Med operaen, kunnskapsparken og palmegaten som kulisser, er det få steder som egner seg bedre for et moderne brudebilde.

God elvebunn
Det er paradoksalt nok et uttørket elveleie som har gitt Spanias tredje største by et realt oppsving, både som regionsenter og turistby. Da Turia-elva i 1957 for n'te gang gikk over sine bredder og sendte to-tre meters vann inn inn i gamlebyen, var det dråpen som fikk det til å renne over for byens befolkning.
Elva hadde gjort nok ugagn og elveløpet ble lagt utenfor millionbyen.


Spektakulært
Det tørre elveleiet ga startskuddet til en voldsom utvikling. Plutselig fikk byen en kjempemessig teknologisk oase og en grønn lunge.
Nå er elveleiet blitt folkets fristed - et fenomenalt område som brukes til både sykkelturer og piknik, midt i byen.
For ikke å snakke om de vakre og spektakulære perleraden av bygninger som inngår i operaen, akvariet, kunnskapspark og vitenskapssenter og ikke minst Palmegaten, L´Umbracle, en forunderlig 320 meter lang og 60 meter bred oase som også rommer kunstverk og skulpturer laget av både Miquel Navarro og Yoko Ono.

Dyktige ingeniører
Litt lenger oppe i elveleiet ligger operaen. Ikke et vondt ord om Bjørvika-prosjektet - men Valencia-operaen står i en klasse for seg. Scenen i den 75 meter høye bygningen er 1.500 kvadratmeter, mens arkitekturen overgår det meste. Det er ikke bare Dagbladets reporter som undrer seg over hvordan en konstruksjon av et marmorkledd, palmeliknende blad kan stå spent i friluft over hele den store bygningen - kun festet til ett eneste punkt.
Vindfanget må være formidabelt, så her er det snakk om et skjult attraksjon; ingeniørkunst på høyeste plan.
Bak mesterverkene står byens egen djerve stjerneartiktekt, Santiago Calatrava. Hans dristige konstruksjoner pryder allerede byer som Jerusalem, Barcelona, Milwaukee, Lisboa, Malmö og Toronto. Nå står transportsenteret ved Ground Zero i New York for tur.

Rent og pent
Det er en storslagen skjønnhet som preger hele den sentrale delen av Valencia. I den indre bydelen finner du knapt en fortau-meter av asfalt. Her er det heller og marmor som gjelder. Dessuten er det rent og ryddig, sett med norske øyne. Byen har fortsatt råd til å lønne gatefeiere. Det setter turistene pris på.
Gamlebyen, Centro Historico, ligger litt tilbaketrukket i forhold til sjøen og byens nye bygninger. Gamlebyen preges av koselige spisesteder, trendy barer og intime kafeer. Her slår pulsen litt langsommere, men likevel med såpass tempo at du føler at byen er særdeles levende. Også her har innbyggerne grunn til å være stolte av sin vakre by. Bydelen preges av brede avenyer, som avløses av trange og travle handlegater.
En av grunnene til at Valencia har beholdt sin sjarme, er at byen fortsatt har mange av de små forretningene. Det gir en spesiell og lun stemning i forhold til byer som er blitt voldtatt av kjedeforretningenes uniforme enfoldighet.

Billig hummer
Det sies at den spanske nasjonalretten, paella, opprinnelig er en kulinarisk spesialitet fra Valencia.
-Spis paella til lunsj. Ikke til kvelds. Da har den som regel stått noen timer. råder Guillermina Catteneo (29).
-Jeg foretrekker spisesteder som lager paella med kun et tynt lag ris i bunnen, forteller hun.
Ingredisensene til paellaen er det ingen fare med så lenge Valencia har et av Europas største og vakreste markeder.
Her får du "norsk" hummer til 40 euro (ca. 350 kroner) pr. kilo.
-Prima kvalitet, selvsagt, bedyrer fiskehandler Esther Martinez.

Vin og skinke
Litt lenger inn på markedet falbyr tyskfødte Claudia Holzhäuser lokale viner av tildels uvanlig herkomst.
-Jeg pleier å anbefale viner som er laget på bobal-druen. Det er en druetype som ikke brukes så mange steder. Med Valencia-regionens solrike og gode klima dannes grunnlaget for uvanlig gode viner, reklamerer den blide vineksperten.
En annen ekspert er unge Victor Manuel Simón Haba (22). Hans spesialitet er spekeskinker - ekte spanske jámon ibérico de bellota.
Skinken kjennetegnes av at grisene fores på eikenøtter og gress - og at fettet marmoreres i musklene, ikke bare som et tykt lag yttert, slik vi kjenner norsk spekeskinke.
-Ikke slankemat, men hvem spiser spekeskinke for å slanke seg, spør Haba mens han beiner ut en skank.
Kundene kan gjenkjenne skinkene ved at den beste kvaliteten er utstyrt med et sort rep, mens vanlig spansk skinke har rødt bånd.
Kort vei til sentrum
Folk i Valencia elsker å feire. Og det skal markeres med fyrverieri til alle døgnets tider. Helst på dagtid. Jo høyere drønn, desto større stønn blant publikum. De mange fiestaene hyller så mangt - fra Columbus, solen, vinen, Jesu far - og våren. Den største festen er en nesten uke lang feiring i mars, Las Fallas, som avsluttes med Den hellige Josefs dag.
Trass i at både SAS Norge og Norwegian har stengt sine direkteruter fra Oslo til Valencia, er det ingen grunn til å holde seg hjemme. Byen spås å bli en fremtidig turistmagnet som kan konkurrere mot både Barcelona og Madrid.
Uansett er det grei adkomst til byen når du først har landet.
Det er som å komme til Oslo i Fornebu-tiden, kun åtte kilometer til sentrum og 15-16 euro til taxisjåføren.