Små navneskilt på fortauet skal minne om norske jøder som ble myrdet under krigen.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
STOLPESTEINER: Til nå er det satt opp over 19 000 slike stolpesteiner i 430 tyske kommuner, men også i ytterligere sju land i Europa.
FAKTA:
• Over halvparten av de norske jødene bodde i Osloområdet. Det befant seg også jødiske flyktninger med tysk bakgrunn i Norge. Flesteparten av disse ble tatt.
• «Stolpesteiner» er et prosjekt som ble startet av tyske kunstnere midt på 90-tallet. Det blir satt opp en minneplate i fortauet utenfor hus hvor deporterte og myrdede jøder har bodd.
- Bakgrunnen var en henvendelse og et forslag fra den tyske historikeren Raimund Wolfert. Han har arbeidet mye med norske forhold og kjenner landet vårt godt. Da Wolfert var på besøk i museet for et par måneder siden, tok han opp saken. Bare i Tyskland har 430 kommuner til nå blitt med på prosjektet. Det er også satt opp stolpesteiner i sju andre land, opplyser faglig leder Bjarte Bruland.
Positiv kommune
Byrådsleder Erling Lae sier at han «for tiden smaker på ideen».
—Jeg vil foreslå et møte med folkene fra det Jødiske Museet så hurtig som mulig. Fra vår side vil det absolutt være snakk om å møte denne tanken med et åpent sinn, forteller Lae. Byrådslederen føyer til at han personlig ser det som viktig å høre hva overlevende jøder og deres barn måtte mene om saken:
— Vi må passe på at ingen blir såret. Dessuten vil jeg gjerne vite noe om erfaringene fra andre byer.
Mange i Berlin
Raimund Wolfert hadde Bjarte Bruland og Dagbladet med på en omvisning i Berlin sist helg.
I sidegatene til Kurfürstendamm, - der mange jødiske familier hadde sine hjem fram til de ble hentet av myndighetene og deportert til den sikre død i en utryddelsesleir — ligger stolpesteinene foran annen hver bygning.
Den som ser ned, får til stadighet øye på de små messingplatene. Her er navn, fødselsår og dato for deportasjonen inngravert.
Fint for skolene
- Dette har vist seg å være en fin måte å ta historien rett inn i skolen på, sier Raimund Wolfert:
—Lærerne kan bruke lokale stolpesteiner for å verdenshistorien lokal for ungene. De som ble arrestert, deportert og til slutt myrdet — flesteparten i gasskammer — var vanlige mennesker som bodde her i denne gata, i dette nabolaget, akkurat slik vi gjør det i dag. Slikt gir nærhet i undervisningen.
Andre byer
Bjarte Bruland ønsker å starte med et prøveprosjekt.
— Det ville være greit å velge ut en jødisk familie for hver bydel i Oslo. Når stolpesteinene har vært der en stund, har vi også samlet erfaring for hvordan dette skal gjøres. Jeg ønsker meg slike steiner mange steder i hovedstaden — men også ut over i landet; ikke minst i Bergen, Trondheim og Narvik, hvor det bodde spesielt mange jøder, understreker Bruland.



















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen