ALBUM: Noen ganger er veien kort mellom vellykkede kompromisser og ubehagelige forskrevelser. Valkyrien Allstars presterte således enn vellykket forskrevelse på debutalbumet sitt, det var et sunt crossoverprosjekt hvor det handlet mer om balansert brubygging mellom folkemusikk og rock enn et mer fadermord-aktig tradisjonsopprør på popkommersialismens alter.

Det viste at det fint går an å ha to tanker i hodet samtidig, men skrek også etter en enda spissere vinkling.

Oppfølgeren «To måner» er slik sett en langt mer kompromissløs affære, her er ingen publikumsfrierier à la Jokkes «Hvis jeg var deg». I stedet får vi en blanding av heseblesende, sigøyner-via-hardingfele-influert folkrock og intenst, mørkt balladeri, gjerne med en litterær tekst (Halldis Moren Vesaas via Ibsen til Shakespeare) på kjøpet.

Slik blir også Valkyrien Allstars mer av en acquired taste denne gangen, litt for pretensiøse og introverte for et bredt publikum, men desto mer givende for dem som godtar en smule underkastelse og tar seg tid til å trenge gjennom den harde musikalske overflaten og få maks ut av deres unike sound.