Regjeringen slakter Norsk Folkehjelp-forslag.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
VIL HELST BO HOS PAPPA: Fire dager gamle Hayrula har ikke bestemt seg, men mamma Tanzila (24) vil gjerne flytte til ektemannen mens asylsøknaden behandles. Det vil ikke regjeringen. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
Årets lister er ikke klare ennå.
Bør asylsøkere beholde pengestøtten om de bor privat?
VIL INTEGRERE TIDLIGERE: Generalsekretær i Norsk Folkehjelp vil at
FRAM OG TILBAKE: I dag reiser Ruslan (38) fram og tilbake til asylmottaket på Vardåsen for å passe på kona og sønnen. Men om de flytter sammen faller støtten fra norske myndigheter bort og flere helsetilbud blir dyrere eller forsvinner. Det har ikke småbarnsforeldrene råd til. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
Følg valget på db.no:
På Db.no følger vi debatten, skriver om de heteste temaene og vurderer politikerne.
Du kan i flere saker bidra ved å gi din støtte i duellene mellom de rødgrønne og opposisjonen eller stemme på de enkelte partiene i andre avstemninger.
Er du i tvil om hva du skal stemme ved valget? Ta vår valgtest.
I kommentarfeltet under vil vi høre hva du mener om de politiske sakene.
Send oss gjerne en epost til 2400@db.no om hvilke temaer du mener politikerne unngår å svare på eller dersom det kommer fram ting du mener vi bør sjekke nærmere. Merk eposten «Valg09»
Du kan også delta i Dagblad-redaksjonens karikaturkonkurranse der dere kan sende inn karikaturer, bilde- og fotomontasjer.
Hver uke får vinneren en signert karikatur av Finn Graff. Send bildet som vedlegg til 2400@db.no, merk eposten med «karikatur 09».
Du leser alle de siste valgnyhetene på db.no/valg09.
God debatt og godt valg!
Du kan i flere saker bidra ved å gi din støtte i duellene mellom de rødgrønne og opposisjonen eller stemme på de enkelte partiene i andre avstemninger.
Er du i tvil om hva du skal stemme ved valget? Ta vår valgtest.
I kommentarfeltet under vil vi høre hva du mener om de politiske sakene.
Send oss gjerne en epost til 2400@db.no om hvilke temaer du mener politikerne unngår å svare på eller dersom det kommer fram ting du mener vi bør sjekke nærmere. Merk eposten «Valg09»
Du kan også delta i Dagblad-redaksjonens karikaturkonkurranse der dere kan sende inn karikaturer, bilde- og fotomontasjer.
Hver uke får vinneren en signert karikatur av Finn Graff. Send bildet som vedlegg til 2400@db.no, merk eposten med «karikatur 09».
Du leser alle de siste valgnyhetene på db.no/valg09.
God debatt og godt valg!
Se større kart Oslo
(Dagbladet): Norsk Folkehjelp foreslår i dag at staten ikke kutter den månedlige støtten til asylsøkere som vil flytte fra mottaket og til venner eller familie mens søknaden behandles.
- Slik kan regjeringen slippe å bygge teltleire for asylsøkere og de som kommer vil integreres raskere, ikke passiviseres, på mottakene, sier generalsekretær Petter Eide til Dagbladet.
- De som bor privat, må selvfølgelig være tilknyttet et mottak og følge kurs på vanlig måte, sier Eide.
- Gettofisering
Utspillet slaktes av
Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Så lenge vi greier å etablere tilstrekkelig antall mottaksplasser, mener vi det er den beste løsningen. Sverige, som har privat bosetting, er i ferd med å forlate det og har vært i Norge på studieturer for å lære om mottak. Det skyldes blant annet stor opphopning av asylsøkere i noen områder, som igjen fører til gettofisering, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) til Dagbladet.
Broderfolket i øst har lenge praktisert fri bosetting og gitt støtte til søkere som vil bo privat. Dermed har deler av blant annet Malmö fått en sterk konsentrasjon av første- og andre generasjons innvandrere.
Da Dagbladet besøkte området i mars, fortalte lokalpolitikere om store sosiale problemer knyttet til at for mange innvandrere bosatte seg på samme sted.
• Les også: Langer ut mot «parabolinnvandrere»
- Ap-strategi
Norsk Folkehjelp mener regjeringens svar viser at den frykter for politikk folk flest opplever som «asyl-liberalisering», særlig i valgkampen.
- Det passer ikke Aps strategi og profil nå rett før valget. Premisset i svaret holder ikke, de greier jo nettopp ikke å lage nok mottaksplasser, slik Riber-Mohn legger til grunn at de gjør. Ellers ville de ikke bygge teltleire, sier Eide.
- Gettofisering er en utfordring i alle deler av innvandringspolitikken. her er det snakk om å la folk bruke retten til å bo hvor de vil mens søknaden behandles, ikke straffe dem for det ved å ta støtten. Det er prinsipielt problematisk å straffe noen for på bruke en rettighet, sier Eide.
Barn
Rieber-Mohn mener også at hensynet til barns velferd ivaretas best dersom alle bor i mottak.
- I tillegg har vi et ansvar for barna og å se at de vokser opp under forsvarlig forhold. I Sverige oppdaget man at opp til 25 mennesker ble boende i samme leilighet og da er barna mest utsatt, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn til Dagbladet.
At staten vil spare eller kan omdisponere 70 000 kroner per seng som blir ledig hvis søkere vil bo privat er ikke nok til å få staten med på ordningen.
- Vi må ha kontroll på dem som er her og vite hvor de oppholder seg. At de møter opp til norskkurs og introduksjonsprogram. Vi mister oversikten dersom de bor privat. Det kan bli vanskeligere å få iverksatt utvisningsvedtak når ikke folk bor på et sted organisert av mottaket. I tillegg er en del helsetjenester og aktiviteter knyttet til det å bo på mottak, sier Rieber-Mohn.
Norsk Folkehjelp mener fri bosetting under behandlingen bedrer integreringen.
- Også de erfaringene vi hører om fra Sverige viser det. Her snakker regjeringen ut i fra behovet for å virke strenge før valget, sier Eide.
- Kan ta min plass
I går møtte Dagbladet en av mange norske familier der et medlem bor på asylmottak. På Vardåsen i Asker sitter Tanzila (24) med hennes og mannen Ruslans (38) nyfødte sønn, Hayrula, på fanget.
- Jeg har det best hjemme hos Ruslan, og da kan noen andre kan ta min plass her på asylmottaket. Men vi kan ikke miste pengene jeg får for å bo her, utgiftene med en baby blir for store, sier Tanzila (24) til Dagbladet.
Ruslan har bodd i Norge i sju år, har fast bosetningstillatelse og jobber fra tidlig til seint på byggeplasser i Oslo, som formann i et firma.
Mye kjøring
Han har også egen leilighet i Sandvika og synes det er vanskelig at kona bor alene.
- Det blir mye kjøring. Jeg reiser til byggeplassen i Oslo klokka 05. Så henter jeg henne klokka 17 på mottaket i Asker før vi reiser hjem til meg for å lage middag og leve normalt sammen i min leilighet noen timer. På kvelden kjører jeg henne tilbake, for vanligvis må hun sove her på mottaket, sier Ruslan om hvordan dagene har gått det siste halvåret.
3100 kroner
Tanzila og Ruslan er lykkelige småbarnsforeldre, men de siste månedene har vært harde. Gravid, og med en asylsøknad liggende til behandling hos UDI, har Tanzila bodd på mottaket for ikke å miste 3100 kroner i måneden hun mottar fra norske myndigheter.
- Mannen min får jo ikke lov til å overnatte her. Da jeg hadde vondt i ryggen, måtte han kjøre hit fire om morgenen med smertestillende for ryggen. Jeg snakker ikke norsk, og de ansatte her snakker ikke tsjetsjensk, sier Tanzila.
- Sparer millioner
Selv om asylsøkere har adresse på mottaket, tilbringer flere mye hjemme hos familie og venner. Resultatet er at mange senger i realiteten ofte står tomme. Og kunne vært brukt av andre, dersom pengestøtten ikke holdes tilbake når man vil flytte ut.
I et brev til Arbeids- og informasjonsdepartementet anslår Norsk Folkehjelp at 5 prosent av asylsøkerne vil velge privat innkvartering, om staten ikke holder tilbake den månedlige støtten.
Med dagens tall på mottaksplasser tilsvarer dette 930 ledige senger.
- På våre mottak bruker staten 70 000 kroner i året per plass. Dersom 5 prosent bodde hos venner og slektninger, ville man spart 63 millioner. Eller de rødgrønne kunne sluppet å bygge teltleirer for nye asylsøkere, sier Eide.
- Slik kan regjeringen slippe å bygge teltleire for asylsøkere og de som kommer vil integreres raskere, ikke passiviseres, på mottakene, sier generalsekretær Petter Eide til Dagbladet.
- De som bor privat, må selvfølgelig være tilknyttet et mottak og følge kurs på vanlig måte, sier Eide.
- Gettofisering
Utspillet slaktes av
Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Så lenge vi greier å etablere tilstrekkelig antall mottaksplasser, mener vi det er den beste løsningen. Sverige, som har privat bosetting, er i ferd med å forlate det og har vært i Norge på studieturer for å lære om mottak. Det skyldes blant annet stor opphopning av asylsøkere i noen områder, som igjen fører til gettofisering, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) til Dagbladet.
Broderfolket i øst har lenge praktisert fri bosetting og gitt støtte til søkere som vil bo privat. Dermed har deler av blant annet Malmö fått en sterk konsentrasjon av første- og andre generasjons innvandrere.
Da Dagbladet besøkte området i mars, fortalte lokalpolitikere om store sosiale problemer knyttet til at for mange innvandrere bosatte seg på samme sted.
• Les også: Langer ut mot «parabolinnvandrere»
- Ap-strategi
Norsk Folkehjelp mener regjeringens svar viser at den frykter for politikk folk flest opplever som «asyl-liberalisering», særlig i valgkampen.
- Det passer ikke Aps strategi og profil nå rett før valget. Premisset i svaret holder ikke, de greier jo nettopp ikke å lage nok mottaksplasser, slik Riber-Mohn legger til grunn at de gjør. Ellers ville de ikke bygge teltleire, sier Eide.
- Gettofisering er en utfordring i alle deler av innvandringspolitikken. her er det snakk om å la folk bruke retten til å bo hvor de vil mens søknaden behandles, ikke straffe dem for det ved å ta støtten. Det er prinsipielt problematisk å straffe noen for på bruke en rettighet, sier Eide.
Barn
Rieber-Mohn mener også at hensynet til barns velferd ivaretas best dersom alle bor i mottak.
- I tillegg har vi et ansvar for barna og å se at de vokser opp under forsvarlig forhold. I Sverige oppdaget man at opp til 25 mennesker ble boende i samme leilighet og da er barna mest utsatt, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn til Dagbladet.
At staten vil spare eller kan omdisponere 70 000 kroner per seng som blir ledig hvis søkere vil bo privat er ikke nok til å få staten med på ordningen.
- Vi må ha kontroll på dem som er her og vite hvor de oppholder seg. At de møter opp til norskkurs og introduksjonsprogram. Vi mister oversikten dersom de bor privat. Det kan bli vanskeligere å få iverksatt utvisningsvedtak når ikke folk bor på et sted organisert av mottaket. I tillegg er en del helsetjenester og aktiviteter knyttet til det å bo på mottak, sier Rieber-Mohn.
Norsk Folkehjelp mener fri bosetting under behandlingen bedrer integreringen.
- Også de erfaringene vi hører om fra Sverige viser det. Her snakker regjeringen ut i fra behovet for å virke strenge før valget, sier Eide.
- Kan ta min plass
I går møtte Dagbladet en av mange norske familier der et medlem bor på asylmottak. På Vardåsen i Asker sitter Tanzila (24) med hennes og mannen Ruslans (38) nyfødte sønn, Hayrula, på fanget.
- Jeg har det best hjemme hos Ruslan, og da kan noen andre kan ta min plass her på asylmottaket. Men vi kan ikke miste pengene jeg får for å bo her, utgiftene med en baby blir for store, sier Tanzila (24) til Dagbladet.
Ruslan har bodd i Norge i sju år, har fast bosetningstillatelse og jobber fra tidlig til seint på byggeplasser i Oslo, som formann i et firma.
Mye kjøring
Han har også egen leilighet i Sandvika og synes det er vanskelig at kona bor alene.
- Det blir mye kjøring. Jeg reiser til byggeplassen i Oslo klokka 05. Så henter jeg henne klokka 17 på mottaket i Asker før vi reiser hjem til meg for å lage middag og leve normalt sammen i min leilighet noen timer. På kvelden kjører jeg henne tilbake, for vanligvis må hun sove her på mottaket, sier Ruslan om hvordan dagene har gått det siste halvåret.
3100 kroner
Tanzila og Ruslan er lykkelige småbarnsforeldre, men de siste månedene har vært harde. Gravid, og med en asylsøknad liggende til behandling hos UDI, har Tanzila bodd på mottaket for ikke å miste 3100 kroner i måneden hun mottar fra norske myndigheter.
- Mannen min får jo ikke lov til å overnatte her. Da jeg hadde vondt i ryggen, måtte han kjøre hit fire om morgenen med smertestillende for ryggen. Jeg snakker ikke norsk, og de ansatte her snakker ikke tsjetsjensk, sier Tanzila.
- Sparer millioner
Selv om asylsøkere har adresse på mottaket, tilbringer flere mye hjemme hos familie og venner. Resultatet er at mange senger i realiteten ofte står tomme. Og kunne vært brukt av andre, dersom pengestøtten ikke holdes tilbake når man vil flytte ut.
I et brev til Arbeids- og informasjonsdepartementet anslår Norsk Folkehjelp at 5 prosent av asylsøkerne vil velge privat innkvartering, om staten ikke holder tilbake den månedlige støtten.
Med dagens tall på mottaksplasser tilsvarer dette 930 ledige senger.
- På våre mottak bruker staten 70 000 kroner i året per plass. Dersom 5 prosent bodde hos venner og slektninger, ville man spart 63 millioner. Eller de rødgrønne kunne sluppet å bygge teltleirer for nye asylsøkere, sier Eide.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen