biler.

Regjeringen var på desperat flukt mot Dombås med Austlid og hans omlag 40 sparsommelig utrustede menn som eneste beskyttelse.

Den 41 år gamle vernepliktige bonden og fembarnsfaren fra Stange hadde plutselig ansvaret for rikets øverste ledelse i krigens mest kaotiske øyeblikk. Først i dag vet man med rimelig sikkerhet hva som virkelig skjedde da han og fem medsoldater mistet livet i møtet med topptrente fallskjermjegere i nedgravde stillinger ved Hagevollen.

Historien tilslørt
Det som skjedde før og under trefningene ble etter krigen forsøkt tilslørt, spesielt av en av landets mektigste menn, AP-giganten og FNs første generalsekretær, Trygve Lie. Lie, som ved krigsutbruddet var forsyningsminister og senere ble utenriksminister, pyntet på sin egen rolle ved å gi Austlid stempelet som en offiser med dårlig dømmekraft og dumdristig fremferd. 

Sannheten var en helt annen, men har tatt over et halvt århundre å avdekke. Det startet med en artikkelserie om kampene på Dovre i lokalavisa Dagningen i 1985.

- Plutselig stod det om far og det som skjedde da han døde. Det var journalist Minda Flatum som hadde sporet opp og intervjuet to soldater i fars tropp. Historien var en helt annen enn den offisielle versjonen - at far hadde dummet seg ut, forteller Bjørnar Austlid (80).

Lie som kilde

I det som ofte refereres som det offisielle krigsleksikonet, oberst Munthe-Kaas' «Krigen i Norge» fra 1955, står det at Austlid og kompaniet kjørte rett inn i det tyske bakholdet, og ble beskutt fra begge sider. Det var allerede her kaptein Austlid ble drept. Regjeringen hadde «fornuftigvis» blitt igjen på Kirkestuen pensjonat flere kilometer unna.

«Man la merke til at Austlids bilkolonne kjørte av sted i samme formasjon som før, uten noe fremskutt sikringsledd. Denne uaktsomhet peker hen på en feilaktig situasjonsbedømmelse», står det i «Krigen i Norge»

Denne versjonen var identisk med Trygve Lies beskrivelse i hans memoarer «Leve eller dø» som ble utgitt noen måneder senere. Arkivene viser at Lies versjon trolig er kilden til den «offisielle» beskrivelsen i «Norge i Krig». I hans bok avslutter han kritikken av Austlids  hastige fremrykking slik: «Men hva kunne vi sivilister gjøre?»

Avdekket sannheten

Artikkelserien i Dagningen fikk Bjørnar Austlid til å grave videre. Han rykket inn annonser i lokalavisene i Oppland for å spore opp gjenlevende fra farens kompani. Deretter reiste han rundt og besøkte veteranene.

- Den offisielle historien viste seg å være helt feil. Det var fryktelig. Vi hadde jo gått utfra at historieboka var riktig, sier Bjørnar Austlid til Dagbladet.

På Stange var det en annen som merket seg artiklene i Dagningen. I dag får lokalhistoriker Egil M. Kristiansen mye av æren for at historiebøkene må skrives om.

- Jeg kjente ikke til den skjeve fremstillingen saken hadde, og engasjerte meg for å få frem den virkelige historien og fakta. Det viste seg at den offisielle fremstillingen inneholdt en masse feil - flere av disse må ha vært bevisste, og det er en stygg sak. Det mest interessante med det som nå er avdekket er politikernes engasjement og rolle i det som skjedde disse aprildagene - og kanskje spesielt Trygve Lies rolle, sier lokalhistorikeren.

Ministeren ga ordre
Det viser seg nemlig at hendelsesforløpet 15. april 1940 var et annet enn Trygve Lie beskrev.

• Austlid og kompaniet ble ikke tatt i bakhold, men oppdaget selv tyskerne og angrep stillingene.

• Regjeringen fulgte etter i biler og var bare noen hundre meter bak kompaniet da de traff på tyskerne.

• Austlid ble ikke drept i den første salven, men forsøkte å storme de tyske stillingene. Dette ga regjeringen tid til å flykte.

• Det var Trygve Lie som beordret Austlid til å droppe et fremskutt sikringsledd, og rykke frem mot tyskerne selv om man verken visste hvor mange de var, hvor de var, eller hadde mannskaper og bevæpning til å drive fremrykksstrid.

Da Austlid forklarte Trygve Lie at han ville sende ut en forpatrulje for å klarere veien, skal Lie ha sagt følgende:

- Det har vi ikke tid til. Dere som tilhører Norges elitekompani, skal være redde for noen forfrosne tyskere, det er for galt. Bare kjør igjennom.

Det var soldaten Sverre Storholt som ble vitne til at Trygve Lie og en annen minister tok kapteinen for seg. De hadde ikke tid til å vente.

Da kapteinen satte seg inn i sin egen bil, smalt han igjen døra og sa til sjåføren: - Dette er sjølmord. Men ordre er ordre.


Og regjeringsfølget, med statsminister Nygaardsvold i spissen, fulgte etter helt til skytingen startet. Blant vitnene er Nygaardsvold selv, som beskriver dramaet i sine dagboknotater som ble publisert i 1982.
 
Stormet stillingen
Da Austlids kompani oppdaget tyskerne ved Hagevollen var situasjonen allerede håpløs. Fallskjermjegere besvarte ilden fra et høydedrag, godt beskyttet av forskansede stillinger. Med en forpatrulje kunne Austlid ha unngått trefningen men nå ble det lille mitraliøsekompaniet holdt i sjakk på et åpent jorde.

Hvis han overga seg, var sjansen stor for at statsministeren og hans nøkkelministere ville bli tatt til fange. Og bare noen kilometer sør satt kongen og ventet på en åpen fluktrute. Takket være lokalhistorikeren fra Stange og en rekke andre støttespillere kan Bjørnar Austlid fortelle barnebarn og oldebarn hva som virkelig skjedde med hans far.

- Far roper på fem-seks frivillige, og stormer frem over et åpent jorde til de kommer i ly under høyden der den tyske stillingen er. Han gir ordre om å sette bajonetten på geværene, og stormer opp den bratte høyden for å ta den tyske stillingen, forteller 80-åringen.

Døde som en helt
- De hadde jo ingen håndgranater. Far hadde bare en pistol. Bare noen få meter fra stillingen blir han truffet at en tysk kule. Der faller han om og dør. De andre får panikk og rømmer. Når resten av kompaniet ser at far faller, gir de opp. Dette var antagelig det eneste stormangrepet norske styrker utførte disse aprildagene. Og han hadde regjeringen rett bak seg, sier Bjørnar Austlid.

Statsminister Nygaardsvold, Trygve Lie og resten av regjeringsfølget rakk å snu og rømme tilbake til Kirkestuen pensjonat. Fem andre nordmenn mistet livet sammen med Austlid i angrepet.

20 år som medaljekandidat

I 1988 ble den sanne historien rundt kaptein Austlid og trefningen på Hagevollen ført i pennen av lokalhistoriker Egil M. Kristiansen, utgitt i Stange Historielags årbok i 1988, og senere i boka «Da tyskara kom» fra 1990.

En av de som ble grepet av historien var den pensjonerte oberstløytnanten Ulmar Wollan (77). Stange-pensjonisten har de siste 19 årene engasjert seg for å få tildelt krigskorset med sverd til Eiliv Austlid.

- Det som grep meg var at hans navn var trukket ned i sølen. Han beskyttet og reddet statsministeren og hans ministre. Han var i spesialtjeneste for regjeringen da han falt. Denne mannen må få oppreisning, sier Wollan til Dagbladet.

Hans utrettelige arbeid har ført til at saken gjentatte ganger har havnet på forsvarsledelsens bord. Men til tross for at forsvarssjefen flere ganger har fremmet saken overfor Forsvarsdepartementet, har saken stoppet opp.

Regjeringene som har vært de siste tiårene har nemlig oppfattet det som at det ble satt strek for nye utdelinger i 1949.

Årelange utredninger
Dette førte til at den kjente jussprofessoren Henning Jakhelln ble trukket inn i saken. Jakhelln har vurdert både statuttene for Krigskorset og og den angivelige streken som ble satt etter den siste tildelingen i 1949.

Professoren har kommet frem til at det ikke finnes juridiske hindringer for å tildele Krigskorset, og at Ausltids gjerninger 15. april oppfyller kravene til nasjonens høyeste utmerkelse.

Også Institutt for forsvarsstudier har utredet historien rundt kaptein Eiliv Austlid på vegne av Forsvarsdepartementet. I 2008 konkluderte forskerne med at kapteinen slett ikke dummet seg ut, men søkte å løse sitt oppdrag og tok vare på regjeringen og sine menn på best mulig måte under ytterst vanskelige forhold.

«Han utviste tapperhet som hadde strategisk betydning», konkluderer instituttet og kjør det klart at det finnes sammenlignbare tilfeller der Krigskorset med sverd er tildelt.

Støttes av forsvarssjefen
Etter at regjeringen nå har åpnet for nye tildelinger, har forsvarssjef Sverre Diesen innstilt kaptein Eiliv Austlid til Krigskorset på nytt overfor Forsvarsdepartementet.

- Forsvarssjefen støtter anbefalingen om å tildele Austlid medaljen. Saken ligger nå til sluttbehandling i Forsvarsdepartementet og vil bli ferdig så snart som mulig i løpet av sommeren, sier forsvarssjefens talskvinne, major Heidi Langvik-Hansen til Dagbladet.

I beslutningen om å åpne for nye tildelinger har regjeringen planer om en ny ordning, der trolig Institutt for forsvarsstudier får i oppgave å ettergå historiene og behandle saker om mulige kandidater før Kongen i statsråd fatter endelig beslutning om tildeling. I Eiliv Austlids tilfelle har instituttet alt gjort dette arbeidet i forbindelse med rapporten de utga i fjor.

Opp til ministeren
Dermed er det nå i praksis opp til Forsvarsministeren og hennes stab å avgjøre om kapteinen som ofret livet 15. april 1940 skal tildeles landets høyeste dekorasjon for innsats i krig. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er godt kjent med Austlid-saken.

- Jeg er kjent med denne saken, og det er klart at den har vært med i tankene når vi nå har besluttet å åpne for at også saker fra Den andre verdenskrig kan vurdere. Dette med bakgrunn i ny informasjon og kunnskap rundt operasjoner og kamphandlinger. Men det er viktig å si at ingen saker er behandlet av departementet ennå. Det er dette vi åpner for nå, sier hun.

- Ja, en viktig faktor i vedtaket er at det i dag finnes ny kunnskap om hendelser under Den andre verdenskrig og frem til i dag. Og det finnes nye metoder å undersøke historien. Det tilsier at det åpnes for tildeling av medaljen for hendelser tilbake i tid, sier forsvarsministeren til Dagbladet.

- Glad at far ikke sviktet
Sønnen Bjørnar Austlid minnes siste gangen han så sin far i live.

- Det var 9. april. Jeg var ti år. Far var veldig tidlig oppe og forsøkte å få tak i sin avdeling på Madlamoen, der han var mobilisert. Han drev veldig med å få forbindelse over telefon, men linjene var kuttet. Derfor reiste han til Terningmoen, og fikk ansvaret for mitraliøsekompaniet der, forteller han.

Han sier han ikke er så opptatt av at faren nå kan bli tildelt Krigskorset. For ham har det viktigste vært å få vite sannheten.

- Jeg er så glad for at jeg i dag vet hva som skjedde, og at han ikke sviktet. Sånn sett vil Krigskorset være en offentlig bekreftelse på dette. Klart, min fars død hadde ingen stor historisk betydning. Men det er en historie om en enkelt manns innsats. Og jeg er glad for at jeg vet det jeg vet i dag, sier 80-åringen til Dagbladet.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør