900 asylsøkere kan raskt flytte fra stappfulle asylmottak og spare staten for 63 millioner kroner, mener Norsk Folkehjelp.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FORLATES IGJEN: Ekteparet mener norsk asylpolitikk bommer når den bidrar til å skille en liten familie. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
Årets lister er ikke klare ennå.
Bør asylsøkere beholde pengestøtten om de bor privat?
VIL LA ASYLSØKERE BO PRIVAT: Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
I RO: Fire dager gamle Hayrula har neppe bestemt seg for om han trives best på mottaket eller hjemme hos pappa Ruslan, men moren hans synes det er upraktisk på et asylmottak med felles kjøkken. Hun og mannen vil helst bo sammen i Sandvika.
Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
VALGTE NORGE: Da Tanzila (24) mistet plassen ved sykepleierskolen, etter eget sigende fordi hun brukte hijab, bestemte hun seg for å forlate Tsjetsjenia. Myndighetene inndro passet hennes da hun ville forlate den russiske føderasjonen, og hun endte med å søke asyl, fordi papirene til familiegjenforening manglet. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
Se større kart Dikemark
Følg valget på db.no:
På Db.no følger vi debatten, skriver om de heteste temaene og vurderer politikerne.
Du kan i flere saker bidra ved å gi din støtte i duellene mellom de rødgrønne og opposisjonen eller stemme på de enkelte partiene i andre avstemninger.
Er du i tvil om hva du skal stemme ved valget? Ta vår valgtest.
I kommentarfeltet under vil vi høre hva du mener om de politiske sakene.
Send oss gjerne en epost til 2400@db.no om hvilke temaer du mener politikerne unngår å svare på eller dersom det kommer fram ting du mener vi bør sjekke nærmere. Merk eposten «Valg09»
Du kan også delta i Dagblad-redaksjonens karikaturkonkurranse der dere kan sende inn karikaturer, bilde- og fotomontasjer.
Hver uke får vinneren en signert karikatur av Finn Graff. Send bildet som vedlegg til 2400@db.no, merk eposten med «karikatur 09».
Du leser alle de siste valgnyhetene på db.no/valg09.
God debatt og godt valg!
Du kan i flere saker bidra ved å gi din støtte i duellene mellom de rødgrønne og opposisjonen eller stemme på de enkelte partiene i andre avstemninger.
Er du i tvil om hva du skal stemme ved valget? Ta vår valgtest.
I kommentarfeltet under vil vi høre hva du mener om de politiske sakene.
Send oss gjerne en epost til 2400@db.no om hvilke temaer du mener politikerne unngår å svare på eller dersom det kommer fram ting du mener vi bør sjekke nærmere. Merk eposten «Valg09»
Du kan også delta i Dagblad-redaksjonens karikaturkonkurranse der dere kan sende inn karikaturer, bilde- og fotomontasjer.
Hver uke får vinneren en signert karikatur av Finn Graff. Send bildet som vedlegg til 2400@db.no, merk eposten med «karikatur 09».
Du leser alle de siste valgnyhetene på db.no/valg09.
God debatt og godt valg!
(Dagbladet): - Jeg har det best hjemme hos Ruslan, og da kan noen andre kan ta min plass her på asylmottaket. Men vi kan ikke miste pengene jeg får for å bo her, utgiftene med en baby blir for store, sier Tanzila (24) til Dagbladet.
«Guds gave»
På Vardåsen asylmottak sitter Tanzila med hennes og mannen Ruslans (38) nyfødte sønn, Hayrula, på fanget. Moren smiler når hun hører Ruslan uttale navnet.
- Hayrula betyr «Guds gave», forklarer faren stolt på norsk.
Ruslan har bodd i Norge i sju år, har fast bosetningstillatelse og jobber fra tidlig til seint på byggeplasser i Oslo, som formann i et firma.
Han har også egen leilighet i Sandvika og synes det er vanskelig at kona bor alene.
- Det blir mye kjøring. Jeg reiser til byggeplassen i Oslo klokka 05. Så henter jeg henne klokka 17 på mottaket i Asker før vi reiser hjem til meg for å lage middag og leve normalt sammen i min leilighet noen timer. På kvelden kjører jeg henne tilbake, for vanligvis må hun sove her på mottaket, sier Ruslan om hvordan dagene har gått det siste halvåret.
Unntaket var i mai, da fikk kona permisjon, og de reiste på Norges-ferie.
Gravid alene
Tanzila og Ruslan er lykkelige småbarnsforeldre, men de siste månedene har vært harde. Gravid, og med en asylsøknad liggende til behandling hos UDI, har Tanzila bodd på mottaket for ikke å miste 3100 kroner i måneden hun mottar fra norske myndigheter.
- Mannen min får jo ikke lov til å overnatte her. Da jeg hadde vondt i ryggen, måtte han kjøre hit fire om morgenen med smertestillende for ryggen. Jeg snakker ikke norsk, og de ansatte her snakker ikke tsjetsjensk, sier Tanzila.
De er begge fra krigsherjede russiske republikken, men møttes i Ukraina for et år siden, ble forelsket og giftet seg.
Mange i Norge
Flere familier i Norge opplever at et medlem bor på asylmottak og resten i det vanlige norske samfunnet.
Mens den rødgrønne regjeringen rigger telt for å ta imot flere søkere, mener Norsk Folkehjelp at staten bør legge om regleverket for å lette på presset og spare penger.
- Pengestøtten for å bo på asylmottak gjør at mange søkere, som har venner og familie i Norge, blir på mottaket mens søknaden behandles, selv om de kan bo privat. Dette bidrar til overfylte asylmottak, men kan lett gjøres noe med, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide, til Dagbladet.
Tre sønner - bor på mottak
Det er Norsk folkehjelp som driver Vardåsen asylmottak, der Tanzila bor med sønnen. Og de er ikke de eneste som kunne tenke seg å bo fast hos slektninger.
En eldre kvinne på mottaket har tre ressurssterke sønner i Oslo som hun tilbringer mye tid hos. Allikevel vil hun ikke melde flytting, fordi støtten forsvinner. Slik opptas nok en mottaksplass uten at det er nødvendig, mener Eide.
I brevet skriver organisasjonen at 10 av 65 asylsøkere ved mottaket trolig kan tenke seg å flytte ut, dersom støtten legges om. Dette vil frigjøre 700 000 kroner. Totalt er det over 18 000 mottaksplasser i Norge.
- Pasiviseres
I et brev til Arbeids- og informasjonsdepartementet anslår Norsk Folkehjelp at 5 prosent av asylsøkerne vil velge privat innkvartering, om staten ikke holder tilbake den månedlige støtten.
Med dagens tall på mottaksplasser tilsvarer dette 930 ledige senger.
- De som bor privat, må selvfølgelig være tilknyttet et mottak og følge kurs på vanlig måte, sier Eide, som mener at dagens ordning bidrar til å klientifisere og pasivisere asylsøkere som egentlig ønsker å lære og leve i det norske samfunnet.
- På våre mottak bruker staten 70 000 kroner i året per plass. Dersom 5 prosent bodde hos venner og slektninger, ville man spart 63 millioner. Eller de rødgrønne kunne sluppet å bygge teltleirer for nye asylsøkere, sier Eide.
Tomme senger
Å bo i asylmottak er frivillig, men når søkere får vite at staten kutter pengestøtten, velger de aller fleste å holde seg på mottaket, i alle fall på papiret.
For selv om asylsøkere har adresse på mottaket, tilbringer flere mye hjemme hos familie og venner. Resultatet er at mange senger i realiteten ofte står tomme. Og kunne vært brukt av andre, dersom pengestøtten ikke holdes tilbake når man vil flytte ut.
- Dette er sløsing med statens midler, mener Eide.
«Guds gave»
På Vardåsen asylmottak sitter Tanzila med hennes og mannen Ruslans (38) nyfødte sønn, Hayrula, på fanget. Moren smiler når hun hører Ruslan uttale navnet.
- Hayrula betyr «Guds gave», forklarer faren stolt på norsk.
Ruslan har bodd i Norge i sju år, har fast bosetningstillatelse og jobber fra tidlig til seint på byggeplasser i Oslo, som formann i et firma.
Han har også egen leilighet i Sandvika og synes det er vanskelig at kona bor alene.
- Det blir mye kjøring. Jeg reiser til byggeplassen i Oslo klokka 05. Så henter jeg henne klokka 17 på mottaket i Asker før vi reiser hjem til meg for å lage middag og leve normalt sammen i min leilighet noen timer. På kvelden kjører jeg henne tilbake, for vanligvis må hun sove her på mottaket, sier Ruslan om hvordan dagene har gått det siste halvåret.
Unntaket var i mai, da fikk kona permisjon, og de reiste på Norges-ferie.
Gravid alene
Tanzila og Ruslan er lykkelige småbarnsforeldre, men de siste månedene har vært harde. Gravid, og med en asylsøknad liggende til behandling hos UDI, har Tanzila bodd på mottaket for ikke å miste 3100 kroner i måneden hun mottar fra norske myndigheter.
- Mannen min får jo ikke lov til å overnatte her. Da jeg hadde vondt i ryggen, måtte han kjøre hit fire om morgenen med smertestillende for ryggen. Jeg snakker ikke norsk, og de ansatte her snakker ikke tsjetsjensk, sier Tanzila.
De er begge fra krigsherjede russiske republikken, men møttes i Ukraina for et år siden, ble forelsket og giftet seg.
Mange i Norge
Flere familier i Norge opplever at et medlem bor på asylmottak og resten i det vanlige norske samfunnet.
Mens den rødgrønne regjeringen rigger telt for å ta imot flere søkere, mener Norsk Folkehjelp at staten bør legge om regleverket for å lette på presset og spare penger.
- Pengestøtten for å bo på asylmottak gjør at mange søkere, som har venner og familie i Norge, blir på mottaket mens søknaden behandles, selv om de kan bo privat. Dette bidrar til overfylte asylmottak, men kan lett gjøres noe med, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide, til Dagbladet.
Tre sønner - bor på mottak
Det er Norsk folkehjelp som driver Vardåsen asylmottak, der Tanzila bor med sønnen. Og de er ikke de eneste som kunne tenke seg å bo fast hos slektninger.
En eldre kvinne på mottaket har tre ressurssterke sønner i Oslo som hun tilbringer mye tid hos. Allikevel vil hun ikke melde flytting, fordi støtten forsvinner. Slik opptas nok en mottaksplass uten at det er nødvendig, mener Eide.
I brevet skriver organisasjonen at 10 av 65 asylsøkere ved mottaket trolig kan tenke seg å flytte ut, dersom støtten legges om. Dette vil frigjøre 700 000 kroner. Totalt er det over 18 000 mottaksplasser i Norge.
- Pasiviseres
I et brev til Arbeids- og informasjonsdepartementet anslår Norsk Folkehjelp at 5 prosent av asylsøkerne vil velge privat innkvartering, om staten ikke holder tilbake den månedlige støtten.
Med dagens tall på mottaksplasser tilsvarer dette 930 ledige senger.
- De som bor privat, må selvfølgelig være tilknyttet et mottak og følge kurs på vanlig måte, sier Eide, som mener at dagens ordning bidrar til å klientifisere og pasivisere asylsøkere som egentlig ønsker å lære og leve i det norske samfunnet.
- På våre mottak bruker staten 70 000 kroner i året per plass. Dersom 5 prosent bodde hos venner og slektninger, ville man spart 63 millioner. Eller de rødgrønne kunne sluppet å bygge teltleirer for nye asylsøkere, sier Eide.
Tomme senger
Å bo i asylmottak er frivillig, men når søkere får vite at staten kutter pengestøtten, velger de aller fleste å holde seg på mottaket, i alle fall på papiret.
For selv om asylsøkere har adresse på mottaket, tilbringer flere mye hjemme hos familie og venner. Resultatet er at mange senger i realiteten ofte står tomme. Og kunne vært brukt av andre, dersom pengestøtten ikke holdes tilbake når man vil flytte ut.
- Dette er sløsing med statens midler, mener Eide.
Emneord:
innvandring asylpolitikk innenriks asylmottak udi asyl nyheter politikk
Sted: Dikemark, Norge
Sted: Dikemark, Norge
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen