Hevder de er høyere enn i virkeligheten.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
GIKK AV: Regjeringen Willoch stilte kabinettspørsmål på saken om innstramninger og økning av bensinavgiften og gik av kort tid etter. Her daværende statsminister Kåre Willoch (H) på talerstolen i Stortinget. Foto: Henrik Laurvik / NTB / Scanpix
Årets lister er ikke klare ennå.
BILLIGERE:Siv Jensen stilte opp i 2005 for å fylle opp et trettitall biler med billig Frp-bensin. Køen ved Esso-stasjonen ble etterhvert lang. Otto Brunvoll (73) er glad for å få billigere bensin. Foto: FRIDGEIR WALDERHAUG
Faktasjekk
Dagbladet.no vil i valgkampen forsøke å ettergå utspillene politikere og partier kommer med. Der valgløfter og påstander kan måles mot kontrollerbar informasjon, som offentlig statistikk, lovverk og tilsvarende etablerte fakta, foretar vi vår egen vurdering av om valgløftene holder vann.
Konklusjonene av slike vurderinger, publiseres til hjelp for velgerne, som vi tror ofte føler at de omgis av påstander det er vanskelig å ta stilling til. Vi kaller dette forsøksvise bidraget til høstens valgkamp faktasjekk.
Vi vil ikke nødvendigvis innhente politikernes kommentarer til våre konklusjoner før vi publiserer. Det kan virke uvant i politisk journalistikk, men vi tror det er bedre for leserne å se våre vurderinger i «ren form».
Imøtegåelser vil selvsagt bli publisert omgående og vi lover å rette opp, der vi måtte ta feil.
Kommentarer og tips kan sendes 2400@dagbladet.no.
Konklusjonene av slike vurderinger, publiseres til hjelp for velgerne, som vi tror ofte føler at de omgis av påstander det er vanskelig å ta stilling til. Vi kaller dette forsøksvise bidraget til høstens valgkamp faktasjekk.
Vi vil ikke nødvendigvis innhente politikernes kommentarer til våre konklusjoner før vi publiserer. Det kan virke uvant i politisk journalistikk, men vi tror det er bedre for leserne å se våre vurderinger i «ren form».
Imøtegåelser vil selvsagt bli publisert omgående og vi lover å rette opp, der vi måtte ta feil.
Kommentarer og tips kan sendes 2400@dagbladet.no.
Følg debatten på Db.no:
På Db.no følger vi debatten, skriver om de heteste temaene og vurderer politikerne.
Du kan i flere saker bidra ved å gi din støtte i duellene mellom de rødgrønne og opposisjonen eller stemme på de enkelte partiene i andre avstemninger.
Er du i tvil om hva du skal stemme ved valget? Ta vår valgtest.
I kommentarfeltet under vil vi høre hva du mener om de politiske sakene.
Send oss gjerne en epost til 2400@db.no om hvilke temaer du mener politikerne unngår å svare på eller dersom det kommer fram ting du mener vi bør sjekke nærmere. Merk eposten «Valg09»
Du kan også delta i Dagblad-redaksjonens karikaturkonkurranse der dere kan sende inn karikaturer, bilde- og fotomontasjer.
Hver uke får vinneren en signert karikatur av Finn Graff. Send bildet som vedlegg til 2400@db.no, merk eposten med «karikatur 09».
Du leser alle de siste valgnyhetene på db.no/valg09.
God debatt og godt valg!
Du kan i flere saker bidra ved å gi din støtte i duellene mellom de rødgrønne og opposisjonen eller stemme på de enkelte partiene i andre avstemninger.
Er du i tvil om hva du skal stemme ved valget? Ta vår valgtest.
I kommentarfeltet under vil vi høre hva du mener om de politiske sakene.
Send oss gjerne en epost til 2400@db.no om hvilke temaer du mener politikerne unngår å svare på eller dersom det kommer fram ting du mener vi bør sjekke nærmere. Merk eposten «Valg09»
Du kan også delta i Dagblad-redaksjonens karikaturkonkurranse der dere kan sende inn karikaturer, bilde- og fotomontasjer.
Hver uke får vinneren en signert karikatur av Finn Graff. Send bildet som vedlegg til 2400@db.no, merk eposten med «karikatur 09».
Du leser alle de siste valgnyhetene på db.no/valg09.
God debatt og godt valg!
(Dagbladet.no): Er det noe som virkelig engasjerer folk, så er det drivstoffpriser. Bensinavgiften felte blant annet Willoch-regjeringen i 1986, da Fremskrittspartiet, SV og Arbeiderpartiet stemte mot en økning av avgiften og Willoch stilte kabinettspørsmål.
Siden 1986 har avgiften økt, og spesielt under dagens regjering som nettopp består av Arbeiderpartiet og SV.
I Norge går triller rundt 60 prosent av pumpeprisen inn i statens romslige kasse. Avgifter er en viktig kampsak for Fremskrittspartiet. Om Siv Jensen får det som hun vil, skal drivstoffavgiftene ned. De skal være fleksible i forhold til oljeprisen. Går oljeprisen opp, går drivstoffavgiftene ned. Går oljeprisen ned, skal drivstoffavgiftene opp.
Slik mener Fremskrittspartiet at drivstoffprisene vil være stabile og forutsigbare for privatpersoner og bedrifters økonomiplanlegging.
Økte statens inntekter
I en tv-debatt med Jens Stoltenberg på TV 2 12. august, hevdet Siv Jensen at ved en pumpepris på 12 kroner, så gikk ni kroner til staten i form av avgifter. Dette er feil.
Det riktige tallet er 7,70. Det får Dagbladet.no bekreftet av både Finansdepartementet og Norsk Petroleumsinstitutt, som er oljeselskapenes egen interesseorganisasjon.
Nå høres kanskje ikke en differanse på 1,30 mye ut, men Siv Jensen økte faktisk statens avgiftsinntekter med 17 prosent med sin uttalelse på TV. I sum blir det milliardbeløp.
Tre avgifter i en pris
Dagens drivstoffpris er bygd opp av tre avgiftselementer. En bensin- eller dieselavgift innkreves for hver liter du fyller. En CO2-avgift innkreves også, samt moms. De to førstnevnte avgiftene er faste og endres en til to ganger i året ved budsjettbehandling. Momsen varierer avhengig av sluttprisen på pumpen, men satsen er 25 prosent.
I rene tall kan pumpeprisen til Siv Jensen på 12 kroner deles opp slik om man tar utgangspunkt i 95 oktan: Bensinavgift 4,46,
CO2-avgift 0,84, moms 2,40, sum 7,70. Resten, 4,30, går til å dekke bensinselskapets utgifter.
Det er vanskelig å beregne nøyaktig hva staten får inn over bensinpumpene, ettersom prisen på drivstoff endrer seg hele tiden og dermed momsinntekten, men nærmere 30 milliarder kroner årlig er et anslag basert på kjente størrelser av omsetning og pris.
Øker med Stoltenberg
I 2008 fikk staten inn nesten 15,1 milliard kroner bare i bensin- og dieselavgift. CO2-avgiften utgjorde 4,4 milliarder kroner, men ikke alt kom fra bileiere. Så kommer momsen. I Siv Jensens regnestykke med en pumpepris på 12 kroner, så ville momsen utgjort 2,40 pr liter.
I fjor ble det solgt 1,8 milliarder liter bensin i Norge. Om snittprisen var 12 kroner som Jensen brukte som eksempel, ville momsen på bensin alene innbrakt 4,4 milliarder til statskassen. Da er ikke dieselomsetningen tatt med, og den er større enn bensinomsetningen.
Avgiftene på drivstoff utgjør ca 60 prosent av totalprisen på pumpen. Siden 1998 har derimot avgiftsandelen av pumpeprisen sunket fra et nivå på 78 prosent til 61 prosent i fjor. Det til tross for at momssatsen er økt i to etapper og bensinavgiftene er noe høyere enn i 98. Høyere oljepris og kostnader for bensinselgerne er årsaken til at avgiftsandelen synker.
Samtidig viser beregninger fra Norsk Petroleumsinstitutt at avgiftene knyttet til drivstoff har økt år for år, mens Ap, SV og Senterpartiet har regjert. I 2005 var snittavgiftene under året 6,94, mens de i 2009 er 7,64.
Halvorsens små bokstaver
Fremskrittspartiet stemmer mot økning i avgiftene på drivstoff når de er til behandling i Stortinget. De andre partiene har de senere årene stemt for, blant annet som en del av klimaforliket mellom opposisjonen og regjeringen.
SVs finansminister Kristin Halvorsen har blant annet uttalt til VG at økningen av bensin- og drivstoffavgifter er et viktig tiltak i kampen mot økte klimautslipp. Samtidig har hennes partifelle Erik Solheim, som er ansvarlig for miljøpolitikken her i landet, uttalt at han ikke tror den økningen man så i fjor har noen særlig miljøeffekt.
På bakgrunn av dette ble finansministeren utfordret av FrP om vinglingen mellom de to SV-toppene. I et svar til Stortinget 26. mai fjor erkjenner Halvorsen at isolert sett gir avgiftsøkningen en begrenset reduksjon i CO2-utslippene, gitt lik kjørelengde med tidligere år.
Den uttalelsen minner ikke mye om retorikken hun brukte da hun la frem statsbudsjettet for 2008.
Nullutslipp i fjor
Statistisk sentralbyrå beregner CO2-utslipp fra veitrafikken basert på salg av drivstoff. I fjor var det en beregnet vekst i utslippene på 0,4 prosent. Årlig snittvekst siden 1990 har vært på to prosent. Nedgangen i fjor skyldes først og fremst at finanskrisen rammet verden på tampen av fjoråret. I første halvdel av fjoråret var det nemlig en vekst i CO2-utslippene, får Dagbladet.no opplyst hos SSB. De økte avgiftene slo også inn fra sommeren i fjor.
SSB reviderer i disse dager utslippstallene. Årsaken er at man ikke tok hensyn til omsetningen av biodrivstoff i statistikken som kom i mai. Biodrivstoff har lavere CO2-utslipp. Tallene er ikke klare før i februar, men SSB opplyser til Dagbladet.no at man i 2008 trolig ikke hadde noe økt utslipp av CO2 fra veitrafikken, sammenlignet med foregående år.
Årsaken var ikke økte avgifter, men dempet etterspørsel etter drivstoff grunnet finanskrise og biodrivstoff med lavere CO2-utslipp.
Renere biler
FrP argumenterte i budsjettbehandlingen i fjor om at avgiftene bør reduseres fordi biler er blitt langt mer miljøvennlig det siste tiåret, og det er et gyldig argument sett opp mot f. eks biodrivstoff og bedre motorer.
Samtidig forutsetter argumentet at kjørelengden er lik som før, da biler forurenset mer. Biler blir mer miljøvennlig, men trafikken øker også og dermed også utslippene.
Siv Jensens uttalser om at ni kroner av en pumpepris på 12 kroner går til staten er feil.
Dette er en andre gang på kort tid at hun presenterer høyere inntekter til staten enn hva som er tilfelle. Nylig hevdet hun at en sykepleier på Jessheim måtte ut med 2000 kroner i bompenger, når korrekt sum var langt lavere.
Siden 1986 har avgiften økt, og spesielt under dagens regjering som nettopp består av Arbeiderpartiet og SV.
I Norge går triller rundt 60 prosent av pumpeprisen inn i statens romslige kasse. Avgifter er en viktig kampsak for Fremskrittspartiet. Om Siv Jensen får det som hun vil, skal drivstoffavgiftene ned. De skal være fleksible i forhold til oljeprisen. Går oljeprisen opp, går drivstoffavgiftene ned. Går oljeprisen ned, skal drivstoffavgiftene opp.
Slik mener Fremskrittspartiet at drivstoffprisene vil være stabile og forutsigbare for privatpersoner og bedrifters økonomiplanlegging.
Økte statens inntekter
I en tv-debatt med Jens Stoltenberg på TV 2 12. august, hevdet Siv Jensen at ved en pumpepris på 12 kroner, så gikk ni kroner til staten i form av avgifter. Dette er feil.
Det riktige tallet er 7,70. Det får Dagbladet.no bekreftet av både Finansdepartementet og Norsk Petroleumsinstitutt, som er oljeselskapenes egen interesseorganisasjon.
Nå høres kanskje ikke en differanse på 1,30 mye ut, men Siv Jensen økte faktisk statens avgiftsinntekter med 17 prosent med sin uttalelse på TV. I sum blir det milliardbeløp.
Tre avgifter i en pris
Dagens drivstoffpris er bygd opp av tre avgiftselementer. En bensin- eller dieselavgift innkreves for hver liter du fyller. En CO2-avgift innkreves også, samt moms. De to førstnevnte avgiftene er faste og endres en til to ganger i året ved budsjettbehandling. Momsen varierer avhengig av sluttprisen på pumpen, men satsen er 25 prosent.
I rene tall kan pumpeprisen til Siv Jensen på 12 kroner deles opp slik om man tar utgangspunkt i 95 oktan: Bensinavgift 4,46,
CO2-avgift 0,84, moms 2,40, sum 7,70. Resten, 4,30, går til å dekke bensinselskapets utgifter.
Det er vanskelig å beregne nøyaktig hva staten får inn over bensinpumpene, ettersom prisen på drivstoff endrer seg hele tiden og dermed momsinntekten, men nærmere 30 milliarder kroner årlig er et anslag basert på kjente størrelser av omsetning og pris.
Øker med Stoltenberg
I 2008 fikk staten inn nesten 15,1 milliard kroner bare i bensin- og dieselavgift. CO2-avgiften utgjorde 4,4 milliarder kroner, men ikke alt kom fra bileiere. Så kommer momsen. I Siv Jensens regnestykke med en pumpepris på 12 kroner, så ville momsen utgjort 2,40 pr liter.
I fjor ble det solgt 1,8 milliarder liter bensin i Norge. Om snittprisen var 12 kroner som Jensen brukte som eksempel, ville momsen på bensin alene innbrakt 4,4 milliarder til statskassen. Da er ikke dieselomsetningen tatt med, og den er større enn bensinomsetningen.
Avgiftene på drivstoff utgjør ca 60 prosent av totalprisen på pumpen. Siden 1998 har derimot avgiftsandelen av pumpeprisen sunket fra et nivå på 78 prosent til 61 prosent i fjor. Det til tross for at momssatsen er økt i to etapper og bensinavgiftene er noe høyere enn i 98. Høyere oljepris og kostnader for bensinselgerne er årsaken til at avgiftsandelen synker.
Samtidig viser beregninger fra Norsk Petroleumsinstitutt at avgiftene knyttet til drivstoff har økt år for år, mens Ap, SV og Senterpartiet har regjert. I 2005 var snittavgiftene under året 6,94, mens de i 2009 er 7,64.
Halvorsens små bokstaver
Fremskrittspartiet stemmer mot økning i avgiftene på drivstoff når de er til behandling i Stortinget. De andre partiene har de senere årene stemt for, blant annet som en del av klimaforliket mellom opposisjonen og regjeringen.
SVs finansminister Kristin Halvorsen har blant annet uttalt til VG at økningen av bensin- og drivstoffavgifter er et viktig tiltak i kampen mot økte klimautslipp. Samtidig har hennes partifelle Erik Solheim, som er ansvarlig for miljøpolitikken her i landet, uttalt at han ikke tror den økningen man så i fjor har noen særlig miljøeffekt.
På bakgrunn av dette ble finansministeren utfordret av FrP om vinglingen mellom de to SV-toppene. I et svar til Stortinget 26. mai fjor erkjenner Halvorsen at isolert sett gir avgiftsøkningen en begrenset reduksjon i CO2-utslippene, gitt lik kjørelengde med tidligere år.
Den uttalelsen minner ikke mye om retorikken hun brukte da hun la frem statsbudsjettet for 2008.
Nullutslipp i fjor
Statistisk sentralbyrå beregner CO2-utslipp fra veitrafikken basert på salg av drivstoff. I fjor var det en beregnet vekst i utslippene på 0,4 prosent. Årlig snittvekst siden 1990 har vært på to prosent. Nedgangen i fjor skyldes først og fremst at finanskrisen rammet verden på tampen av fjoråret. I første halvdel av fjoråret var det nemlig en vekst i CO2-utslippene, får Dagbladet.no opplyst hos SSB. De økte avgiftene slo også inn fra sommeren i fjor.
SSB reviderer i disse dager utslippstallene. Årsaken er at man ikke tok hensyn til omsetningen av biodrivstoff i statistikken som kom i mai. Biodrivstoff har lavere CO2-utslipp. Tallene er ikke klare før i februar, men SSB opplyser til Dagbladet.no at man i 2008 trolig ikke hadde noe økt utslipp av CO2 fra veitrafikken, sammenlignet med foregående år.
Årsaken var ikke økte avgifter, men dempet etterspørsel etter drivstoff grunnet finanskrise og biodrivstoff med lavere CO2-utslipp.
Renere biler
FrP argumenterte i budsjettbehandlingen i fjor om at avgiftene bør reduseres fordi biler er blitt langt mer miljøvennlig det siste tiåret, og det er et gyldig argument sett opp mot f. eks biodrivstoff og bedre motorer.
Samtidig forutsetter argumentet at kjørelengden er lik som før, da biler forurenset mer. Biler blir mer miljøvennlig, men trafikken øker også og dermed også utslippene.
Siv Jensens uttalser om at ni kroner av en pumpepris på 12 kroner går til staten er feil.
Dette er en andre gang på kort tid at hun presenterer høyere inntekter til staten enn hva som er tilfelle. Nylig hevdet hun at en sykepleier på Jessheim måtte ut med 2000 kroner i bompenger, når korrekt sum var langt lavere.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen