Høybråten mente det ikke var spesielt ideologisk høyverdig å stå i en statlig kø og spurte Halvorsen direkte hvorfor en institusjon som Frelsesarmeens «Håpets dør» ikke kan få vilkår som gjør det mulig å fungere. Halvorsen mente det viktigste var å sikre at de som får behandling også blir fulgt opp og ikke havner tilbake på gata, men hun forsikret samtidig at regjeringen i fremtiden vil bruke både private og statlige institusjoner i rusomsorgen.

De to var ikke like enige om hvordan man skal bekjempe fattigdom, selv om Høybråten ga SV-lederen honnør for å ha innrømmet at problemet ikke bare kan løses med politisk vilje.

- Målretta tiltak for dem som trenger det mest, var Høybråtens oppskrift for å komme fattigdom til livs. Han foreslo løsninger der barnehager og SFO kunne betales i forhold til foreldrenes inntekt.

- Brede løsninger som omfatter alle og ikke stigmatiserer noen, var derimot Halvorsens oppskrift. Hun mente man måtte diskutere fattigdom med de fattige og ikke over hodene på dem. - Gjør vi det, vil vi oppdage at svært mange føler det tyngst å bli stigmatisert som nettopp fattig. For enkelte kan det være like ille eller verre enn selve fattigdomsopplevelsen, mente Halvorsen.

KrF-lederen avviste ikke at mange kan føle det slik, men pekte samtidig på at vi bruker prinsippet med behovsprøving på en rekke områder. Ved søknader om bostøtte, ved skattlegging generelt og på mange andre felt er behovsprøving nødvendig for at tiltak skal treffe, sa Høybråten.

Selv om det ikke er ideelle løsninger, er de bedre enn ikke å gjøre noe eller love kamp mot fattigdom samtidig som det bare blir flere som kommer i kategorien fattige, sa KrF-lederen.

(NTB)