Psykologer fikk inntrykk av at terapimiljø i Malvik ligner en sekt.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
GA TILSKUDD PÅ 13 MILLIONER KRONER FOR 2009: Helse Midt-Norge og styreleder Kolbjørn Almlid, kommer nå antakelig til å trekke støtten til Betania Malvik. Her er Almlid sammen med helseminister Bjarne Håkon Hanssen i 2008. Foto: Ned Alley
Se større kart Malvik
Falske minner
At falske minner kan bli fremkalt i blant annet det som kalles regressiv psykoterapi har vært kjent i en årrekke. Skjellsettende var boka «Michelle Remembers»,
som kom i 1980.
Boka forteller om livet til Michelle Smith som i lengre tid hadde gått i terapi og husket grusomme overgrep, for eksempel blodige ritualer med dyr og spedbarn, satanisme og tortur.
Boka ble en salgssuksess, og selv om den senere ble plukket fra hverandre - hendelsene i den er beviselig gale - startet den en bølge av lignende historier.
For eksempel ble forestillinger om at satanisk rituelt misbruk var utbredt i Vesten, vanlige utover 1980-tallet. Boka hadde skapt en aggressiv, moralsk panikk.
Boka forteller om livet til Michelle Smith som i lengre tid hadde gått i terapi og husket grusomme overgrep, for eksempel blodige ritualer med dyr og spedbarn, satanisme og tortur.
Boka ble en salgssuksess, og selv om den senere ble plukket fra hverandre - hendelsene i den er beviselig gale - startet den en bølge av lignende historier.
For eksempel ble forestillinger om at satanisk rituelt misbruk var utbredt i Vesten, vanlige utover 1980-tallet. Boka hadde skapt en aggressiv, moralsk panikk.
(Dagbladet.no): Overgrepsofre er blitt sykere av behandlingen de har fått ved Betania Malvik distriktspsykiatriske avdeling i Malvik utenfor Trondheim, heter det i rapporten fra de to psykologene Kirsten Rasmussen og Miriam Sinkerud ved psykologisk institutt ved NTNU.
Helse Midt-Norge ga dem evalueringsoppdraget, som Dagbladet.no omtalte tidligere i dag.
- Dårlig resultat
Hvor mange som er blitt dårligere eller friskere sier rapporten ingenting om.
- Mange er svært redde for sin anonymitet. Av den grunn er rapporten bevisst noe diffust utformet. Folk innenfor systemet på Betania vil kunne dedusere seg fram til hvem de gjelder, og for å beskytte klientenes anonymitet blir det oppgitt få detaljer, sier klinisk psykolog og professor Kirsten Rasmussen til Dagbladet.no.
Inntrykket er at pasienter frykter at de skal bli avslørt som kritikere av behandlere ved Betania.
- Betania er blitt kritisert for å være et sektlignende miljø, har du en kommentar til det?
- Måten folk tar kontakt på, de er redde for å stå fram, vil ikke snakke med oss eller delta i undersøkelsen fordi de er redde, det gir assosiasjoner til dette med å bryte ut av en sekt. Men vi har ikke grunnlag for å fastslå at det er slik, sier Rasmussen.
- Dette kjenner vi oss overhodet ikke igjen i. Betania Malvik har stilt seg til disposisjon og gjort alt for at NTNU skulle få gjort jobben sin, så dette er både urimelig og urettferdig. Dessuten har vi fått tilbakemelding fra NTNU på at de har fått arbeidsro og ikke blitt utsatt for påvirkning i prosjektperioden. Vi har også hele tiden vært svært bevisst på å ikke påvirke eller motivere pasientene i noen retning, sier virksomhetsleder Ingfrid Eggen Skogrand til Dagbladet.no.
- Er ikke dette et svært dårlig evalueringsresultat for Betania?
- Vi syns det er alvorlig når folk blir dårligere av et helsetilbud som gis i offentlig regi. Vår metode er imidlertid ikke egnet til å bevise at dette er et tilbud som gjør dem bedre eller dårligere. Vi kan ikke si noe annet enn at folk har fortalt oss at de har følt seg dårligere, sier Rasmussen.
- Jeg er overrasket i forhold til de positive tilbakemeldingene vi har fått i evalueringer i alle år. Vi tar dette alvorlig og vil styrke og videreutvikle tilbudet vårt, sier Eggen Skogrand.
Har fått kritikk tidligere
Rasmussen har ingen kommentar til om terapien kan ha fremkalt falske minner hos pasientene.
I 2007 ble behandlingsopplegget blant annet kritisert av professor Svein Magnussen ved Universitetet i Oslo. Han sa til forskning.no at historiene fra Malvik minner om såkalte falske minner. Professoren fortalte at det fort kan skje at pasienter i terapi husker ting de ikke har vært med på.
Behandlingstilbudet drives av den kristne Lukas-stiftelsen, og fikk 13 millioner i støtte fra det offentlige i 2009.
I 2007 fikk de oppmerksomhet i mediene da pasientene sto fram med grusomme overgrepshistorier. Det er særlig Adresseavisa og VG (sakene er ikke på nett) som har hatt saker om senteret.
Her har vi kunnet lese at pasientene var blitt tvunget til å drikke oppkast og urin, spise ekskrementer, se på at dyr de var glad i ble drept og utsatt for sexsadisme, tortur og masseovergrep.
Tanken bak terapi som bringer «skjulte minner» til overflaten er at grusomme overgrep er blitt fortrengt, og at de må opp i lyset for å kunne hanskes med.
Mer medisinbruk og selvmordstanker
Nå står tilbudet i fare for å legges ned. I den nye rapporten rapporterer pasienter blant annet om flere selvmordstanker, økt medisinbruk og dårligere forhold til nære relasjoner.
Helse Midt-Norge har fått mer detaljerte tall over resultatene, og vurderer nå å trekke støtten til institusjonen. Ifølge uttalelser på NRK fra Betanias Trude Kavli er det bare rundt 10 som har følt seg dårligere.
- Helse Midt-Norge har gitt uttrykk for at det er tilstrekkelig mange som blir verre eller som ikke har noen forbedring til at man vurderer at det må ha konsekvenser for finansieringen av dette, sier Rasmussen.
I går stilte pasienter opp på TV med sin støtte til senteret. Rasmussen er svært kritisk til at brukerne er blitt kjørt fram i media.
- Pasienter bør ikke kjøres fram som frontsoldater. Det er uetisk å bruke en slik sårbar gruppe i medieoppslag, sier Rasmussen.
- Dette er vi 100 prosent enige i. For oss er det helt uaktuelt å be pasientene stille opp. Dette er oppegående pasienter som opptrer på egen hånd. Dersom pasientene gir oss melding om at de ønsker å stille opp i media, ber vi dem tenke nøye gjennom om de virkelig ønsker dette for sin egen del, sier Eggen Skogrand, som mener NTNU må akseptere at en forskningsrapport vil skape debatt i de ulike fagmiljøene.
Husket 16 overgripere
Adresseavisen har tidligere deltatt på terapi hos Betania. Avisen har reportasjer der ofrene forteller om grufulle overgrep, og at behandlingstilbudet er svært godt og må fortsette.
- Da behandlingen startet, hadde jeg klare bilder av to overgripere. Nå er jeg oppe i 16, sa en pasient til avisa i januar 2007.
- I min familie har overgrepene pågått i minst tre generasjoner, sa et annet av ofrene.
En tredje husket at hun måtte se på mens et annet barn ble voldtatt, mens en fjerde forteller om vanntortur:
- Mine overgripere eksperimenterte med meg som om jeg var en bruksgjenstand. De torturerte meg med strøm og vann.
Reportasjene viser at mange av ofrene ikke husket overgrepene før de fikk behandling. De har forklart at de har fortrengt minnene, men at de kommer fram igjen i traumebehandlingen.
- En rekke av våre brukere forteller om mange krenkere. Det er mer regelen enn unntaket, sa Betanias psykodramaterapeut Aud Steinsbek til Adresseavisen i 2007. Og forklarte det slik:
- Minnene om de verste overgrepene ser ut til å være så fortrengte at et sammenhengende behandlingstilbud som Betanias (10 uker), er nødvendig for å få de vondeste overgrepsopplevelsene fram i lyset.
Søsteren avviste overgrepshistorie
I VG i 2006 forklarte psykolog og faglig leder ved Betania Turid Kavli at man i psykodramaet bruker teknikker fra teateret for å rekonstruere overgrepsscenene.
I 2007 brakte VG en kritisk artikkel om Kavlis metode. I den artikkelen får vi blant annet høre om en kvinne i behandling hos Kavli som i terapi fikk minner om at faren voldtok henne og fjernet fosteret da hun var 12 år. Etter ett år i terapi husket hun at dette hadde skjedd flere ganger, at han gjorde henne gravid på ny, og gravla et foster i hagen.
En av pasientene anmeldte i 2007 åtte menn for overgrep etter samme type terapi.
VG snakket den gang med vedkommendes søster, som sa at mye av det søsteren mente å huske, ikke stemte. Søsteren kalte miljøet for en sekt, og påpekte at søsteren hadde blitt misbrukt som barn, men at hun nå i tillegg slet med minner som var falske.
Helse Midt-Norge ga dem evalueringsoppdraget, som Dagbladet.no omtalte tidligere i dag.
- Dårlig resultat
Hvor mange som er blitt dårligere eller friskere sier rapporten ingenting om.
- Mange er svært redde for sin anonymitet. Av den grunn er rapporten bevisst noe diffust utformet. Folk innenfor systemet på Betania vil kunne dedusere seg fram til hvem de gjelder, og for å beskytte klientenes anonymitet blir det oppgitt få detaljer, sier klinisk psykolog og professor Kirsten Rasmussen til Dagbladet.no.
Inntrykket er at pasienter frykter at de skal bli avslørt som kritikere av behandlere ved Betania.
- Betania er blitt kritisert for å være et sektlignende miljø, har du en kommentar til det?
- Måten folk tar kontakt på, de er redde for å stå fram, vil ikke snakke med oss eller delta i undersøkelsen fordi de er redde, det gir assosiasjoner til dette med å bryte ut av en sekt. Men vi har ikke grunnlag for å fastslå at det er slik, sier Rasmussen.
- Dette kjenner vi oss overhodet ikke igjen i. Betania Malvik har stilt seg til disposisjon og gjort alt for at NTNU skulle få gjort jobben sin, så dette er både urimelig og urettferdig. Dessuten har vi fått tilbakemelding fra NTNU på at de har fått arbeidsro og ikke blitt utsatt for påvirkning i prosjektperioden. Vi har også hele tiden vært svært bevisst på å ikke påvirke eller motivere pasientene i noen retning, sier virksomhetsleder Ingfrid Eggen Skogrand til Dagbladet.no.
- Er ikke dette et svært dårlig evalueringsresultat for Betania?
- Vi syns det er alvorlig når folk blir dårligere av et helsetilbud som gis i offentlig regi. Vår metode er imidlertid ikke egnet til å bevise at dette er et tilbud som gjør dem bedre eller dårligere. Vi kan ikke si noe annet enn at folk har fortalt oss at de har følt seg dårligere, sier Rasmussen.
- Jeg er overrasket i forhold til de positive tilbakemeldingene vi har fått i evalueringer i alle år. Vi tar dette alvorlig og vil styrke og videreutvikle tilbudet vårt, sier Eggen Skogrand.
Har fått kritikk tidligere
Rasmussen har ingen kommentar til om terapien kan ha fremkalt falske minner hos pasientene.
I 2007 ble behandlingsopplegget blant annet kritisert av professor Svein Magnussen ved Universitetet i Oslo. Han sa til forskning.no at historiene fra Malvik minner om såkalte falske minner. Professoren fortalte at det fort kan skje at pasienter i terapi husker ting de ikke har vært med på.
Behandlingstilbudet drives av den kristne Lukas-stiftelsen, og fikk 13 millioner i støtte fra det offentlige i 2009.
I 2007 fikk de oppmerksomhet i mediene da pasientene sto fram med grusomme overgrepshistorier. Det er særlig Adresseavisa og VG (sakene er ikke på nett) som har hatt saker om senteret.
Her har vi kunnet lese at pasientene var blitt tvunget til å drikke oppkast og urin, spise ekskrementer, se på at dyr de var glad i ble drept og utsatt for sexsadisme, tortur og masseovergrep.
Tanken bak terapi som bringer «skjulte minner» til overflaten er at grusomme overgrep er blitt fortrengt, og at de må opp i lyset for å kunne hanskes med.
Mer medisinbruk og selvmordstanker
Nå står tilbudet i fare for å legges ned. I den nye rapporten rapporterer pasienter blant annet om flere selvmordstanker, økt medisinbruk og dårligere forhold til nære relasjoner.
Helse Midt-Norge har fått mer detaljerte tall over resultatene, og vurderer nå å trekke støtten til institusjonen. Ifølge uttalelser på NRK fra Betanias Trude Kavli er det bare rundt 10 som har følt seg dårligere.
- Helse Midt-Norge har gitt uttrykk for at det er tilstrekkelig mange som blir verre eller som ikke har noen forbedring til at man vurderer at det må ha konsekvenser for finansieringen av dette, sier Rasmussen.
I går stilte pasienter opp på TV med sin støtte til senteret. Rasmussen er svært kritisk til at brukerne er blitt kjørt fram i media.
- Pasienter bør ikke kjøres fram som frontsoldater. Det er uetisk å bruke en slik sårbar gruppe i medieoppslag, sier Rasmussen.
- Dette er vi 100 prosent enige i. For oss er det helt uaktuelt å be pasientene stille opp. Dette er oppegående pasienter som opptrer på egen hånd. Dersom pasientene gir oss melding om at de ønsker å stille opp i media, ber vi dem tenke nøye gjennom om de virkelig ønsker dette for sin egen del, sier Eggen Skogrand, som mener NTNU må akseptere at en forskningsrapport vil skape debatt i de ulike fagmiljøene.
Husket 16 overgripere
Adresseavisen har tidligere deltatt på terapi hos Betania. Avisen har reportasjer der ofrene forteller om grufulle overgrep, og at behandlingstilbudet er svært godt og må fortsette.
- Da behandlingen startet, hadde jeg klare bilder av to overgripere. Nå er jeg oppe i 16, sa en pasient til avisa i januar 2007.
- I min familie har overgrepene pågått i minst tre generasjoner, sa et annet av ofrene.
En tredje husket at hun måtte se på mens et annet barn ble voldtatt, mens en fjerde forteller om vanntortur:
- Mine overgripere eksperimenterte med meg som om jeg var en bruksgjenstand. De torturerte meg med strøm og vann.
Reportasjene viser at mange av ofrene ikke husket overgrepene før de fikk behandling. De har forklart at de har fortrengt minnene, men at de kommer fram igjen i traumebehandlingen.
- En rekke av våre brukere forteller om mange krenkere. Det er mer regelen enn unntaket, sa Betanias psykodramaterapeut Aud Steinsbek til Adresseavisen i 2007. Og forklarte det slik:
- Minnene om de verste overgrepene ser ut til å være så fortrengte at et sammenhengende behandlingstilbud som Betanias (10 uker), er nødvendig for å få de vondeste overgrepsopplevelsene fram i lyset.
Søsteren avviste overgrepshistorie
I VG i 2006 forklarte psykolog og faglig leder ved Betania Turid Kavli at man i psykodramaet bruker teknikker fra teateret for å rekonstruere overgrepsscenene.
I 2007 brakte VG en kritisk artikkel om Kavlis metode. I den artikkelen får vi blant annet høre om en kvinne i behandling hos Kavli som i terapi fikk minner om at faren voldtok henne og fjernet fosteret da hun var 12 år. Etter ett år i terapi husket hun at dette hadde skjedd flere ganger, at han gjorde henne gravid på ny, og gravla et foster i hagen.
En av pasientene anmeldte i 2007 åtte menn for overgrep etter samme type terapi.
VG snakket den gang med vedkommendes søster, som sa at mye av det søsteren mente å huske, ikke stemte. Søsteren kalte miljøet for en sekt, og påpekte at søsteren hadde blitt misbrukt som barn, men at hun nå i tillegg slet med minner som var falske.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen