Retrofuturistisk 80-tallsnostalgi når norsk duo forsyner seg av Michael Jackson anno 1973.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips

1973: Hør et klipp av Jackson 5s «Skywriter»

FLOPP: Etter Jackson 5-standarder ble «Skywalker»-albumet alt annet enn en suksess. Etter dette ble det disco for alle penga.

FLOPP: Etter Jackson 5-standarder ble «Skywalker»-albumet alt annet enn en suksess. Etter dette ble det disco for alle penga.

14 ÅR: Michael Jackson helt nederst til høyre på omslagsbildet. Sjekk pilotbrillene.

14 ÅR: Michael Jackson helt nederst til høyre på omslagsbildet. Sjekk pilotbrillene.

LÅT: Det sier mye om Stargates suksess og posisjon i den amerikanske musikkbransjen at de sammen med blant andre The Neptunes er håndplukket til å bygge opp en helt ny låt rundt vokalsporene fra tittelsporet på The Jackson 5's minst suksessfulle album «Skywriter» fra 1973.

Fordelen med å få leke med en, i hvert fall for den gemene hop, så vidt ukjent låt fra Jackson-katalogen, er selvsagt at man får en form for frigjørende, åpenbarende friskhet på kjøpet, jamfør Junkie XLs suksess med den obskure Elvis-låten «A Little Less Conversation». Det er lite folkelig nostalgi som omhyller «Skywriter», hvilket ville gjort en remiks av for eksempel «ABC» eller «I Want You Back» mer utfordrende.

Så her kan Tor Erik Hermansen og Mikkel Eriksen i stedet lene seg tilbake og kose seg med sitt prestisjefylte oppdrag uten å tråkke på Folkets Favoritter, og i stedet piske opp litt interesse for en låt som i Michael Jackson-karrieren markerer en avslutning av «barneåra». På originalen gjør den 14 år gamle Michael en kraftfull innsats i et 1973-prototypisk sci-fi-aktig psykedelisk souluttrykk hvor Jackson-brødrenes effektbelagte korrefreng er bærebjelken.

Stargate flytter tidskoloritten noen år fram i tid, det gir ekkoer av så vel «Off The Wall»- som «Thriller»-sounder, og de oppdaterer det retrofuturistiske aspektet. Iblant, ikke minst den modulerte synthlyden som får dominere underveis, høres det nesten ut som noe Prince kunne ha gjort cirka 1983. Originalens funkaspekt i det store og hele er komplett bevart.

Hørt med 2009-ører er dette smart, poengtert 80-tallsnostalgi, respektfullt og ærbødig utført, uten å safe mer enn høyst nødvendig.