• Les også om SSBs siste fremskrivning for Norge: Over dobbelt så mange 67-åringer i 2060.

DET BEGYNNER Å BLI FOLKSOMT i 100-årsklubben, meldte nyhetsbyrået AP for noen uker siden, etter at den amerikanske statistikkmyndigheten kom med en ny rapport om verdens aldrende befolkning. Bedre kosthold, helse og medisinsk teknologi gjør at folk lever mye lenger.

Før fantes det nesten ikke hundreåringer, mens verdens hundreåringer nå beregnes til å bli rundt seks millioner mennesker i 2050. Ifølge de siste tallene fra amerikanske Census Bureau finnes det verden over mer enn 340 000 hundreåringer i dag, flesteparten bor i Japan og USA. Andelen hundreåringer forventes å vokse mer enn 20 ganger hurtigere enn raten til totalpopulasjonen innen 2050. Dette gjør hundreåringene og de som er enda eldre til det raskest voksende alderssegmentet.

Sjekk tallene for Norge: Mens det i 1911 var 17 personer på 100 år eller eldre, økte tallet til 50 i 1950. I dag er det 641 på hundre eller eldre (per 1.1.2009), og prognosen for 2060 (SSBs mellomalternativ) er på 7100. I SSBs høyalternativ for 2060 regner de med hele 12 800 hundreåringer og eldre.

SSB kan dermed slå fast at kongen får det travelt med å skrive gratulasjonsbrev til hundreårsjubilanter fremover.

- I 2009 er det rundt 280 som fyller 100 år. I 2060 vil rundt 2800 gjøre det, altså akkurat ti ganger så mange som i dag. Så ikke bare blir det flere over pensjonsalder, men det blir også flere svært gamle i Norge. Dette får konsekvenser, det blir mange flere som ikke klarer seg selv, sier forsker Helge Brunborg i SSB til Dagbladet.no.

Eldrebølgen er blant hovedårsakene til at regjeringen forsøker å reformere pensjonssystemet, og reformen skal tre i kraft i 2011. Hundreåringer vil ha minst 30 år med pensjonisttid bak seg. Det blir enormt dyrt, særlig når de også blir syke og utløser kostnader i helsesystemet.

HVOR LENGE VI ER UNGDOMMER og hva som betraktes som gammelt blir en diskusjon fremover. Medianalderen nærmer seg 50 i mange av de vestlige industrillandene. I 2050 vil halvparten av alle japanere ifølge Census Bureaus estimat være over 55 år. Det er et svært høyt tall.

Median betyr i statistikken at verdien av en variabel (som alder) ligger midt i det statistiske materialet, det vil si at like mange individer i befolkningen har verdier over medianen som under den.

I 2009 er 37,5 år medianalderen i Norge. I 2060 er den beregnet å bli 42 år.

- Norge har ikke fullt så gammel befolkning som andre land. Vi har et realtivt høyt fruktbarhetsnivå, samt innvandring, sier Brunborg.

Men man har sett hvilken vei det går her også i over 100 år. I Norge i 1911 var medianalderen 22,2 år. Den er nesten blitt fordoblet siden.

Medialderen i verdens «eldste» land er som følger: Japan er eldst med 44,4 år, deretter kommer Tyskland med 43,9 år og Italia med 43. De «yngste» landene er Niger med 15 år, Uganda med 15,5, og Kongo med 16,5 år.

- Et sted mellom 20 og 40 er nok idealet, sier Brunborg. Det er en fordel med få barn og få gamle i befolkningen siden mange mennesker må forsørges og det er de yrkesaktive som må gjøre det. 

Estimatet til amerikanske myndigheter innebærer at innen ti år er gått vil gruppa med eldre (over 65 år) i verden slå knockout tallmessig på gruppa med barn (under fem). Det blir første gang i historien det skjer.

I Norge har det skjedd for lengst. I dag har vi 300 000 som er mellom null og fem år, og 680 000 på 65 år og over.

- I 1911 var det 184 000 som var 65 år og over, og det var 284 000 barn under fem år. Da var det nesten femti prosent flere barn enn gamle, sier Brunborg.

DEN SAMME ØKNINGEN AV ANTALL ELDRE ser vi også i utviklingsland. Her øker eldreandelen ofte raskere enn i Vesten og USA. 81 prosent av verdens nettovekst av eldre fra juli 2007 til juli 2008 kom i utviklingsland. I 2008 bodde 62 prosent (313 millioner) av verdens befolkning over 65 år i utviklingsland.

- Som helhet vil utviklingslandene få en eldre befolkning på grunn av synkende fruktbarhet, og eldreandelen vil øke relativt raskere enn i Norge. Denne prosessen går nesten over alt i verden, men i noen land, særlig i det sentrale Afrika, er det fortsatt høy fruktbarhet. Det er et stort spørsmål hvorfor fruktbarheten ikke går ned i land som for eksempel Uganda, mens den har gjort det mange andre land, sier Brunborg.

Europa er imidlertid fortsatt den «eldste» verdensdelen, mens Afrika sør for Sahara er den «yngste.»

I SSBS MEST OPTIMISTIKE FREMTIDSSCENARIO for Norge har de regnet seg fram til at forventet levealder ved fødsel i 2060 blir 90 år for menn og rundt 93 år for kvinner.

Levealderen har endret seg raskt.

I 1870 var det bare én av tre som kunne regne med å bli 70 år i Norge. I 1950 kunne to av tre regne med å bli 70. Med dagens dødelighet (2008) kan 84 prosent regne med å bli over 70 år, ifølge SSB.

ELDREBØLGEN VIL FØRE TIL ENORME endringer i samfunnet. Teknologirådet skriver i et debatthefte om fremtidens alderdom at 68-erne og deres barn vil stille større krav til alderdommen, de er vokst opp med å ha god råd, de har deltatt aktivt i samfunndebatten, har tatt høyere utdanning og hatt god helse.

For tiden står en utstilling på Norsk Teknisk museum i Oslo som tematiserer den nye, teknologiske hverdagen med en aldrende befolkning godt vant med teknologi.

Medisinsk behandling på avstand - telemedisin - er bare en av teknologiene de mener vil bre om seg. Roboter kan også bli mer vanlige i eldreomsorgen. I Japan og Danmark brukes allerede robot-selen «Paro» for å gi stimuli og nærhet i behandlingen av demente. GPS-sensor i skoene til demente nevnes også.

Heldigvis vil flere og flere forbli friske i fremtiden. I dag er en av tre eldre friske frem til de dør.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.