- DETTE ER VÅR VERDEN NÅ, å sove i dette velvet for å overleve. Den som truer vår verden er fienden, sa et av de fire gislene som ble holdt fanget i seks dager under et dramatisk bankran i Stockholm i 1973.

Gislene satt innelåst i bankhvelvet i Kreditbanken, de fikk tau trædd over hodet og ble truet med kvelning. Men til tross for livsfaren, gislene forsøkte å forhindre politiets arbeid og ville ikke bli reddet. - Jeg kunne dratt verden rundt med dem, sa gisselet Kristin Enmark etterpå.

«Jeg må kanskje skyte deg i benet for å vise at jeg mener alvor», beklaget den ene kidnapperen seg for Sven Säfström.

- Jeg husker hvor snill jeg syns han var da han sa at han bare skulle skyte meg i benet, sa Säfström senere. I bankhvelvet spilte de kort og bondesjakk med gisseltakerne.

Fortsatt i dag har et av gislene nær kontakt med en av gisseltakerne.

- Han er blitt en av mine gode venner. Det er den beste beskrivelsen jeg kan gi av ham - en veldig god kamerat, sa Kristin Enmark til Expressen i 2003.

Denne hendelsen ga navnet til Stockholmsyndromet, et omtalt fenomen i psykologien siden mellomkrigstiden, men først navngitt etter det brutale ranet i Stockholm. Nå brukes merkelappen igjen etter at kaliforniajenta Jaycee Lee Dugard kom til rette etter 18-år. Hun hadde hatt flere muligheter til å rømme.

MEN VAR DET VIRKELIG Stockholmsyndrom de var rammet av? I 2007 spurte en gruppe forskere om Stockholmsyndromet er en holdbar psykatrisk diagnose, eller om det dreier seg om en moderne myte. Artikkelen Stockholm syndrome: psychiatric diagnosis or urban myth? sto på trykk i tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavia.

Her skriver forskerne at faglitteraturen ikke i særlig grad støtter opp under Stockholmsyndromets eksistens, men at man ved å knytte en kidnappingssituasjon til Stockholmsyndromet oppnår mer omtale og senasjonspreg, noe mediene vet å utnytte.

Det har vært lite forskning på hyppigheten av Stockholmsyndrom blant kidnappingsoffer og helseeffekter av syndromet, skriver forskerne. De har søkt i basene og funnet 12 tidligere vitenskapelige studier om syndromet. Rapportene presenterer forskjellige og til dels motstridende funn om syndromet.

STOCKHOLMSYNDROMET ER ikke i dag kategorisert som en psykiatrisk diagose. Det finnes heller ikke verifiserte diagnosekriterier selv om det i forskningslitteraturen eksisterer ulike metoder for å identifisere syndromet. Det er heller ikke et anerkjent enmeord i den medisinske metadataasen MeSH, og dermed ikke hva man kaller en anerkjent «Medical Subject Heading». 

Begrepet Stockholmsyndromet brukes sjelden i akademisk forskning, og når det brukes har ulike definisjoner av syndromet bltit lagt til grunn. Ulike fagpersoner kan vektlegge båndet mellom barn og misbruker, båndet mellom voldsutsatt partner og overgriper eller bånd mellom sosialarbeider og klient. Noen mener det opptrer svært sjelden, mens andre mener det opptrer hyppig.

I et tidligere forskningsarbeide om Stockhomsyndromet heter det at syndromet er en indikator på hvor grov mishandlingen var. I en annen studie konkluderers det med at syndromet fremtrer sterkere hos gissel som behandles godt av gisseltakeren. Her mener man at brutale overgrep hemmer utviklingen av syndromet. En annen rapport hevder at utviklingen av syndromet kan knyttes til psykologisk misbruk heller enn fysisk. I en studie hvor offer ble intervjuet fant forskere ut at bare en av seks gissel utviklet syndromet. Dette offeret hadde opplevd mest positiv kontakt med gisseltakeren.

Også i mediedekningen har forskerne funnet store forskjeller i hva som omtales som Stockholmsyndrom-saker. Det er oftest media som selv setter slike merkelapper på hendelser.

I rapporten skriver forskerne at deres funn får dem til å spørre om Stockholmsyndromet er en ren mediafabrikasjon, et begrep som gjør oss i stand til å sette oppførselen til gissel og gisseltaker inn i en meningsfull sammenheng.

- Vi finner få beviser for at det beskriver et spesifikt psykiatrisk syndrom som det trengs spesifikk behandling for, eller som har langtidsvirkninger på den mentale helsen til ofrene, skriver forskerne.

MEN HVA ER FORKLARINGEN PÅ at Patty Hearst, Steven Staynor, Elizabeth Smart, Shawn Hornbeck, Natascha Kampusch og Jaycee Lee Dugard ikke rømte da de hadde sjansen?

Fellestrekk ser ut til å være at de alle var blitt kidnappet, utsatt for overgrep, holdt mot sin vilje og utviklet sympati med overgriperen.  Lignende spørsmål stiller man seg i traffickingsaker hvor kvinner ikke stikker av, og i voldssaker der kona forblir gift med mannen, eller savner mannen når forholdet går i oppløsning.

Fenomenet er blitt forklart som en psykologisk forsvarsmekanisme. Som et barn knytter seg til nærmeste voksne for å overleve, kan offeret knytte seg til overgrepsmannen for å fjerne mest mulig angst og stress. Offerets liv avhenger av kidnapperens godvilje. Har man et positivt syn på ham kan man sikre overlevelse og fjerne mest mulig frykt. Overgrepsmannen blir en alliert heller enn en fiende, man tilpasser seg fangenskapet for å overleve.

Leif Edward Ottesen Kennair, instituttleder ved Psykologisk institutt ved NTNU, tror Stockholmsyndromet finnes, og han vurderer det i en evolusjonspsykologisk ramme.

- Det er observerbart hos kvinner utsatt for vold, hos kvinner som forelsker seg i sine erobrere og det finnes i kidnappingssaker. Det er muligens en evolvert tendens hos kvinner til å emosjonelt tilpasse seg situasjoner, for å ta vare på seg selv og sine barn, i tilfeller der fortsatt emosjonell motstand ville gjort livssituasjonen ulevelig og støtt fra seg den som kontrollerer deres livsbetingelser, sier Ottesen Kennair til Dagbladet.no.

Hans ressonement starter med krig, som har vært en del av vårt miljø gjennom så lang tid at vår psykologi har evolvert til å tilpasse seg fenomenet. Man har en naturlig tendens til å knytte seg til erobreren for å overleve og for at barna skal overleve.

- Det gjør at man forelsker seg i tyske soldater, eller FN-soldater. Det gjør at man tilpasser seg når man kidnappes, slås eller på annen måte utsettes for omstendigheter i livet. I tilsvarende situasjoner ble menn som regel drept. Men også for de svært få mennene som ble tatt opp i en gruppe og ikke drept, ville det være mye å tjene på å underkaste seg og bli del av gruppen, sier Kennair.

Han er enig i at det ofte er store forskjeller i hvordan syndromet fremtrer, og at det i visse tilfeller kan være mediaskapt, men:

- Det faktum at erobrere, kidnappere og deres ofre kan utvikle forhold og få barn over tid er derimot nokså kjent gjennom historien, sier Ottesen Kannair, som vil skille mellom kjønn, tid og hensikt, og at atferden til den som er aggressor og den som er offer vil være forskjellig ut i fra de forholdene.

PSYKOLOGER HAR SKREVET om Stockholmsyndrom både i tortursammenhenger, hos konsentrasjonsleirfanger, ved kvinnehandel, systematisk voldtekt og i nære relasjoner med vold.

Begrepene «traumatisk bonding» og «terrorbonding» brukes også når voldsutsatte uttrykker savn av voldsmannen etter at forholdet er over.

Stockholmsyndromet sies ifølge en av definisjonene som benyttes å kunne oppstå hvis følgende kriterier er oppfylt: a) offeret opplever en trussel mot egen overlevelse, b) offeret opplever godhet fra overgripers side, selv om den er liten, c) offeret er isolert fra andre som kunne tilbudt et alternativt perspektiv enn overgriperen og d) offeret opplever ingen utvei utover det å vinne over overgripere.

Konsekvenser av Stockholmsyndromet kan ifølge noen forskere være flere psykiske symptomer, som malplassert sinne, splitting og tap av selvet. Symptomene ligner de man har i en såkalt Borderline personlighetsforstyrrelse.

MILLIARDÆRARVINGEN PATTY HEARST ble verdenskjent for å ha blitt rammet av Stockholmsyndromet. I 1974 sto hun i fare for å måtte sone 35 år for et grovt bankran som hun deltok i sammen med den venstreekstreme geriljagruppen Symbionese Liberation Army (SLA) i 1974.

Hun var bare 19 år da hun ble kidnappet av venstreekstremistene 4. februar det året. Det ble gjort forsøk på å få henne frigitt ved hjelp av løsepenger. SLA holdt henne innelåst i et skap og hun ble utsatt for grove overgrep.

I april samme år offentliggjorde hun at hun hadde gått med i SLA, tatt navnet Tania og i midten av måneden ble hun fotografert da hun ranet en bank i San Francisco. Hun kunne ha rømt fra sine kidnappere flere ganger. Nå ble hun i stedet etterlyst av FBI, og i september ble hun arrestert. Hun oppga yrket sitt til å være «urban gerilja», og sa at hun følte seg sterk og glad.

I rettssaken la Hearsts advokat fram at jenta hadde blitt voldtatt, holdt fanget, systematisk hjernevasket og manipulert til å delta i bankranet. Stockholmsyndromet ble også nevnt, bare ett år etter at en svensk professor ble opphavsmannen til begrepet etter bankranet i Stockholm.

Selv nektet hun å vitne imot SLA-medlemmer, og hun sa selv ingenting om hjernevask eller syndrom. Forsvaret av henne lykkes imidlertid. Hun ble dømt, men løslatt allerede etter 22 måneder, og ble senere benådet av presidenten.

Led hun av Stockholmsyndromet? Selv er hun sikker på det i dag.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.