(Dagbladet): Astronomer sier de har observert et glupsk supermassivt svart hull ufattelige 12,8 milliarder lysår unna jorda. Objektet, som ligger i sentrum av en galakse på størrelsen med vår egen Melkevei, vil i så fall være det fjerneste svarte hullet vi noensinne har registrert.

Ett lysår er avstanden lyset reiser på ett år. Det betyr vi ser galaksen, som på bildet over, slik den framstod for 12,8 milliarder år siden. Universet selv er bare 13,7 milliarder år gammelt.

Vanskelig å bære
Obervasjonen ble gjort av Dr. Tomotsugu Goto og kollegene ved Universitetet på Hawaii. De presenterer resultatene i neste nummer av journalen Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.

Det supermassive svarte hullet, sier forskerne, er minst én milliard ganger mer massiv enn vår egen sol. Det gir en relativt grei masse på rundt 1 990 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 kilo - bedre uttrykt som 1.99×10³⁹ kg.

- Det er overraskende at en så stor galakse eksisterte da universet bare var én sekstendel av sin nåværende alder, og at den inneholdt et svart hull én milliard ganger mer massiv enn sola. Galaksen og det svarte hullet må ha blitt dannet svært fort i det tidlige universet, sier Dr. Goto i en uttalelse på universitetets hjemmeside.

Forskerne mener kunnskap omkring supermassive sorte hull er viktig for å forstå hvordan galaksene og hullene dannes og utvikles.

Universets morgen
For i motsetning til mindre massive svarte hull, som gjerne dannes når en stjerne - en supernova - eksploderer, så er mindre kjent omkring skapelsen til de supermassive. Observasjoner viser at disse trolig finnes i sentrum av alle galakser.

- Vi har vært vitne til at et supermassivt svart hull dannes samtidig som hjemmegalaksen. Oppdagelsen har åpnet for at vi kan granske co-evolusjonen i universets morgen, sier Yousuke Utsumi, et medlem av teamet.

Svarte hull har så høy tetthet av masse at ingenting - ikke engang lyset - kan unnslippe gravitasjonen. De kan derfor ikke observeres direkte, men man kan se dem mens de sluker materie; den blir så varm at det lyser sterkt i synlig og ultrafiolett lys.

Forskere mener de første stjernene og galaksene først ble dannet mellom 200 millioner og én milliard år etter skapelsesøyeblikket, under det som kalles reioniserings-perioden. Det er derfor uvanlig og oppsiktsvekkende å finne enorme objekter i universets barndom.

Oppsiktsvekkende
Å lage noe så stort som en Melkevei-aktig galakse tar nemlig lang, lang tid, og de burde ifølge modellene være ekstremt sjeldne i det tidlige universet.

Dagbladet har tidligere skrevet om et mystisk og enormt objekt som ble observert 12,9 milliarder lysår unna - litt lenger unna enn denne galaksen.

Det er umulig å se klart helt tilbake til starten.

Årsaken er at universet i sin barndom var svært varmt, ugjennomsiktig og fylt av hydrogenplasma.

Universet, som fortsatte å ekspandere, ble smått om senn kjøligere, tillot dannelse av stabile atomer og ble dermed gjennomsiktig litt under 400 000 år etter The big bang.

Denne «veggen», som man ikke kan se forbi, kan i dag observeres som en svak glød kalt den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen.