- Jeg vil unnskylde for at vi rumenere lager så mye problemer for dere nordmenn. Men vi som tigger er ikke tyver. Vi er bare fattige.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SPILLER PÅ FLERE TANGENTER: - Jeg kan ikke dra før jeg har samlet penger til billetten, sier Vasile (52). Han er i Norge sammen med kona Maria (t.v.) og sin 14 år gamle sø nn. Sønnen er bare «på ferie», forteller Vasile, men også 14-åringen står på Aker Brygge og spiller trekkspill på dagtid. I midten står Lenuta (50). Foto: Tomm W. Christiansen
NATT: Rumenerne sover under bruer, ved T-banestasjoner, i parker, på gravlunder og i rundkjøringer. Foto: Tomm W. Christiansen
SAMLER PENGER: Ifølge rumenerne Dagbladet snakket med, driver de med fire ting i Norge: Tiggnig, flaskepanting, spilling, - og tyveri. Foto: Tomm W. Christiansen
Se større kart Oslo
Utenlandske tiggere
• De aller fleste utenlandske tiggerne i Norge kommer fra Romania og tilhører forskjellige sigøynerbefolkninger.
• Romfolket, som er den største gruppen sigøynere, er Europas største minoritet.
• De kom opprinnelig fra Nord-India for 800-1000 år siden
• Romfolket er stadig på reise, men i flere land reiser de nå bare i perioder, enkelte steder ikke i det hele tatt.
• Romfolket, som er den største gruppen sigøynere, er Europas største minoritet.
• De kom opprinnelig fra Nord-India for 800-1000 år siden
• Romfolket er stadig på reise, men i flere land reiser de nå bare i perioder, enkelte steder ikke i det hele tatt.
Slik vil partiene løse tigger-problemene
Ap/Regjeringen:
• Problemet må kartlegges.
• Politiet skal styrkes, og utrykningspolitiet (UP) videreutvikles.
• Politidistriktene må samarbeide bedre, og ved behov bør etterforskningen av større saker sentraliseres.
• Nøkkelpersoner fra norsk politi på studiebesøk til sentrale distrikter i Romania. Politidirektøren til Romania i september.
• Overføring til soning i hjemlandet og kontrollere hver enkelt innsatt med utenlandsk statsborgerskap.
Sosialistisk venstreparti:
• Stiller seg bak regjeringens politikk (se over).
Senterpartiet:
• Har programfestet å gjeninnføre forbud mot tigging.
• Politiet må bruke loven med skjønn og fornuft.
FrP:
• Kommunene må ha rett til å forby tigging.
• Samle kunnskap: Hvordan opererer de?
• Intensivere grensekontrollen og justere bemanningen der.
• Et mer tilstedeværende og aktivt politi.
• Gi Tollvesenet adgang til blålys og utrykning ved behov.
• Tok denne uka initiativ til møte med den rumenske ambassaden.
Høyre:
• Vil skjerpe politivedtektene og gi kommunene mulighet til bortvisning ved aggressiv og sjenerende salgsvirksomhet.
• Mener også at politireserven (vernepliktige under politiets kommando) kan tas i bruk.
• Norge bør sende ut andre signaler til for eksempel Romania, slik at strømmen av personer derfra avtar.
Kristelig folkeparti:
• Vil stemme for et forbud mot tigging, men forutsetningen må være at et slikt forbud kommer sammen med sosialpolitiske tiltak og internasjonal innsats for tiggerne i landene de kommer fra.
• Mener at lokale politidistrikt bør få mulighet til å bortvise aggressive tiggere.
Venstre:
• Vil sette i gang et samordnet politiarbeid for å bruke de lover og regler som allerede finnes på feltet.
• Peker på en klar forskjell på passiv tigging og aggressiv og pågående salg og tigging.
• Mener at de konkrete problemene rundt rumenerne må også ses på som et sosialpolitisk problem i europeisk sammenheng.
• Problemet må kartlegges.
• Politiet skal styrkes, og utrykningspolitiet (UP) videreutvikles.
• Politidistriktene må samarbeide bedre, og ved behov bør etterforskningen av større saker sentraliseres.
• Nøkkelpersoner fra norsk politi på studiebesøk til sentrale distrikter i Romania. Politidirektøren til Romania i september.
• Overføring til soning i hjemlandet og kontrollere hver enkelt innsatt med utenlandsk statsborgerskap.
Sosialistisk venstreparti:
• Stiller seg bak regjeringens politikk (se over).
Senterpartiet:
• Har programfestet å gjeninnføre forbud mot tigging.
• Politiet må bruke loven med skjønn og fornuft.
FrP:
• Kommunene må ha rett til å forby tigging.
• Samle kunnskap: Hvordan opererer de?
• Intensivere grensekontrollen og justere bemanningen der.
• Et mer tilstedeværende og aktivt politi.
• Gi Tollvesenet adgang til blålys og utrykning ved behov.
• Tok denne uka initiativ til møte med den rumenske ambassaden.
Høyre:
• Vil skjerpe politivedtektene og gi kommunene mulighet til bortvisning ved aggressiv og sjenerende salgsvirksomhet.
• Mener også at politireserven (vernepliktige under politiets kommando) kan tas i bruk.
• Norge bør sende ut andre signaler til for eksempel Romania, slik at strømmen av personer derfra avtar.
Kristelig folkeparti:
• Vil stemme for et forbud mot tigging, men forutsetningen må være at et slikt forbud kommer sammen med sosialpolitiske tiltak og internasjonal innsats for tiggerne i landene de kommer fra.
• Mener at lokale politidistrikt bør få mulighet til å bortvise aggressive tiggere.
Venstre:
• Vil sette i gang et samordnet politiarbeid for å bruke de lover og regler som allerede finnes på feltet.
• Peker på en klar forskjell på passiv tigging og aggressiv og pågående salg og tigging.
• Mener at de konkrete problemene rundt rumenerne må også ses på som et sosialpolitisk problem i europeisk sammenheng.
(Dagbladet):
De skrangler med kronestykker i pappkrusene sine, spiller ivrig på sine skeive trekkspill, og blir stadig avslørt i media som naskere og innbruddstyver.
Debatten om de rumenske tiggerne som har inntatt Norge ser ut til å bli en het sak i valgkampen. Mandag gikk Siv Jensen ut og krevde at kommunene får forby tigging.
Dagbladet har denne uka fulgt tiggerne i Oslo, fra tidlig morgen til sein kveld.
- Jeg vil unnskylde for at vi rumenere lager så mye problemer for dere nordmenn. Men vi som tigger er ikke tyver. Vi er bare fattige, sier Calin Lenuta (42).
Mindre enn før
Kvinnen sitter på en papplate ved ei bru på Grønland i Oslo. Klokka nærmer seg 22 tirsdag kveld, og sammen med 10-12 andre har hun slått seg til ro for kvelden. Hun har sittet på Karl Johans gate og tigget hele dagen. Utbyttet er dårlig.
Da rumenerne for alvor begynte å komme til Norge for 3-4 år siden, kunne de regne med flere hundre kroner i koppen i løpet av en dag.
Nå er Calin Lenuta heldig hvis hun greier 50-60 kroner.
- Jeg er likevel veldig takknemlig. Ved hjelp av disse pengene, har mine to barn fullført eksamenene sine hjemme i Romania. Det hadde aldri gått hvis ikke jeg hadde dratt til Norge, hevder Lenuta.
Stygg statistikk
Men velviljen for de rumenske tiggerne, som stort sett er av romfolket, er ikke stor i Norge om dagen.
• 80 prosent av de pågrepne for vinningskriminalitet i Oslo siden mai, har vært rumenske statsborgere.
• Flere av landets politidistrikter har gått ut og bedt folk om ikke å gi rumenske tiggere penger.
• Rumenere topper verstinglista over nasjonaliteter som ikke betaler trafikkbøtene sine i Norge.
• I 2007 ble 85 rumenere tvangsreturnert fra Norge. I fjor steg tallet til 122. Trenden er fortsatt økning.
- Politiet har ingen dekning for å si at alle rumenske tiggere er kriminelle. Men vi påpeker at vi har pågrepet og dømt flere personer som
har drevet med både tigging og vinningskriminalitet, sier Geir Ellefsen, som leder politiets operative spesialenhet som er satt inn i kampen mot vinningskriminaliteten.
Fortvilt og flau
Rumenere står bak 80 prosent av sakene gruppa har avdekket siden mai.
- Vi må være såpass ærlige og si at 80 prosent er et særdeleshøyt tall. Dette er en kjempestor utfordring for politiet, både i Oslo og i resten av landet, sier Ellefsen til Dagbladet.
Han advarer likevel mot å stigmatisere alle rumenere.
- Mange rumenere som bor i Norge har ringt meg og vært fortvilet og flaue på vegne av sine landsmenn, sier Ellefsen.
Ved papplatene på Grønland har tiggerne fått besøk. To syklende politibetjenter står litt rådville og vurderer situasjonen. Rumenerne skuler bort på dem. De vet hva som venter.
- No camping here. OK? sier den ene politimannen.
- Yes, yes, sier rumenerne, og nikker.
Politiet sykler videre. Mediefokuset på at Oslo har blitt en campingplass for sigøynere, har blitt lagt merke til hos ordensmakten.
- I går natt jaget de oss tre ganger, sier Constantin (60), før han og kona tar med seg bæreposen sin og går for å prøve å legge seg et annet sted i nærheten.
Må samle penger
Tiggerne kommer stort sett til Norge med busser fra Romania. Mange får turen til Oslo på krita, men må betale de rundt 150 euroene turen koster på vei hjem. Dermed setter mange seg i gjeld allerede før de kommer til landet, og pengene må tjenes inn før de skal hjem.
- Jeg kan ikke dra før jeg har samlet penger til billetten, sier Vasile (52).
Han er i Norge sammen med kona Maria og sin 14 år gamle sønn. Sønnen er bare «på ferie», forteller Vasile, men også 14-åringen står på Aker Brygge og spiller trekkspill på dagtid.
- Det er bra å være i Norge, sier 14 år gamle Ionut.
En rapport Kirkens Bymisjon skrev i 2007 konkluderer med at de rumenske tiggerne ikke jobber for kriminelle bakmenn, og at tiggerne og de kriminelle bandene tilhører ulike grupper.
Forsker Ada Engebrigtsen ved NOVA har skrevet doktorgrad om grupper av romfolket, og er av samme oppfatning.
- Jeg har ikke studert tiggerne i Norge, men har bodd et år i Romania med romgrupper. Tigging og kriminalitet kan ikke betraktes som samme sak. Mitt inntrykk er at tiggerne og tyvene tilhører ulike grupper, sier Engebrigtsen til Dagbladet.
Provosert av tigging
Hun mener politiet burde vise en klarere kobling mellom tiggere og kriminelle før de advarer mot å gi tiggerne penger.
- Jeg opplever at strømningene i befolkningen er blitt svært negative mot disse tiggerne. Det virker som om mange blir provosert av tiggingen, sier Engebrigtsen.
NOVA-forskeren tror ikke at problemene rundt romfolket har noen enkel løsning.
- Vi nyter godt av arbeidsinnvandringen fra Europa, og dette er en del av pakka. Det skal veldig mye til å bli kvitt tiggerne. De lever under elendige forhold i Romania også, sier hun.
Onsdag ettermiddag ringer telefonen hos Dagbladets journalist. Det er fra politiet.
- Det er en ung rumener som sier at du skal intervjue ham. Stemmer det?
Jeg bekrefter at vi har en avtale med 14-årige Ionut på Aker Brygge.
- Greit. Han spiller trekkspill så stygt at han må flytte seg. Men da kan jeg vente til dere er ferdige, sier politimannen.
Debatten om de rumenske tiggerne som har inntatt Norge ser ut til å bli en het sak i valgkampen. Mandag gikk Siv Jensen ut og krevde at kommunene får forby tigging.
Dagbladet har denne uka fulgt tiggerne i Oslo, fra tidlig morgen til sein kveld.
- Jeg vil unnskylde for at vi rumenere lager så mye problemer for dere nordmenn. Men vi som tigger er ikke tyver. Vi er bare fattige, sier Calin Lenuta (42).
Mindre enn før
Kvinnen sitter på en papplate ved ei bru på Grønland i Oslo. Klokka nærmer seg 22 tirsdag kveld, og sammen med 10-12 andre har hun slått seg til ro for kvelden. Hun har sittet på Karl Johans gate og tigget hele dagen. Utbyttet er dårlig.
Da rumenerne for alvor begynte å komme til Norge for 3-4 år siden, kunne de regne med flere hundre kroner i koppen i løpet av en dag.
Nå er Calin Lenuta heldig hvis hun greier 50-60 kroner.
- Jeg er likevel veldig takknemlig. Ved hjelp av disse pengene, har mine to barn fullført eksamenene sine hjemme i Romania. Det hadde aldri gått hvis ikke jeg hadde dratt til Norge, hevder Lenuta.
Stygg statistikk
Men velviljen for de rumenske tiggerne, som stort sett er av romfolket, er ikke stor i Norge om dagen.
• 80 prosent av de pågrepne for vinningskriminalitet i Oslo siden mai, har vært rumenske statsborgere.
• Flere av landets politidistrikter har gått ut og bedt folk om ikke å gi rumenske tiggere penger.
• Rumenere topper verstinglista over nasjonaliteter som ikke betaler trafikkbøtene sine i Norge.
• I 2007 ble 85 rumenere tvangsreturnert fra Norge. I fjor steg tallet til 122. Trenden er fortsatt økning.
- Politiet har ingen dekning for å si at alle rumenske tiggere er kriminelle. Men vi påpeker at vi har pågrepet og dømt flere personer som
har drevet med både tigging og vinningskriminalitet, sier Geir Ellefsen, som leder politiets operative spesialenhet som er satt inn i kampen mot vinningskriminaliteten.
Fortvilt og flau
Rumenere står bak 80 prosent av sakene gruppa har avdekket siden mai.
- Vi må være såpass ærlige og si at 80 prosent er et særdeleshøyt tall. Dette er en kjempestor utfordring for politiet, både i Oslo og i resten av landet, sier Ellefsen til Dagbladet.
Han advarer likevel mot å stigmatisere alle rumenere.
- Mange rumenere som bor i Norge har ringt meg og vært fortvilet og flaue på vegne av sine landsmenn, sier Ellefsen.
Ved papplatene på Grønland har tiggerne fått besøk. To syklende politibetjenter står litt rådville og vurderer situasjonen. Rumenerne skuler bort på dem. De vet hva som venter.
- No camping here. OK? sier den ene politimannen.
- Yes, yes, sier rumenerne, og nikker.
Politiet sykler videre. Mediefokuset på at Oslo har blitt en campingplass for sigøynere, har blitt lagt merke til hos ordensmakten.
- I går natt jaget de oss tre ganger, sier Constantin (60), før han og kona tar med seg bæreposen sin og går for å prøve å legge seg et annet sted i nærheten.
Må samle penger
Tiggerne kommer stort sett til Norge med busser fra Romania. Mange får turen til Oslo på krita, men må betale de rundt 150 euroene turen koster på vei hjem. Dermed setter mange seg i gjeld allerede før de kommer til landet, og pengene må tjenes inn før de skal hjem.
- Jeg kan ikke dra før jeg har samlet penger til billetten, sier Vasile (52).
Han er i Norge sammen med kona Maria og sin 14 år gamle sønn. Sønnen er bare «på ferie», forteller Vasile, men også 14-åringen står på Aker Brygge og spiller trekkspill på dagtid.
- Det er bra å være i Norge, sier 14 år gamle Ionut.
En rapport Kirkens Bymisjon skrev i 2007 konkluderer med at de rumenske tiggerne ikke jobber for kriminelle bakmenn, og at tiggerne og de kriminelle bandene tilhører ulike grupper.
Forsker Ada Engebrigtsen ved NOVA har skrevet doktorgrad om grupper av romfolket, og er av samme oppfatning.
- Jeg har ikke studert tiggerne i Norge, men har bodd et år i Romania med romgrupper. Tigging og kriminalitet kan ikke betraktes som samme sak. Mitt inntrykk er at tiggerne og tyvene tilhører ulike grupper, sier Engebrigtsen til Dagbladet.
Provosert av tigging
Hun mener politiet burde vise en klarere kobling mellom tiggere og kriminelle før de advarer mot å gi tiggerne penger.
- Jeg opplever at strømningene i befolkningen er blitt svært negative mot disse tiggerne. Det virker som om mange blir provosert av tiggingen, sier Engebrigtsen.
NOVA-forskeren tror ikke at problemene rundt romfolket har noen enkel løsning.
- Vi nyter godt av arbeidsinnvandringen fra Europa, og dette er en del av pakka. Det skal veldig mye til å bli kvitt tiggerne. De lever under elendige forhold i Romania også, sier hun.
Onsdag ettermiddag ringer telefonen hos Dagbladets journalist. Det er fra politiet.
- Det er en ung rumener som sier at du skal intervjue ham. Stemmer det?
Jeg bekrefter at vi har en avtale med 14-årige Ionut på Aker Brygge.
- Greit. Han spiller trekkspill så stygt at han må flytte seg. Men da kan jeg vente til dere er ferdige, sier politimannen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen