Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Steinar Westin nedenfor.

kapasitet

SV's Audun Lysbakken hevder at private løsninger bare vil bety at leger og sykepleier flyttes over fra det offentlige til det private. Dette innebærer at knappheten og køene fortsatt blir et problem.
Er det mangel på medisinsk personale eller budsjettet som gjør at det blir helsekøer? Vil helsekøene gå ned dersom flere kjøper forsikring og dermed frigjør plass i det offentlige?
Innsendt av: Hanne Dypdahl

Tror Lysbakken langt på vei har rett. Vi får andre mekanismer som bestemmer hvem som kommer først til behandling: Lommeboka.


Steinar Westin
 

Helsekø

Renne regjeringen har nesten doblet helsebudsjettet, men ventelistene er øket med 65000. Regjeringen nekter å utnytte den private kapasiteten. Er du enig i denne poiltikken?
Innsendt av: Dag Egil Kristoffersen

Det er så mange årsaker til at trykket mot helsetjenesten øker, ikke bare "denne politikken". Noe har med befolkningens alderssamensetning å gjøre. Noe er ny teknologi, f.eks. alle de pasientene som dyktige kirurger nå kan reparere. Noe er også økte forventninger om at alle slags plager skal bli borte - straks.
Personlig er jeg bekymret for at helsetjenesten ledes til å gjøre for mange slags dyre undersøkelser, uten at folk egentlig blir så mye friskere av det. Her bidrar nettopp den private helsetjenesten, og de private helsforsikringene, til å drive opp et større "marked". (MR for alle vonde skuldre, rygger og knær i morgen den dag...etc)

Steinar Westin
 

Uriktig påstand

Du sier at folk kjøper seg "forbi" helsekøen. Men i en helseforsikring så kjøper man tilgang til et privat alternativ, dermed trer man ut av offentlig helsekø, og gir i praksis sin plass til vedkommende bak seg i køen. Hva mener du om dette?
Innsendt av: Maren

Jeg tror jeg har svart på dette før: Hvis vi bygger opp en større privat helsetjeneste ved siden av den offentlige, vil den over tid trekke både personell og ressurser fra den offentlige helsetjenesten. I utlandet snakker man om "fløteskumming", når private klinikker tar de pasientene som lønner seg best, og dermed får gode resultater. Så kan det offentlige sitte igjen med de vanskelige og sammensatte lidelsene, og etter hvert pådra seg rykte om å være mindre effektive.
Nei - jeg tror ikke på at man kan kjøpe mange fram i køen, uten at noen dermed kommer lenger bak. Men utfordringen er å korte ventetiden, for alle!


Steinar Westin
 

likhetsprinsippet

Tror du ikke at det offentlige vil skjerpe sine leveranser når de møter konkurranse fra det private. Slik det er i dag får vel offentlige sykehus tildelt ekstrabevilgninger som følge av sine ordrereserver, nemlig helsekøen?
Innsendt av: Steinar

Kanskje det.
Men konkurranse i dette med å yte faglig god helsetjeneste er vanskeligere enn de fleste tror. Markedet fungerer dårlig (markedssvikt - heter det visst blant økonomer), når den som er syk
- ikke kan vite helt sikkert hva han/hun trenger,
- ikke har kompetanse til å vurdere hva som er godt og hva som er dårlig (jeg kan som lege også selge sand i Sahara, hvis jeg virkelig ville tjene penger...)
- og dertil ofte er for syk og redd til å være noen sterk og god markedsaktør.

Derfor mener jeg at markedet stort sett skal holde seg unna helsetjenesten. Også fordi det ødelegger det språket vi bør bruke når vi i helsetjenesten omgås syke. Vi driver ikke med leveranser, og vi har ikke ordrereserver.



Steinar Westin
 

Barnebarn

Foreldrene til mine barnebarn strever som alle småbarnsforeldre gjør, med boligkostnader, barnehagebetaling + alle andre nødvendig kostnader for å leve et "normalt" liv. De har tegnet egne forsikringer på ungene, i tilfelle noe skulle skje med dem. Synes du dette er nødvendige forsikringer???
Innsendt av: Bestemor

Hvis det dreier seg om ulykkes- eller invalideforsikringer for barn, synes jeg det er OK (selv om det der også er mye med liten skrift). Helseforsikring (behandlingsforsikring) trenger de ikke i dagens Norge.
For barn (opp til 12 år) er det ikke engang noe å betale, altså ingen egenandeler for legebesøk eller blåresept-medisiner. (Slik skulle det også vært for ungdom...)

Steinar Westin
 

Helseforsikring gjennom jobb

Hei.

En kollega av meg ventet i 1 år for en opperasjon gjennom det offentlige for en kneskade. Da han begynte å jobbe i en bedrift med helseforsikring tok det 14 dager så var det ordnet på privat klinikk. Vil påstå at dette er bare en av gode grunner til å tegne en slik forsikring. Kortere ventetid. Uenig?
Innsendt av: Martin

Hvis det virkelig dreide seg om en skade som kunne repareres gjennom et kirurgisk inngrep, skjønner jeg ikke at noen har oversett den offentlige "Raskere tilbake"-ordningen, som gjelder for alle yrkesaktive, enten de har helseforsikring eller ikke.
Men selvsagt er det bra om slike helseforsikringer kan komme til nytte på den måten du beskriver. Problemet er at vi - og politikere - har overdrevne forestillinger om hvor ofte dette skjer. Effekten på kortere sykefravær har vært vanskelig å måle.

Steinar Westin
 

Stolte?

Professor Westin påstår at de fleste av oss er stolte av det offentlige helsevesenet. Det er stikk i strid med min egen, min families, mine kolleger og venners erfaring og jeg skulle gjerne vite hvilket empirisk belegg han har for sin påstand, dvs. hvilke undersøkelser utført av hvem og når konkluderer med at de fleste av oss er stolte av det offentlige helsevesenet?

Helsevesenet er av og for samfunnseliten som Westin tilhører og er direkte fiendtlig overfor de svake.
Innsendt av: Sverre

Her tror jeg du må se deg litt mer rundt i verden - og bakover i historien - for å få justert perspektivet...
I svært mange land rundt om i verden, også i nokså rike land i Latin-Amerika, f.eks (og i USA, selvsagt), er det lite av helsetjeneste for de fattige, som stort sett også er mest syke. Derfor er det så viktig å ha en helsetjeneste som yter hjelp etter medisinske behov, og ikke etter tykkelsen på lommeboka.
Jeg synes det er litt leit at vi - folk flest i dag - ikke lenger forstår hvilket storslagne prosjekt det var under og etter Den annen verdenskrig, å sikre at alle skulle få lik rett til helsetjeneste og utdanning. Samt sosial trygghet med pensjoner og slikt - for alle. Iblant snakker vi om dette som "den store sosiale kontrakten" - at overklassen og de rike gjennom høyere skatter og overføringer gikk med på å skape et samfunn med større sosial rettferdighet enn det klassesamfunnet vi hadde før krigen, der fattigfolk stort sett ikke hadde råd til medisinsk behandling i det hele tatt. Ikke fikk de utdanning heller.
Solidaritet, het det, da fagforeninger og politisk trykk nedenfra greide å drive fram de velferdsordningene vi har i dag. Når det likevel knirker (det gjorde det sannelig før også!), er det noen som tror at det blir bedre og mer rettferdig om vi bare slipper markedet og private forsikringer til.
Det er feil. Markedet liker ulikhet, og kan knapt stave ordet solidaritet. Slipper vi markedet og private aktører til i stort omfang i helsetjenesten, får vi helt sikkert et mer klassedelt helsevesen. Punktum.


Steinar Westin
 

Blander begreper

Overskriften er "Bør vi forsikre oss selv og barna" - artikkelen handler om helsevesenet.

Jeg kan ikke se at dette nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre. Jeg har f.eks. forsikret både meg selv og barna mine mot å bli uføre, da det offentlige trygdesystemet ikke tilbyr fullgod dekning. Men inntil jeg eventuelt blir ufør, overlater jeg til det offentlige helsevesenet å forsøke å unngå at jeg blir det.
Innsendt av: Exrot

Ja - jeg prøver stadig å sortere dette med ulike typer forsikring. Men forsikringsselskapene har greid å sause det sammen. De lykkes når de bare trykker på knappen "alt for barna".

Steinar Westin
 

Hei!

Hva vil egentlig skje med helsetilbudene i Norge hvis Frp vinner valget? Jeg har hørt noe om at du ikke før lønn de første dagene hvis du sykemeldes, er det sant?
Blir det som i Amerika? Der folk dør fordi de ikke har sykeforsikring.

Hvis dette er tilfellet håper jeg noen kan opplyse oss om dette før valget, for det er faktisk litt skummelt.
Innsendt av: Sara Aurora

Såvidt jeg vet har Fremskrittspartiet programfestet kutt i sykelønnsordningen. Hva de vil gjøre med helsetjenesten er mere uklart. Men jeg blir urolig når jeg hører at de snakker om helsetjenester som varer i et marked, der folk skal shoppe omkring både i det offentlige og det private, som om det dreier seg om varer i et supermarked. Det kommer til å bli rådyrt! - med masse byråkrati og dobbeltarbeid, når alle skal sende pasient-journaler og regninger til hverandre. Dessuten blir medisinsk behandling bedre av kontinuitet, at sykehus/lege og pasient kjenner hverandre. Men at det kan bli så ille som i USA, at folk dør fordi de ikke har sykeforsikring, det tror jeg ikke Frp vil tillate!

Steinar Westin
 

Hei

Spørsmålet mitt har egentlig ikke noe med dagens tema å gjøre, men jeg håper du kan svare allikevel. Jeg har lett og lett etter en artikkel du har skrevet tidligere (tror det var i Adressa) om familiesituasjonen i dag i forhold til i "gamle dager". Det stod noe om at foreldrenes arbeidsdag i dag var 16 timer, mot tidligere 8, og hvordan dette påvirket både de voksne og barna i familien. Denne artikkelen gjorde dypt inntrykk på meg, og jeg skulle så gjerne ha lest den igjen.
Innsendt av: Randi

Lei for det
- men dette må vi nok ta utenom denne debatten!

Steinar Westin
 

Summen av leger er vel lik?

Er ikke litt av problemet at jo flere som behandles privat, jo færre leger er det til å ta unna den offentlige helsekøen? Vi har vel ikke uendelig mange leger her til lands? Da forsvinner jo argumentet (som mange bruker) om at det private avlaster det offentlige.
Innsendt av: Frodo

Nettopp!
- riktig nok kan man friste leger og sykepleiere til en del mere overtid. Men det bør man heller prøve å få til innenfor rammen av den offentlige helsetjenesten, der alle kan få hjelp uavhengig av lommmeboka (som Gudmund Hernes forresten gjorde i sin tid som helseminister).

Steinar Westin
 

Helsevesen i verdensklasse

Hei,
var innlagt på St.Olavs sykehus i fjor og var heldig og fikk ligge på den nyeste avdelingen med enerom, fantastisk pleie og med leger som gjorde sitt ytterste for å hjelpe meg. Jeg ble meget imponert over den standard norsk helsevesen har på sitt beste, og som er tilgjengelig for alle på lik linje uansett rikdom og sosial status. Jeg er klar over at standarden i norsk helsevesen varierer, men vi er faktisk temmelig mange som er godt fornøyd med norsk helsevesen. Er ikke dette vel verdt å ta vare på slik at vi unngår forsikringsselskapenes råkjør slik det foregår i USA ? Et annet faktum er vel også at ikke alle av oss får tegne forsikring av medisinske årsaker.
Innsendt av: fornøyd pasient

Fint å få en slik melding
- som jeg kan underskrive. Også som fastlege, for jeg får mange pasienter tilbake etter undersøkelser eller opphold på St Olav. De alle fleste er kjempefornøyde. Og som jeg skrev - litt forbauset over at de blir tatt så godt hånd om, for i avisene har de bare lest om kriser og elendighet.
Et helsevesen som skulle baserer seg på private helseforsikringer, ville selvsagt prøve å unngå de sykeste. De er det mest arbeid med, og minst å tjene på. Allerede nå erfarer jeg hvordan forsikringsselskapene ber meg, som fastlege, om legeopplysninger for pasienter når de søker forsikringer. De med alvorlige helseplager får ofte ikke forsikring, eller de må betale høye premier. Jeg vet ikke om folk flest er klar over at det slik det fungerer når det skal tjenes penger på helse i et fritt marked.

Steinar Westin
 

Unødvendige forsikringer?

Jeg har nå studert i 4 år og har ett år til med studie igjen. Hvis jeg blir ufør i en ulykke nå, vil jeg leve som ca. minstetrygdet resten av livet mitt. Er det ikke da fornuftig at jeg har tegnet en forsikring som garanterer tillegg på mener å huske det er 1G hvert eneste år utover det jeg mottar fra folketryden?

For øvrig har jeg også en akuttsykdom forsikring som utbetaler 500 000 kroner som fritt kan brukes ved alvorlig akutt sykdom. F.eks for å kunne gjennomføre en operasjon i utlandet, eller kunne tilrettelegge hjemmet.

Disse to forsikringen koster meg ca. 1500 i året.
Jeg har faktisk regnet ganske mye på konsekvensen av dette og funnet ut at det for meg ikke er spesielt mye jeg kan få tilbake fra staten ved uføre eller meget alvorlig sykdom.
Synes det er helt riktig at det stilles spørsmål rundt hvilke rettigheter, utbetalinger og muligheter man har i det norske helsevesenet. Ja det er relativt bra og det funger i gjennomsnitt godt, men det gjelder ikke alltid og vi betaler relativt mye over skatteseddelen for å ha det slik. Det skal nevnes at jeg jobber relativt mye ved siden av studiene men det hjelper lite på ev. utbetalinger og trygd hvis man blir syk/ufør i tidlig alder.
Mener du at dette er unødvendig?
Innsendt av: Jonas

Gode poenger,
- men jeg synes du blander sammen behovet for inntektssikring ved sykdom og uførhet (som jeg altså mener kan være en god idé), med det vi nå diskuterer: behandlingsforsikringer, som kan bidra til at vi på nytt får et klassedelt helsevesen (som forresten er det vanlige rundt om i verden - det er snart bare her i Norden og Nord-Europa at alle borgere kan regne med å få god og tilnærmet likeverdig hjelp ved sykdom, uavhengig av betalingsevne. Et slikt helsevesen tror jeg folk flest egentlig vil ha, men det er snart en utryddingstruet art i markedets tidsalder!).

Steinar Westin
 

Staten ligger til grunn for økt "klasseskille"

Hvordan kan du 'nekte' folk å dra til private klinikker når de offentlige helsevesenet bare blir dårligere og dårligere?? Er ikke det nettopp pga et dårlig offentlig helsevesen at de private klinikkene har så stor pågang?? Og i den forstanden har staten seg selv å takke for denne situasjonen; det er staten med sin trangsynte fokus på statlige ordninger som har ironisk nok forårsaket dette "klasseskillet". Det snur de helt på hodet, du. Det at folk kjøper helseforsikring er en følge - ikke en årsak.
Innsendt av: Gert

Vel - brukerundersøkelser viser at tilfredsheten med den offentlige helsetjenesten har vært økende i det samme tidsrommet der salget av helseforsikringer har økt så sterkt. Så noen kollektiv folkelig misnøye er det neppe som har skapt dette nye markedet.
Men kanskje bidrar pressen til en stadig elendighetsbeskrivelse av helsevesenet? Mange av disse historiene er triste, og selvsagt knirker det iblant (for ofte, synes jeg) i den helsetjenesten vi har. Men jeg tror altså ikke det blir bedre om vi lager oss ordninger der de rikeste og friskeste får raskest og (kanskje) best behandling.

Steinar Westin
 

Nødvendig

Det er skummelt at Du og mange andre fremstiller det norske helsevesenet som så bra at man ikke trenger å forsikre seg. Hele tiden hører vi om folk som kjemper og kjemper og slåss mot helsevesenet for å få den behandingen man tilsynelatende har krav på. Til slutt kanskje de får den, men dat har det gått så lang tid at man er helt utkjørt både psykisk og fysisk. Er det slik det skal være? Selvsagt ikke.

Slik jeg ser det er det i dag galskap å ikke forsikre barna sine. Hvis det skulle skje en ulykke hvor barna blir invalidisert får man for det første kun det mest nødvendige fra staten. For at barnet skal få den lisvkvaliteten det trenger etter en ulykke er det 100% nødvendig med en forsikring som sørger for at de pårørende ikke trenger å snu på krona for å få bygget om huset og tilpasset hverdagen til barna.

Det er heller ikke snakk om å prioritere de rikeste. Å forsikre seg i dag er en prioritering for de fleste, og det er fullt mulig for de aller aller fleste å ha gode forsikringer.

Når man ser hva de rødgrønne har prestert med tanke på de fattige (fattigdommen har økt de siste 4 år) hvordan i all verden skal man da forvente at man får et helsevesen som tar vare på alle?
Innsendt av: Tiger Jack

Mange kommentarer, og mye har jeg svart på ovenfor.
Men til dette med barn: Jeg tegnet også i sin tid ulykkes- og invalideforsikring for mine barn. Kostet ikke mye, og - som du skriver - hvis ulykken virkelig er ute og de blir skadet eller uføre, må det være fint at de får noe mer å leve av enn uførepensjonen. Det er ikke den slags forsikring jeg hisser meg opp over, tvert imot. Det er at selskapene baker inn en behandlingsforsikring i tillegg, under påstander om at barn i Norge ikke tas hånd om av den offentlige helsetjenesten når de blir syke. Den slags markedsføring burde Forbrukerombudet ta seg av... her utnytter de foreldres gode omsorg for sine barn.

Steinar Westin
 

Hvorfor vokser private alternativ

Når så mange velger å kjøpe private helseforsikringer, er det et tegn på at det offentlige elektive tilbudet ikke er godt nok. Jeg tror derfor at et privat alternativ, kan være et sunt korrektiv for det offentlige helsevesen både i forhold til behandlingstid, fleksibilitet når behandlingen skjer og service.

Dessuten vil en annen rykke frem i den offentlige helsekøen, hvis jeg velger privat behandling.

Hvordan kan du argumentere med at dette ikke er god samfunnsøkonomi?
Innsendt av: Johnny Ravn

Det er mulig at man kan flytte noen fram i køen uten at andre dermed kommer lenger bak. Men jeg tror det ikke.

Steinar Westin
 

rapport?

Hvordan er det mulig å kalle dette en rapport?
Det er ikke mer en synsing og dårlig skjult propaganda på bestilling fra de rødgrønne.

Nei på tide å kalle "en stol for en stol", vrøvl og tøvprat.
Innsendt av: Sachin

Det er jeg faktisk uenig i. Jeg fikk lese utkastet til denne rapporten, med de data som Magnus Marsdal & co hadde samlet og analysert, før jeg svarte ja til å skrive et forord. Jeg var mektig imponert over grundigheten og etterretteligheten i det de hadde skrevet. Selv en pirkete professor hadde ikke mye å tilføye!
Og ettersom det er noe av mitt faglige program, også som leder for "Ekspertgruppe - sosiale ulikheter i helse", å bidra til at de sosiale helseulikhetene her til lands blir mindre, eller i hvert fall ikke større, synes jeg det var hyggelig å bli spurt om å bidra med et forord. Ingen andre har greid å belyse denne saken så bra som i denne rapporten.
Ellers kan jeg tilføye at det faktisk var Dagfinn Høybråten som helseminister i Bondevikregjeringen som for alvor satte dette med sosiale helseulikheter på dagsorden, gjennom Folkehelsemeldingen "Flere gode leveår for alle". Prinsippene er det bred enighet om, på tvers av partier.

Steinar Westin
 

behandlingsforsikring til barn?

hei,

Vi har tegnet vanlig barneforsikring på vår 2 år gamle sønn. Da fikk vi samtidig tilbud om å tegne behandlingsforsikring på han. Jeg har selv en slik forsikring og har faktisk fått brukt for den til noe det norske helsevesen ikke ville dekket.
Men er det egentlig nødvendig å ha behandlingsforsikring på barn?
Innsendt av: Mor som lurer

Jeg har tidligere skrevet at å kjøpe helseforsikringer til barn er som å kjøpe sand i Sahara. Barns sykdom har svært høy prioritet i det norske helsevesen, og som fastlege er det svært sjelden jeg har problemer med å få henvist barn til den behandlingen jeg mener de trenger, uten særlig venting. Ett unntak er kanskje dette med mistanke om allergier, høysnue etc, som det er relativt mye av i denne alderen. Og også omdiskutert hvor omfattende undersøkelser vi skal sette igang. Mange tror at problemet er løst bare de kommer seg til spesialist. Så enkelt er et oftest ikke.
Derfor tror jeg det må være svært billig for selskapene å legge inn en ekstra helseforsikring for barn, når de kombinerer det med ulykkes- og uføreforsikringer (som jeg ellers har stor sans for). Problemet er at selskapene rekrutterer en liten hær av fremtidige forbrukere, som senere vil etterspørre noe "ekstra for meg". Etter hvert blir det som å tro at alle ser bedre om de på første rad reiser seg.

Steinar Westin
 

Stolt?

Hvordan kan man være stolt og bekjent av et helsevesen som har unødvendige lange køer og som tydeligvis ikke fungerer optimalt? Det forbauser meg også at du referer til likhetsprinsippet, når en slik holdning går på bekostning av menneskeverd. Skal vi alle lide i helsekøene fordi byrokratene og sosialistene skal få viljen sin. Nei helsekøene kan vi få bukt med gjennom å privatisere deler av helsetjenestene.



Innsendt av: Ola Nordmann

Dette med helsekøer er en rar sak. Når statistikken sier noe sånt som 70 ventedøgn i gjennomsnitt, tror mange at det er slik for alle.
Sannheten er jo at vi, både fastleger og sykehusenes folk, hele tiden vurderer grad av hast, slik at en masse helseproblemer tas straks, eller med svært korte ventetider. Noe haster faktisk ikke - tenk for eksempel på at du "står i kø" for time hos tannlegen. Ville noen finne på å summere opp disse tidsrommene til "tannhelsekøer"?

Steinar Westin
 

Skatt og helse

Jeg betaler masse skatt, er det ikke slik at det skal dekke helsen min her i Norge?
Innsendt av: Rex

Jo,
- det er vel blant annet dette skatten og folketrygdavgiften skal gå til. Men nordmenn flest aner ikke hvor dyrt det ville være om de skulle dekke seg helt og fullt med en egen helseforsikring (som i USA) for det som nå dekkes av det offentlige (se svar ovenfor). Vi får faktisk mye helsetjeneste igjen for denne skatten her til lands - selv om få av oss aner når vi virkelig kan få bruk for den.

Steinar Westin
 

Å velge privat er med på å avlaste det offentlige?

Heisann.
Noen velger å kjøpe helseforsikring for å sikre seg privat behandling, og dermed sno seg unna den offentlige helsekøen.

Da vil jo dette frigjøre ressurser i det offentlige, slik at vi andre som velger offentlig behandling får det raskere?

Eller er jeg helt på bærtur?
Innsendt av: Finnyboy

Tja - bærtur eller ikke...
det er nå engang slik at vi i dette landet har en begrenset tilgang på ressurser og helsepersonell. Tror du det blir så mye bedre dersom vi bruker penger og sosial status til å prioritere?
Men utfordringen er jo selvsagt å gjøre den offentlige helsetjensten så god at ikke folk behøver å føle seg oversett når de er redde for sykdom.
Så er det en sak vi ikke har snakket så mye om: Jo mer vi lager av private helsetjenester, i et marked, desto mer vil vi se av overbehandling og unødvendige undersøkelser. Det er dette vi kaller "medikalisering", og det bidrar sterkt til å drive de samlede kostnader for helsetjenesten oppover. Å selge helsetjenester i et marked er som "å selge strikk i meter", som de sier på Sunnmøre.

Steinar Westin
 

Mannen får ikke forsikring - hva gjør vi?

Jeg har livsforsikring- Nå er jeg redd at dersom noe skjer med mannen vil vi ikke kunne beholde huset. Han har en kronisk sykdom og var i tilleggg akutt syk av en annen sykdom en tid tilbake. Begge deler hindrer nok han i å få forsikring.

Har selvfølgelig ulykkesforsikring.

Er det noen forsikringer som ikke krever helseattest?
Innsendt av: Eva

Dette blir litt teknisk å svare på. Men de er typisk at den som er alvorlig syk ikke får tegnet private helseforsikringer. Det er her den offentlige helsetjenesten har et slikt strålende godt program: alle borgere slipper til med lik rett til behandling, uansett medfødte lyter eller senere sykdommer. Til og med de som lever usunt og kjører for fort, om det så er i fylla. Og slik bør det være. Ingen privat helseforsikring kan leve opp til det.

Steinar Westin
 

frivillig å betale 2 ganger.

Hvorfor mener du at man ikke skal kunne bruke egne penger på en helseforsikring som betaler deg ut av en helsekø skapt av staten, som ikke klarer å levere et produkt man allerede betaler for over skatteseddelen?
Det er ingen som vil betale for en tjeneste 2 ganger frivillig, men med helsesystemet i Norge i dag må man. Jeg har selv vært i nær kontakt med dette systemet og skal aldri på et offentlig sykehus igjen med mindre de kan levere og tydlligvis er det mange som er enige med meg.
Innsendt av: Pete

Tja
- betalt to ganger? Så enkelt er det nok ikke. Sjekk hva en amerikaner betaler i årlig premie for sin helseforsikring. Tror det er i nivå 60 og 100 tusen, per år. Ingen av de private helseforsikringene er i nærheten av å dekke det som forventes av det offentlige. Når det blir alvor, må det offentlige tre til i alle fall, også for dem som har tegnet helseforsikring.
Ellers er det ingen overraskelse at det er noen - som deg - som ikke har gode erfaringer med den offentlige helsetjenesten. Og det er leit. Og sikker noe noen burde lære av. Men det er faktisk ikke tegn til noen økende misnøye med den offentlige helsetjenesten, sett under ett. Mer vanlig er det å høre at pasienter som har vært innom er forbauset over hvor bra den fungerer. Særlig fordi de har lest så mye om hvor elendig den visstnok skal være (og det bildet bidrar også de private forskringsselskapene til.)

Steinar Westin
 

Hvem er aktørene?

I USA har forsikringsgigantenes inntjeninger økt med over 400% fra 2001 til 2007, samtidig med at andelen utbetalinger til folk flest er sunket. Hvilke av de amerikanske forsikringselskapene finner vi igjen i norge? Og hvor like er de vi har her egentlig med dem man finner der borte?

Vil vi få amerikanske tilstander til sist, dvs. at det offentlig helsetilbudet blir borte helt borte? Hvilke politiske partier vil ha det slik, og hvordan vil de gå frem for å få det til?
Innsendt av: Darren

Obama er befriende frekk of frittalende når han omtaler de private forsikringsselskapenes rolle i USA. De vil beholde sitt marked og soboterer helsereformen, samtidig som de sliter med økende byråkrati og - som du skriver - uanstendige profitter. Det er åpenbart ikke deres bekymring at 47 millioner amerikanere ikke får annet enn medisinsk nødhjelp. Se om du kan taste deg inn på Obamas tale til kongressen om denne saken nylig, publisert i sin helhet i New York Times. Strålende!

Steinar Westin
 

Amerikanske tilstander

Tror du at Norge risikerer å få tilstander der tykkelsen på lommeboka bestemmer kvaliteten på medisinsk behandling?
At de med penger vil få tilgang til bedre leger, bedre medisiner, og generellt bedre helsetilbud enn de som er svakere stillt i samfunnet?
Innsendt av: Fred Pasifist

Ja, det er jo nettopp en slik utvikling jeg ikke ønsker her til lands. Men foreløpig tror jeg faktisk ikke den reelle helsegevinsten av disse hesleforsikringene er så stor. Men hvis en kvart million nordmenn, eller flere, begynner å etterspørre "noe ekstra for meg" - i stort format - kan vi godt se for oss at den offentlige helsetjensten kan utarmes for fagfolk og ressurser. Da kan vi få noe som likner på amerikanske tilstander, der de som er svakest stilt i samfunnet (og som dertil er mest syke) får dårligere helsetjeneste enn de som betaler godt for seg.

Steinar Westin
 

Avlastning ?

Vil det ikke gi en lenge etterlengtet avlastning fror helsevesenet dersom noen reiser til utlandet for å få operasjoner som ønskes gjort raskere enn det helsevesenet kan tilby ? Og i den andre enden sparer bedrifter og trygdesystemet vel penger på at folk er raskere tilbake i arbeid ?
Jeg forstår ikke sammenhengen i Westins resonnement her. Høres forøvrig ut som et valgkamputspill fra SV / AP.... ( ? )
Innsendt av: Inge

Såvidt jeg vet er ikke antallet pasienter som sendes til utlandet av noe omfang som betyr noe i denne sammenhengen. De fleste med helseforsikring får likevel sin behandling i den offentlige helsetjenesten - enn så lenge.
Valgkamputspill? - Hvis man som samfunnsmedisiner vil påvirke samfunn og helsetjeneste, er vel ikke tiden før et valg så helt urimelig å velge. Vår oppgave som forskere er også å løfte temaer fra forskningen inn i politikken, å belyse saker, redegjøre for langsiktige konsekvenser som folk flest ikke ser umiddelbart etc

Steinar Westin
 

Moralsk forsvarlig

Jeg begynner straks i ny jobb, og der mottar alle arbeidstakere denne type forsikring. Burde jeg takke nei av samvittighetsgrunner? Hva hvis sjefen krever at jeg skal ha den for å komme raskt tilbake i jobb ved event. sykdomm?
Innsendt av: Petter H

Jeg synes ikke man skal gjøre livet urimelig vanskelig for seg. Så det er vel liten grunn til å lage noe styr av dette på det personlige nivå. Ellers har vi dessverre ikke noen god dokumentasjon på at mange kommer seg så mye raskere tilbake i jobb ved hjelp av privat helseforsikring (enn de ellers ville gjort - også under den offentlige ordningen "Raskere tilbake", som gjelder for alle)

Steinar Westin
 

Falsk flagg

Føles det ikke falskt å brukes som uavhengig ekspert om dette emnet i mediene i dag, når du både har skrevet forordet i rapportet, er med i styret til den venstreekstreme tankesmien som står bak rapporten?
Innsendt av: T E

Vel
- jeg prøver å være ryddig med hvilken hatt jeg har på hodet. Som professor har jeg heldigvis både lov og plikt til å si og skrive hva jeg faglig sett mener er rett og riktig, men selvsagt kan fortolkninger av forskningen diskuteres. Hvis tankesmia Civitas hadde kommet til meg på forsommeren med invitasjon til å skrive forordet til en utredning om hvorvidt private helseforsikringer kunne bidra til å uthule prinsippet om at folk i Norge skal ha helsetjeneste etter medisinske behov, og ikke etter sosial status eller betalingseve (som jeg tror på, selv om det selvsagt er et politisk standpunkt), skulle jeg gjerne skrevet et forord for Civitas også. Men noen slik henvendelse har jeg ikke fått.

At jeg som fagmann også er leder for Helsedirektoratets "Ekspertgruppe - sosiale ulikheter i helse" er et faktum som jeg hverken vil eller kan underslå overfor pressen. Men i denne sammenhengen er det professoren og fastlegen som snakker.

Steinar Westin