STALHEIM (Dagbladet):
Skodda henger som et trolsk  slør nedover fjellsidene.
Landskapet kjenner vi fra J.C Dahls «Fra Stalheim».
Lufta er vestlandsk: Fuktig og med duft av vått høy og jord.

Vi ankommer via tunnelen fra bunnen av Nærøydalen. Hotellet er låverødt som trebygningen som brant i 1959. Utvendig brannsikker eternitt. Konstruksjonen er lettbetong.

Inne er mye sekstitalls. Salonger med panoramavinduer. Storslått tilpasset utsikten.

—Det er først og fremst naturen og utsikten som trekker, slik den gjorde det med keiser Wilhelm og I.C. Dahl, sier hotellsjef Trygve Dugstad mens han leder oss ut på stupet.

Opplevelser og mat
Det første hotellet på Stalheim ble åpnet i 1885. Hotellets historie er dramatisk, med fordums trebygninger og tre branner.

Hotellet bygd ute på stupet for utsiktens skyld.

Og gjestene kommer fortsatt.



De kommer i busslaster fra Flåm og Gudvangen for å drikke kaffe og te, nyte utsikten og se Stallheims eget folkemuseum. En dag kom det 2000, en annen 700.

Det er mest utenlandske overnattingsgjester. Gruppene spiser seg gjennom buffeen smed mye typisk norsk: Laks, ørret, reker og kreps.

A la carte menyen er et godt alternativ. Vi spiser en treretters som ga mersmak: Forretten var en kreasjon av røykelaks. Hovedretten, en svinefilet med lokale kantareller. Desserten en herlig. Sjokolade, kanelkake og vaniljeis.

Historisk terreng
—Folk bruker naturen mye mer enn før. De kommer til Stalheim for å gå tur. Det er et fantastisk flott turterreng i området, både for korte og lange turer, forteller Dugstad.

Han snakker seg varm om turen til Naolè, forbi Sivlegarden og ut på husmannsplassen som kan kjennes igjen på J.C. Dahls maleri.

Her er fjellene bratte og turene av varierende lengde og vanskelighet.
Det er mye å oppleve i omgivelsene og i nærområdet.

På hotellet er det rester etter tyske stillinger. Da Stalheim var omgjort til et «ørnerede» for å kontrollere veien mellom Gudvangen og Voss.

Kanskje var det klippen ved Rhinens bredd eller Henrich Heines lyriske epos som inspiserte kommandanten til å gi bunkeren navnet Lorelei. I dag kan besøkende se Stalheimskleiva gjennom mitraljøsestillingens skyteskår.

Eget museum
Det private folkemuseet også en tur til Stalheim spesiell. Tønneberg Samlinger er oppkalt etter eier og samler, Kaare Tønneberg, far til Inger Tønneberg, nåværende eier.

Vi får hotellsjef Dugstad som guide. Han kommer ruslende i nostalgisk brunt. I hånda har han et av det største og eldste nøkkelknipper vi har sett. Dvelende ved bygninger. Alder, opprinnelse og bruk.

En årestue fra 1500-tallet, en låve fra 1650, en smie og to staller.

Skysstasjonen på Stalheim fra ca. 1750. Skolestua fra 1881.
På en høyde troner det herskapelige Lekvehuset, fra omtrent 1725.

Under skolestua går vi inn i samlingene som omfatter et bredt historisk utvalg av gjenstander fra distriktets gårder. Redskaper og bruksgjenstander forteller om et dagligliv med slit, tålmodighet, godt håndverk og en sans for det vakre i utformingen.

Mest imponerende en samling rikt dekorerte ølstaup, boller og kjengjer, faste deltakere i fest og begravelser.

Vi kan bare tenke oss hva hver enkelt har opplevd, og drømme om ølet de bød på.

Imponert over det mennesker har overlevd på bratte, veiløse gårder i fjellsidene rundt oss, og en god porsjon klokere rusler vi tilbake.

Det er tid for te.

Med utsikt.