Først blir det mer fisk - så kan det bli mindre, advarer forskere i ny klimarapport.
Tips:
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SLIK PÅVIRKES ANDRE NÆRINGER:
Mer varme og nedbør kan endre norsk næringsliv.
JORDBRUK OG SKOGBRUK:
Her regner forskerne med positive klimagevinster. Med varmen forlenges vekstsesongen, men økte nedbørsmengder kan by på negative overraskelser som forskerne ikke har oversikt over. Med større klimaendringer forsvinner gradvis de positive virkningene, og så kommer de negative, som sykdommer og endringer i lokale økosystemer.
VANNKRAFT:
Mer vann øker kraftpotensialet. Men det er gjort lite beregninger av hvor mye ekstra magasinkapasitet man trenger for å kunne gjøre nytte av dette, så det kan bli snakk om utbygginger. Økt kraftproduksjon presser prisene ned, noe som forbrukerne vil tjene på.
TURISME:
Vintersportsteder kan få trøbbel, med mange dårlige sesonger på rad. Med kortere sesonger vil fort både jule- og påskeferien være i fare for de som liker å gå på ski. Men høyt til fjells vil ikke dette være noe problem før et stykke inn i framtida.
BYGG OG INFRASTRUKTUR:
I framtida må ting som skal vare i lang tid, bygges med tanke på at klimaet vil forandre seg. Vann- og avløpssystemer må øke dimensjonene med tanke på mer nedbør. Samfunnet må lage kriterier for hvor mye risiko for flom og skred vi skal tåle, når det gjelder hvor det skal bygges. Kvalitetskontroll i bygg blir viktig, fordi mer intens nedbør gir større risiko for fukt- og muggskader
TRANSPORT:
Utgifter til vedlikehold og beredskap vil øke i takt med sjansen for ekstremvær. Mindre veier i distriktene er spesielt sårbare. Samtidig kan mindre snømengder bedre driftssikkerheten og framkommeligheten om vinteren.
JORDBRUK OG SKOGBRUK:
Her regner forskerne med positive klimagevinster. Med varmen forlenges vekstsesongen, men økte nedbørsmengder kan by på negative overraskelser som forskerne ikke har oversikt over. Med større klimaendringer forsvinner gradvis de positive virkningene, og så kommer de negative, som sykdommer og endringer i lokale økosystemer.
VANNKRAFT:
Mer vann øker kraftpotensialet. Men det er gjort lite beregninger av hvor mye ekstra magasinkapasitet man trenger for å kunne gjøre nytte av dette, så det kan bli snakk om utbygginger. Økt kraftproduksjon presser prisene ned, noe som forbrukerne vil tjene på.
TURISME:
Vintersportsteder kan få trøbbel, med mange dårlige sesonger på rad. Med kortere sesonger vil fort både jule- og påskeferien være i fare for de som liker å gå på ski. Men høyt til fjells vil ikke dette være noe problem før et stykke inn i framtida.
BYGG OG INFRASTRUKTUR:
I framtida må ting som skal vare i lang tid, bygges med tanke på at klimaet vil forandre seg. Vann- og avløpssystemer må øke dimensjonene med tanke på mer nedbør. Samfunnet må lage kriterier for hvor mye risiko for flom og skred vi skal tåle, når det gjelder hvor det skal bygges. Kvalitetskontroll i bygg blir viktig, fordi mer intens nedbør gir større risiko for fukt- og muggskader
TRANSPORT:
Utgifter til vedlikehold og beredskap vil øke i takt med sjansen for ekstremvær. Mindre veier i distriktene er spesielt sårbare. Samtidig kan mindre snømengder bedre driftssikkerheten og framkommeligheten om vinteren.
Men fortsetter oppvarmingen, kan torsken forsvinne ut av norsk økonomisk sone og over til russerne, mener klimaforskere.
På dypere vann
-Fiskebestander er veldig følsomme for endringer i havtemperatur, men det er vanskelig å forutsi hvor de vil flytte seg. Hovedhypotesen nå er at torsken vil flytte seg nordover og inn i Barentshavet på dypere vann hvis overflatevannet blir varmere. Det kan komme nye arter inn, men det skal godt gjøres at disse er like verdifulle som torsken, sier forsker og rapportforfatter Asbjørn Aaheim ved CICERO Senter for klimaforskning.
I Nordsjøen kan den allerede overfiskede Nordsjø-torsken dø ut, og bli erstattet av eksotiske arter som sardiner og ansjos. Også andre verdifulle fiskearter, som makrellen, flytter nordover.
Norsk laks vil også bli påvirket dersom temperaturene stiger. Inntil en viss grad kan forholdene bli bedre og produktiviteten øke. Men risikoen for sykdom øker, og oppdrettsnæringen kan bli nødt til å se seg om etter lokaliteter lenger nord.
- Fisk er ett av de områdene det forskes mest på, men som forskerne likevel vet minst om, sier Asbjørn Aaheim.
Usikkert om fisken kommer tilbake
- For fiskebestander kan endringene være ganske kjappe. Ett og to år med svart hav har en vært borti før, men tidligere har fisken kommet tilbake etter en stund. Det er det skumle med klimaendringer, det blir mer usikkert om fisken kommer tilbake. Å tilpasse seg klimaendringer handler om å tilpasse seg større usikkerhet om framtida, sier han.
- Det som skjer med havet er blant de mest dramatiske virkningene av klimaendringene. At fisken forsvinner, at tareskogen på sørlandskysten og korallrevene er vestlandskysten er truet, tror vi skyldes global oppvarming, sier miljøvernminister Erik Solheim.
Rapporten fra CICERO, ECON Pöyry og Vestlandsforskning inngår som en del av bakgrunnsmaterialet til Klimatilpasningsutvalget. Forskerne har ikke kvantifisert de mulige tapene som klimaendringene kan gi i kroner og øre.
