BARACK OBAMAS PLAN om å reformere det amerikanske helsevesenet går ikke så bra som han først hadde ventet.

Det kom neppe som en overraskelse at visepresidentkandidat Sarah Palin kaller reformen «ondskapsfull», eller at den ekstremrepublikanske programlederen Rush Limbaugh sammenligner helsereformens logo med et hakekors.

Men nå har også folket blitt stadig mer kritiske til Obamas planlagte helsereform. På folkemøtene som holdes over hele USA for å informere om reformen, har stemningen blitt stadig mer amper. Uker med propaganda fra ulike interesseorganisasjoner har gjort sitt, og det er ikke bare republikanere politiet må kaste ut av møtene.

Påstandene hagler:

- Reformen vil slå beina under den allerede skakkjørte økonomien i landet.

- Reformen er kommunistisk.

- Reformen vil rasjonere medisiner.

- Reformen vil nekte funksjonshemmede barn behandling, mens kjønnsskifteoperasjoner skal bli gratis .

- Reformen vil tvinge eldre til å begå selvmord for å spare penger.

Men hva går reformen egentlig ut på?

IFØLGE PROFESSOR i amerikakunnskap, Ole O. Moen, er Obamas ønskeplan følgende:

1. At helsereformen skal omfatte storparten av dem som ikke har helseforsikring, cirka 47 millioner amerikanere. Dessuten vil mange som er underforsikret få bedre dekning.

2. At den forhindrer at forsikringsselskaper nekter søkere med dårlig helse å tegne forsikring.

3. At en får et offentlig forsikringstilbud, som kan konkurrere med private og virke prisdempende.

4. At den vil senke kostnader ved at leger og sykehus ikke behøver å drive «defensiv medisin» i samme grad som nå, selv om mulighetene for absurde eller overdrevne søksmål også bør begrenses.

Defensiv medisin, som er svært utbredt i USA, er medisinske tiltak som ikke forventes å ha vesentlig innflytelse på pasientenes helse eller sykdom, men som blir iverksatt for å gi legen «ryggdekning» for senere klager eller søksmål. Ikke bare fører dette til en økning av ressursbruken, men pasientene utsettes også for flere bivirkninger.

5. At den kostnadseksplosjonen som ellers vil komme når baby-boom-årgangen 1946 når pensjonsalder i 2011 (og blir medlemmer av «Medicare», det mest kostbare programmet), kan holdes innenfor rimelighetens grenser.

6. At den i motsetning til dagens ordning, ikke er betinget av at du har jobb.

SÅ SPØRS DET BARE om Obama får vedtatt planen sin. En skulle kanskje trodd at i en kongress hvor demokratene har flertall, ville helsereformen bli vedtatt på null komma niks. Men den gang ei.

Moen understreker at det ikke foreligger noe entydig lovforslag fra Kongressen så langt.

- I og med at Obama har overlatt utformingen i stor grad til Kongressen for ikke å gå i Hillary-fellen (utarbeide alt i spesialkomité uten innspill fra så mange og holde kortene tett til brystet), har han mindre kontroll og må «være etter» komiteene hele tiden ved å «sparke dem i rumpa», skriver professor Moen i en epost til Magasinet.

Professor i helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Terje P. Hagen, tror ikke Obama får vedtatt ønskeplanen sin uten drastiske endringer.

- Det er mange fraksjoner i striden om helsereformen, og per i dag er det ikke klart hvordan en eventuell flertallsløsning i Kongressen vil bli. Republikanerne er stort sett i mot, og demokratene strides seg i mellom, både innad i Representantenes hus, innad i Senatet og mellom disse to kamrene. En gruppe som kaller seg «Blue Dog Democrats» er på offensiven — dette er demokrater som er konservative i forhold til økonomisk politikk som er bekymret for utgiftene helsereformen vil medføre, sier Hagen til Magasinet.

- Ifølge Obama gir ikke helsereformen utgiftsøkning de første ti årene. Årsaken er at det i reformpakken også ligger forslag til kutt. Obama vil for eksempel kutte refusjonen til sykehus som må legge inn pasienter på nytt fordi de fikk dårlig behandling første gangen. Slike tiltak kan kanskje få ned utgiftene litt, men det er mange elementer som drar i den andre retningen.

- DET ER VIKTIG å være klar over at for store grupper amerikanere er den eksisterende modellen på mange områder mer sjenerøs enn de modellene vi kjenner fra Europa. De som er ansatte i bedrifter med gode forsikringsordninger har i tillegg til gratis helsetjenester slik vi kjenner dem, også velutviklede screeningprogrammer for for eksempel prostata- eller brystkreft, de har gratis tannbehandling og lave egenandeler for medikamenter. Det sier sitt at General Motors sin helseforsikring står for verdens største etterspørsel etter Viagra, sier Hagen.

Obama har gjentatte ganger uttalt av de som allerede har helseforsikring vil få beholde denne. Mange frykter imidlertid at bedrifter som nå har gode helseforsikringer, kommer til å bytte til det billigere, offentlige forsikringsalternativet dersom dette blir etablert.

- Det grunnleggende problemet i amerikanske helsetjeneste er ikke at 16-17 prosent av amerikanerne står utenfor systemet. Det kan ordnes ved et enkelt kongressvedtak. Det vanskelige problemet er at de som har forsikring, er forsikret i et system som er både overgenerøst og ekstremt kostbart. Det er her det offentlige forsikringsselskapet som Obama har lansert kan komme inn som et korrektiv. Dette vil true de private forsikringsselskapene, og det er her den viktigste striden vil stå, sier Hagen.

FRYKTEN FOR DET OFFENTLIGE er også et stort problem for Obamas helsereform.

- Et av de største anklagepunktene mot reformen er at dette er reinspikka sosialisme, såkalt «socialized medicine», skriver Moen.

De siste månedene har det blitt sendt en rekke reklamekampanjer i både aviser, tv og radio med skrekkhistorier fra Canada og særlig Storbritannia.

Avisa Investor's Business Daily har erklært at fysikeren Stephen Hawking ville vært død om han hadde vært britisk og dermed underlagt det britiske helsevesenet. De har tydeligvis ikke fått med seg at han er brite - og fremdeles i live.

Da Bill og Hillary Clinton forsøkte å få gjennomført en helsereform som skulle gi alle amerikanere helseforsikring i 1993, lanserte forsikringsselskapene en tv-reklame kalt «Harry and Louise» som advarte mot en byråkratisering av helsevesenet.

- Harry and Louise-TV-reklamen var veldig effektiv den gangen, og noe sitter nok igjen fra den gang. Nå er Harry og Louise ombord i Obama-skuta, men særlig deler av forsikringsindustrien kjører en skremselsreklame fra Canada (som har et meget godt system, og som Clinton tok mange ideer fra), med en dame som må dra til USA for å få kreftbehandling og som er oppgitt over kanadisk byråkrati, forklarer Moen. Og tilføyer:

- TV-reklamer går på det emosjonelle, og ofte det irrasjonelle, og utnytter kunnskapsløshet og fordommer.

NÅ REISER BARACK OBAMA RUNDT på folkemøtene for å imøtegå påstander om helsereformen. Da han ankom Portsmouth i New Hampshire i forrige uke, ble han møtt med buing og demonstranter som hadde tegnet Hitler-bart på plakatene av ham.

- Kampen har blitt styggere fordi vi nærmer oss målet, sa Obama til AP på fredag.

Denne måneden har Obamaadministrasjonen også lansert en nettside kalt realitycheck, som imøtegår påstandene som sirkulerer i e-poster, i media og folk imellom. Så gjenstår det å se om Obama klarer å gjøre det verken Truman på 40-tallet, Nixon på 70-tallet eller Bill og Hillary Clinton på 90-tallet klarte å gjøre, nemlig å reformere det amerikanske helsevesenet.

- Reformen er helt vital for hans troverdighet som politisk leder, for sjansene for videre suksess i lovgivningen og, selvfølgelig, gjenvalg. Derfor satser han veldig mye på å få den i land før årsskiftet, og helst før 30. september som er utgangen av budsjettåret, skriver Moen.

- HADDE DU SPURT meg for tre måneder siden, ville jeg ha trodd reformen skulle havarere, men i dag har jeg tro på en løsning. Obama har nedkjempet motstanden blant sine nærmeste rådgivere i Det hvite hus, og det ser ut som om demokratene har bestemt seg for å slåss for reformen, sier Terje P. Hagen.

Søndag kom dessuten signaler fra Det hvite hus om at Obama ikke nødvendigvis vil kreve for et offentlig supplement til de private forsikringsselskapene, så fremt selve forsikringssystemet blir reformert.

Om det holder for skeptikerne i Kongressen, vites ikke.

For deg som lurer: Det er mulig, men langt fra sikkert, at reformen vil slå beina under landets økonomi. Reformen er derimot ikke kommunistisk. Den vil ikke rasjonere medisiner, og funksjonshemmede barn vil få minst like bra behandling som de får i dag. Kjønnsskifteoperasjoner nevnes ikke i lovforslagene. Og, sist men ikke minst, eldre skal ikke tvinges til å ta sitt liv slik flere republikanere hevder. (Flere avkreftelser kan du lese på factcheck.org.)

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.