ALGHERO (Dagbladet): Vi er hos Mario og Rita på en av de mest kjente bondegårdene på Sardinia som er åpne for turistbesøk.  Den store bondegården Sa Mandra, rett utenfor Alghero satser på bondegårdsturisme.

—Her lager vi alt selv, sier Maria Grazia, datter på gården, og viser fram en enorm mengde pecorinooster på rekke og rad. Sauene som lager melka osten produseres av, står i rommet ved siden av.

Både lokale og turister vil ha en smak av maten på bondegården som bare serverer lokale retter laget av familien sjøl. Her gjelder det å forhåndsbestille.

På grillen
Mor Rita står på kjøkkenet, hun ler og lager pastasaus. Far i huset, Mario, konsentrerer seg om kveldens hovedrett, helstekt smågris. Han går til og fra det åpne ildstedet inne i huset. Mest til. Grilling er en kunst.

Sønn Michele er opptatt med å steke noe som likner veldig på norske flatbrød. Men smaker salt. Og godt.

På tunet spiller barnebarn Benjamin fotball mens bordene dekkes. Maria Grazia tar oss gjestfritt med på en omvisningsrunde på den store gården.

Mes hester, sauefjøs, enotek og lekeområder der barn kan lære om livet på landsbygda. Tre overnattingsrom er det også blitt plass til på bondegården. Det er så rent og ryddig overalt, vi kunne satt oss ned i sauefjøset og spist.

Men det skal vi ikke. Definitivt. Vi prøver å unngå å spise oss mette på de flatbrødene og den gårdsproduserte skinka som serveres mens vi venter på middagen. Med sardinsk vin til.

Rikt bord
Store bord er dekket på: Langbord for turistene fra Alghero. Småbord for de lokale som ankommer enda seinere, for et måltid på sardinsk vis. Det vil si mye og lenge.

Forretter kalles antipasti, og er en viktig del av et italiensk måltid; Grillede auberginer. Fersk ricottaost med lavendelhonning. Pecorinoost med blomstersmak! Ostekrem med timian. Mer ricotta, med tomat og grønn saus.

Vi begynner å bli mette. Det kommer mer: Salamipølse. Skinke. Gryterett med svinefilet. Noe som kalles piedini in agliata. Det både høres godt ut og smaker godt til vi får vite hva det er: Griseføtter i hvitløksaus.
Og dette var bare forrettene.

Så er det klar for primi piatti, første rett. Det er gjerne en pasta, på italiensk vis. Maria Grazia serverer to pastaretter. Ravioli med sju urter og safran. Makaroni med kalvekjøtt i villsvinsaus.

Helstekt smågris
Mario kommer inn med kveldens hovedrett. Helstekt smågris. Ferske grønnsaker, plukket ute på jordet. I tillegg får vi lammekjøtt med olivenolje og saus.

Så kommer småkakene og kaffen på bordet. Typisk søte småkaker med følge av sitronlikøren limoncello. Ikke tale om at vi orker mer. Det har gått fire timer. Vi mener vi har spist oss gjennom hele Sardinia.

Men det er bare et lite utvalg av det vi lager her på gården, avslutter Maria Grazia.


MER BONDEGÅRDSTURISME

Agriturismo er relativt nytt på Sardinia, sier Herdis Gurigard, som har skrevet boka Eksotiske Sardinia.

— Etterhvert har mange oppdaget at bondegårdsturisme kan være en god inntektskilde. Tilbudet øker hvert år, sier Herdis som reiste øye på kryss og tvers i over ti år før boka ble til.

—Det er viktig å merke seg at til forskjell fra resten av Italia, der agriturismo nesten alltid inkluderer overnatting, varierer dette mer på Sardinia. Noen kjører full pakke, med pensjon og overnatting, utflukter til fots eller på hesteryggen. Mens andre tilbyr et kulinarisk måltid.

Mange smaker

Det sardinske kjøkkenet kjennetegnes av enkle, men rene og smakfulle råvarer, forteller den norske forfatteren.

—Sardinia har i store deler av sin historie vært en fattig øy. Folk har lært seg å utnytte råvarene og bruke de smakstilsettinger som finnes i naturen. Enhver sardinsk kokk har alltid olivenolje, basilikum hvitløk ved sin side. Rosmarin, timian, basilikum vokser i naturen.

Selv om sauen er den viktigste leverandøren av melk, kjøtt og ull, er det porcheddu, stekt smågris som er hovedretten ved enhver festmiddag. Kjøttet dekkes av mynteblader, rosmarin, salvie og salt. Deretter stekes grisen hel, forteller Herdis Gurigard.

Lam (agnello) regnes også som et høydepunkt i en sardinsk middag.

— Villsvin (cinghiale) er også en lekkerbisken som bare må prøves, a slutter Herdis.

Prøv lokale retter

— Hver eneste landsby på Sardinia har sin lokale retter, forteller Eros Codinas, som bor i Norge, men kommer fra Castelsardo.

— Fiskesuppe med hummer er typisk for hjembyen min. Prøv også hjemmelaget gnoccetti (potetpasta) på sardinsk vis.
Se også den gamle borgen,  elefantsteinen, og kirka Tergu, om du kommer innom Castelsardo, tipser Eros Codinas.