ÆRLIG TALT, hvor mange av oss mener noe rasistisk når vi bruker uttrykk som «en svart dag for oss» eller at noe «ser mørkt ut»?

Selv i dagens politisk korrekte samfunn er det vel de færreste som kan tenke seg at slike begreper vil kunne støte noen.

Men i Storbritannia er den aller fineste gullvekta blitt hentet fram fra skapet.

For som avisa Sunday Times skriver i denne artikkelen, har flere kvasi-statlige organisasjoner - såkalte quangos - og andre institusjoner besluttet at de ikke lenger skal bruke faste uttrykk som kan virke støtende på spesielle folkegrupper.

Her er noen eksempler:

• Nasjonalgalleriet i London mener at uttrykket «gentleman's agreement» kan diskriminere kvinner, og anbefaler sine ansatte å si «unwritten agreement» eller «an agreement based on trust» i stedet.
• Samme galleri vil også erstatte «right-hand man» med det mindre kjønnsdiskriminerende (og venstrehendt-diskriminerende?) «second in command».
• Menneskerettighets-kommisjonen i Nord-Irland råder sine ansatte til å slutte å skrive «black day», og heller bruke «miserable day», siden enkelte ord ifølge kommisjonen innebærer «en hierarkisk verdivurdering av hudfarge».
• Den samme kommisjonen oppfordrer også til å være varsom med å bruke uttrykket «ethnic minority», siden det kan tolkes som at den aktuelle minoriteten er mindreverdig eller lite viktig.

ANDRE ORD OG UTRYKK SOM har havnet på svartelista (oops, det skal man kanskje ikke si?) til ulike britiske instanser er «familiens sorte får», «det ser mørkt/svart ut» og «whiter than white» i betydningen ren samvittighet.

«Uttrykk som 'black sheep of the family', 'black looks' og 'black mark' har ingen direkte tilknytning til hudfarge, men kan potensielt bidra til et negativt fokus på alt som er svart. På samme måte kan enkelte uttrykk henvise til et negativt bilde av 'svart' ved å fremstille det hvite som positivt», lyder rådet fra organisasjonen South West Regional Development Agency, ifølge Sunday Times.

OGSÅ HER I NORGE merkes tendensen til å skrive om ulike uttrykk for å unngå å støte noen.

- Dette er et aktuelt og litt vanskelig felt, sier seniorrådgiver Dag Finn Simonsen i Språkrådet til Dagbladet.no.

- Språkrådets politikk er at vi prøver å holde igjen på denne tendensen. Å prøve å rense språket for ord man ikke liker er en komplisert og risikabel affære. Man står i fare for at ord lever videre med et stempel som «hemmelig» eller uoffisielt, sier seniorrådgiveren.

FOR TO ÅR SIDEN GA Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut brosjyren «Et inkluderende språk».

Der advares det blant annet mot begrepene «fremmedspråklig», «den vestlige verden» og «synlig minoritet».

Dag Finn Simonsen forteller at Språkrådet ikke har fått noen henvendelser når det gjelder eksemplene som nå tas ut av bruk enkelte steder i Storbritannia.

- Assosiasjonene rundt mørkt og lyst i det norske språket stammer nok fra urtiden, lenge før kjennskapen til mørkhudede, påpeker han.

Men nordmenn synes å være opptatt av å finne ord og uttrykk som ikke kan støte andre. Om enn på andre områder enn det som dreier seg om mørke farger.

- Vi har fått henvendelser om bruken av ordet «keivhendt». Språkrådet har også fått en telefon om at «tverrfaglig» ikke bør brukes, siden «tverr» kan tolkes som noe negativt, forteller Simonsen.

«Dødfødt» er et annet uttrykk som har blitt foreslått fjernet overfor Språkrådet, ifølge en av Simonsens artikler som også tar for seg bruken av «sensitive ord» som «neger» og «lapp».

NOEN KONTAKTET OGSÅ Språkrådet med ønske om et avløserord for «utbrent», siden det kan tolkes negativt.

- Da begynner det å nærme seg det meningsløse, sier Simonsen.

- Vi har også fått henvendelser om at «å være blind og døv» (å ikke være oppmerksom på noe, journ.anm.) er et upassende uttrykk som kan være diskriminerende.

Språkrådets syn er at man skal ta hensyn, velge ord etter sammenhengen og vise folkeskikk.

- Faren er at språket kan bli fattigere hvis man drar omskrivningen for langt, avslutter Simonsen.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.