Vaksinert mot svineinfluensa i 1976. Hun vil ikke vaksinere døtrene.
Tips:
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Vaksinering mot svineinfluensa i USA, 1976:
• Over 40 millioner voksne amerikanere ble massevaksinert mot svineinfluensa, etter at en rekrutt døde i Fort Dix, New Jersey.
• Det viste seg at flere døde av vaksinasjonen, enn av svineinfluensa.
• 500 tilfeller av de vaksinerte fikk GBS, og 25 av dem døde av komplikasjoner etter vaksinen.
• Vaksinasjonen ble stanset bare 10 uker etter at linken mellom GBS og vaksinen ble klar, og den amerikanske regjeringen ble tvunget til å betale millioner av dollar i erstatning.
• Svineinfluensaviruset i den nye vaksinen skal være litt annerledes enn 1976-viruset, men det finnes likevel en bekymring over økte tilfeller av GBS i forbindelse med dagens
vaksine.
• Det viste seg at flere døde av vaksinasjonen, enn av svineinfluensa.
• 500 tilfeller av de vaksinerte fikk GBS, og 25 av dem døde av komplikasjoner etter vaksinen.
• Vaksinasjonen ble stanset bare 10 uker etter at linken mellom GBS og vaksinen ble klar, og den amerikanske regjeringen ble tvunget til å betale millioner av dollar i erstatning.
• Svineinfluensaviruset i den nye vaksinen skal være litt annerledes enn 1976-viruset, men det finnes likevel en bekymring over økte tilfeller av GBS i forbindelse med dagens
vaksine.
Guillain-Barrés syndrom (GBS):
• GBS er en sykdom med akutt innsettende vakhet i beina som kan utvikle seg til lammelser. Disse lammelsene kryper ppover i beina, kan ramme kroppen og i verste fall lamme pustemuskulaturen. Sykdommen kan i noen tilfeller også ramme armene og overkroppen.
• I Norge rammes 50-100 mennesker pr. år. Tilstanden kan forekomme i alle aldere, men det er noe økt forekomst i aldersgruppen 15-35 år og blant eldre i alderen 50-75 år.
• Årsaken til sykdommen er en betennelse av nerverøttene i ryggmargen. Hvorfor enkelte får slike betennelser, er ikke kjent. Forskerne har ikke kunnet påvise bakterier eller virus som årsak til lidelsen, men de antar at en form for overreaksjon i immunforsvaret
spiller en viktig rolle.
• En slik reaksjon starter med en harmløs infeksjon forårsaket av et virus eller en
bakterie, eksempelvis en tarminfeksjon (eks. Campylobakterinfeksjon), en luftveisinfeksjon
eller kyssesyken (mononukleose).
Det oppstår så en kryssreaksjon der immunapparatets antistoffer mot
infeksjonen også angriper nervevev (enautoimmun reaksjon) og utløser GBS.
Kilde: Pasienthåndboka
• I Norge rammes 50-100 mennesker pr. år. Tilstanden kan forekomme i alle aldere, men det er noe økt forekomst i aldersgruppen 15-35 år og blant eldre i alderen 50-75 år.
• Årsaken til sykdommen er en betennelse av nerverøttene i ryggmargen. Hvorfor enkelte får slike betennelser, er ikke kjent. Forskerne har ikke kunnet påvise bakterier eller virus som årsak til lidelsen, men de antar at en form for overreaksjon i immunforsvaret
spiller en viktig rolle.
• En slik reaksjon starter med en harmløs infeksjon forårsaket av et virus eller en
bakterie, eksempelvis en tarminfeksjon (eks. Campylobakterinfeksjon), en luftveisinfeksjon
eller kyssesyken (mononukleose).
Det oppstår så en kryssreaksjon der immunapparatets antistoffer mot
infeksjonen også angriper nervevev (enautoimmun reaksjon) og utløser GBS.
Kilde: Pasienthåndboka
Hun er på besøk hos moren Laila Østeby (56) i Mysen med døtrene Anniken (3) og Amalie (7).
Som treåring ble Elisabeth høsten 1976 vaksinert for datidas svineinfluensa. I USA var det igangsatt massevaksinasjon.
Også her i Norge ble en del vaksinert.
— Storesøsteren min skulle vaksineres fordi hun var sterkt plaget av astma. På legekontoret ble det bestemt at også jeg skulle vaksineres, sier Elisabeth.
Gikk fort
Det gikk knappe to uker fra sprøytestikket til den lille jenta ble syk. Etter hvert kunne hun ikke stå på beina.
Hun ble svakere og svakere, forteller Elisabeths mor.
— Jeg mer eller mindre bodde på sykehus i tre år. Levra og milten ble syk av alle medisinene. Jeg fikk blant annet kortison og cellegift, sier Elisabeth.
— Beskjeden var at hun måtte sitte i rullestol resten av livet. Det var grusomt, sier moren.
Aldri påvist
År fulgte med opptrening. I barneskolealder kunne hun gå igjen, på ungdomsskolen ble hun erklært frisk. Men hun må fortsatt ta hensyn til den kroniske bindevevssykdommen Dermatomyositt som ble påvist i sykdomsåra.
Ingen lege har noen gang dokumentert at vaksinen Elisabeth fikk var direkte årsak til sykdommen.
Men familien har aldri vært i tvil.
— Hun var en helt frisk. Så gikk det svært kort tid fra vaksinen til hun begynte å bli syk. Hun klarte ikke gå på do skikkelig, fikk utslett og ubehag med å gå, sier moren.
Elisabeth fikk ikke flere vaksiner som barn. Ennå setter den kroniske sykdommen hun fikk som barn spor i dagliglivet.
Opplevelsen har gjort henne vaksineskeptisk.
— Barna våre fikk den første spedbarnsvaksinen, men ikke MMR som beskytter mot kusma, røde hunder og meslinger.
