Tøffe integreringstiltak i Århus.

Tips oss 2400
TRANSPORT- OG SOSIALARBEIDER: Maryan Abd er alenemor til fem barn, tre av dem busses til en skole langt unna hjemmet i Århus. Hun har ikke bil, men er fornøyd med skoletilbudet. Abd og de andre foreldrene setter stor pris på bussjåføren Søren Ejlertsen (i speilet) som passer, trøster, roer og kjører barna hver dag. - Han er så klok! sier hun.

TRANSPORT- OG SOSIALARBEIDER: Maryan Abd er alenemor til fem barn, tre av dem busses til en skole langt unna hjemmet i Århus. Hun har ikke bil, men er fornøyd med skoletilbudet. Abd og de andre foreldrene setter stor pris på bussjåføren Søren Ejlertsen (i speilet) som passer, trøster, roer og kjører barna hver dag. - Han er så klok! sier hun.

ELSTED SKOLE: 15-20 prosent av elevene i 0. til 3. klasse er nå tospråklige, etter at kommunen begynte å busse minoritetselever med spesielle språkbehov til skoler som denne.

ELSTED SKOLE: 15-20 prosent av elevene i 0. til 3. klasse er nå tospråklige, etter at kommunen begynte å busse minoritetselever med spesielle språkbehov til skoler som denne.

- ALLE JENTENE I KLASSEN er mine venner, forteller Shaima (8) fra 2 D som busser til skolen.

- Vennene mine er med meg hjem, og noen ganger overnatter de.

- ALLE JENTENE I KLASSEN er mine venner, forteller Shaima (8) fra 2 D som busser til skolen. - Vennene mine er med meg hjem, og noen ganger overnatter de.

PÅ VEI TIL SKOLEN: 15-20 prosent av elevene fra 0. til 3. klasse på Elsted skole er tospråklige. Barna får lengre skolevei, men samtidig et bedre undervisningstilbud.

PÅ VEI TIL SKOLEN: 15-20 prosent av elevene fra 0. til 3. klasse på Elsted skole er tospråklige. Barna får lengre skolevei, men samtidig et bedre undervisningstilbud.

- BUSSINGEN AV ELEVER ER POSITIVT: - Det har gitt en gevinst både for skolen vår og lærerne, sier rektor Lene Lykke-Olesen ved Elsted skole.

Alle på den i utgangspunktet homogene skolen får en dypere forståelse av kulturelle forskjeller, mener hun.

- BUSSINGEN AV ELEVER ER POSITIVT: - Det har gitt en gevinst både for skolen vår og lærerne, sier rektor Lene Lykke-Olesen ved Elsted skole. Alle på den i utgangspunktet homogene skolen får en dypere forståelse av kulturelle forskjeller, mener hun.

Lærer Solvejg Kristiansen sammen med elevene Ayub (8) og Shaima (8) fra 2 D balanserer i skolegården.

Lærer Solvejg Kristiansen sammen med elevene Ayub (8) og Shaima (8) fra 2 D balanserer i skolegården.

PÅ BUSSEN MED SØSKNENE: - Jeg har gode venner på skolen, og leker med dem, sier Iman (10) i 3 C. Favorittfaget hennes er engelsk og hun har følge av to av søsknene på skolebussen.

PÅ BUSSEN MED SØSKNENE: - Jeg har gode venner på skolen, og leker med dem, sier Iman (10) i 3 C. Favorittfaget hennes er engelsk og hun har følge av to av søsknene på skolebussen.

STØTTESPILLER: Mustafa Mohammad er tydelig og bestemt, men også omsorgsfull og engasjert. Når skoleledere og lærere nikker forståelsesfullt til et bagatellmessig problem noen kommer trekkende med, skjærer han raskt gjennom og legger diskusjonen død. Alle er lettet, inkludert de som klagde.

STØTTESPILLER: Mustafa Mohammad er tydelig og bestemt, men også omsorgsfull og engasjert. Når skoleledere og lærere nikker forståelsesfullt til et bagatellmessig problem noen kommer trekkende med, skjærer han raskt gjennom og legger diskusjonen død. Alle er lettet, inkludert de som klagde.

MOTSTAND FRA VENSTRESIDEN: Enhedslisten i Århus har klagd kommunen inn for diskriminering. En gang tidligere er kommunen klaget inn, men ble frifunnet. Pauli Johansen har liten tro på at de blir dømt denne gangen.

MOTSTAND FRA VENSTRESIDEN: Enhedslisten i Århus har klagd kommunen inn for diskriminering. En gang tidligere er kommunen klaget inn, men ble frifunnet. Pauli Johansen har liten tro på at de blir dømt denne gangen.

- OVERODNET VIL JEG SI at bussing av elevene er en suksess. Og jeg er overbevist om at de faglige resultatene vil synes enda bedre i fremtiden. Men det må en massiv etterutdanning av lærere til, sier integrasjonssjef Pauli Johansen.

- OVERODNET VIL JEG SI at bussing av elevene er en suksess. Og jeg er overbevist om at de faglige resultatene vil synes enda bedre i fremtiden. Men det må en massiv etterutdanning av lærere til, sier integrasjonssjef Pauli Johansen.

Værmelding for Århus

I dag I morgen Lørdag Søndag
Lett regn10°Lett regn12°Halvskyet13°Skyet14°

- DET GÅR FINT å kjøre buss til skolen! sier Ayub (8) i 2 D.

I overkant av 20 barn stormer glade inn i bussen når den stopper ved Hasle i Århus i Danmark, ledsaget av støttelærer Mustafa Mohammad. Han er med de første ukene etter skolestart for å hjelpe barna å finne seg til rette, skape orden og snakke med foreldrene.

I Århus har de busset tospråklige elever fra innvandrertette områder til skoler utenfor nærmiljøet siden 2006. I alt ble over 200 elever fra forskjellige klassetrinn busset i fjor.

Endel av barna får mye lenger reisevei, og skoledager som varer fra klokken 07 00 til 16 30 hvis de går på SFO. Samtidig får de et bedre tilrettelagt undervisningstilbud på en skole med flere etnisk danske barn.

FOR TO UKER SIDEN
fortalte Aftenposten at foreldre i Oslo flytter barna til skoler med lavere andel minoritetselever. Segregeringen ser ut til å øke i Osloskolene.

På 52 av 125 grunnskoler i Oslo er minoritetsspråklige elever i flertall, og på noen skoler er det nå i praksis bare minoritetselever igjen, som på Tøyen og Vahl skole i Oslo sentrum.

Arbeiderpartiets Elvis Nwosu, selv beboer i Søndre Nordstrand, foreslår bussing av minoritetsbarn til skoler med mange majoritetselever. Han vil sette et tak på 50 prosent tospråklige elever og bruke loddtrekning for å fordele elevene når taket er nådd.

BUSSEN FRA DE VESTLIGE bydelene i Århus går 07.30. Barna skal til Elsted skole nord i byen.

- Jeg har gode venner på skolen, og leker med dem, sier Iman (10) i 3 C. Favorittfaget hennes er engelsk og hun har følge av to av søsknene på skolebussen.

Bussturen tar en snau halvtime.

Mustafa Mohammad tråkler seg gjennom barnegruppa og ut av bussen, og overtaler kjapt mamma Maryan Abd til å bli med på turen så vi får høre om hennes erfaringer.

Det er ikke det eneste støttelæreren, opprinnelig palestiner fra Libanon, fikser på strak arm.

- DET ER MANGE skoler i nærområdet, hvorfor kan ikke barna gå på dem? spør Maryan Abd. - Jeg har ikke bil, det er vanskelig, fortsetter moren som bor alene med fem barn. Tre av dem tar buss til Elsted, Iman er en av dem. Maryan Abd kom til Danmark fra Somalia for 12 år siden.

Men hun er likevel veldig fornøyd med Elsted skole der barna går. Abd forteller at hun etter å ha jobbet som vaske- og kjøkkenhjelp på en skole i tre år, innså hvor viktig det er å ha tett kontakt med skolen og følge opp barna. På Elsted hilses hun som gammel venn av lærere og rektor; hun er der ofte.

Den tette kontakten med foreldre som Maryan er en type samarbeid skolen legger mye ressurser i å få på plass.

- Og Søren (Ejlertsen, bussjåføren som kjører barna hver dag, red.anm.) er en veldig god mann, det sier mange foreldre, forteller hun.

- Han er så klok! sier moren, som også setter stor pris på arbeidet til Mustafa. 

- BUSSINGEN AV ELEVER
har gitt en gevinst både for skolen og lærerne, sier rektor Lene Lykke-Olesen ved Elsted skole.

Alle på den i utgangspunktet homogene skolen får en dypere forståelse av kulturelle forskjeller, mener hun.

- Vår største gevinst er at vi har fått Mustafa, og slik har det vært i flere år. Han løser alle problemer, overkommer de kulturelle barrierene, og skaper dialogen med foreldrene, forklarer hun.

Mustafa Mohammad har ikke fast arbeidstid. Han drar jevnlig på hjemmebesøk til foreldre, særlig de som har vansker med å komme ut. Han er med på skolebussen når det trengs, er støttelærer i klassene og hjelper til med å få det sosiale livet etter skoletid til å fungere. Han stiller om kvelden når det er nødvendig.

- DE HAR IKKE
kontakt med danske barn eller det danske samfunnet, det bør ikke være lov.

Det sier Mohammad om skolene i Århus som nå har 90-100 prosent tospråklige elever.

- Politikerne tenker ofte økonomisk, men det dreier seg ikke om det. Hvis dette ikke løses blir folk isolert. Jeg mener alle barn må integreres i den danske skolen.

Å få danske venner og kjenne dansk kultur er helt avgjørende for både foreldre og barns tilværelse, trivsel og samfunnsdeltagelse, mener han.

Elsted bruker mye penger for å lykkes med integreringstiltaket. Videncenteret for Integrasjon bidrar med kompetanse, lærerne blir videreutdannet, og foreldrene i nærmiljøet dras inn i prosessen.

-
MEN ER IKKE BUSSING av bare minoritetsbarn et veldig radikalt tiltak? spør vi rektor Lykke-Olesen.

- Jo, sett i et demokratisk perspektiv er det problematisk, men man må veie fordeler mot ulemper. Dette er det beste valget, og jeg kan se at det skaper endring. Dette presser folk til å omgås hverandre, svarer hun.

Lykke-Olesen tar avstand fra den skarpe språkbruken til politiske krefter som Dansk folkeparti, som blir anklaget for å kreve assimilering av innvandrere og har en tydelig, antimuslimsk agenda.

- Vi er en stor gruppe som kjemper mot den type retorikk, sier hun.

ÅRHUS HAR 30 000 skoleelever, 6 000 av dem er tospråklige. De største språkgruppene er arabisk, tyrkisk og somalisk. Kommunen forventer dessuten en økning i elever med østeuropeisk språkbakgrunn, etterhvert som barna til arbeidsinnvandrerne som har kommet de siste årene når skolepliktig alder.

Det er ikke egentlig etnisk bakgrunn, men språkferdigheter som er avgjørende for hvor elevene går på skole. Kommunen språkscreener alle elever som ikke snakker dansk hjemme, også europeiske barn.

- Inntil videre har rundt 80 prosent et språkstøttebehov, sier Pauli Johansen til Dagbladet.no. Han er integrasjonssjef ved Videncenter for integrasjon.

Kommunen har fritt skolevalg, men ikke for elever som ikke er gode nok i dansk. Testen plasserer elevene i tre ulike grupper, og de med «ikke uvesentlig behov» for særlig språkstøtte, kan bli henvist til annen skole enn den de sogner til.

- Lovgivningen i Danmark er laget slik at tospråklige barn som har et særlig språkstøttebehov kan henvises til andre skoler enn distriktsskolen, forklarer Johansen.

MEN FLYTTING AV MINORITETSELEVER
fra skolene med mange tospråklige, gjør ikke at skolene som nå har 80-90-100 prosent tospråklige elever får flere etnisk danske elever. Det er ikke politisk vilje til å flytte etnisk danske barn til skoler med mange minoritetselever, slik man gjorde med hvite barn i USA på 70- og 80-tallet for å få bukt med segregeringen i skolesystemet.

Forutsetningen for at bussingen ikke skal være diskriminerende i henhold til menneskerettighetene, er at elevene tilbys et bedre tilbud enn det de har i utgangspunktet.

En slik bedring er vanskelig å dokumentere hvis man flytter etnisk danske barn til skoler med mange ulike minoriteter som ofte har større faglige utfordringer på grunn av de mange språkene.

- VI HAR TO MODELLER
for å bedre skoletilbudet for tospråklige elever. Den ene er skolebussingen, den andre er gratis heldagsskole på Søndervangskolen og Tovshøjskolen, forteller Pauli Johansen.

Heldagsskolen er gratis og varer fra 08 00 til 16 00, og de to skolene som omfattes av ordningen har henholdsvis 90 og 100 prosent tospråklige elever. Elevene får dermed et mer omfattende undervisningstilbud. Johansen har selv vært rektor i mange år på en skole med overvekt av tospråklige elever.

En annen av dem, Nordgårdskolen i vest, var den første danske skolen som fikk 100 prosent tospråklige barn. Skolen ble lagt ned av kommunen for halvannet år siden.

Formann for skolebestyrelsen ved Ellekærskolen, er også redd for nedleggelse:

— Vi var fra starten av positive, sier hun om bussingen til tidsskriftet Skole og Samfund. - Nå er vi mer betenkt fordi vi kan se at vår skole mister veldig mange barn år etter år, forteller hun.

ENHEDSLISTEN I ÅRHUS
, det danske venstreradikale partiet, mener bussingen av barna er diskriminerende. De har klaget språkscreeningen inn for Likebehandlingnemnden i kommunen, for brudd på den danske Lov om etnisk ligebehandling.

«Den anvendte språktesten er diskriminerende i forhold til etnisk bakgrunn og rase, da den generelt har som konsekvens at tospråklige barn utelukkes fra deres nærmeste distriktsskole, og fra fritt skolevalg» skriver de.

En gang tidligere er kommunen klaget inn for diskriminering, men ble frifunnet. Pauli Johansen har liten tro på at de blir dømt denne gangen; bekjentgjørelsen i loven (fra 2005) som åpner for bussing er skrevet med nøyaktig penn i forhold til menneskerettighetserklæringen, mener han.

- OVERORDNET VIL JEG SI
at tiltaket er en suksess. Og jeg er overbevist om at de faglige resultatene vil synes enda bedre i fremtiden. Men det må en massiv etterutdanning av lærere til, vi bruker 8 millioner på det i år. Vi har dessuten jobbet for å få foreldrene til tospråklige elever til å melde dem inn på SFO, der barna knytter vennskap og utvikler språket, sier Johansen.

Kontakten mellom foreldrene og skolen er også helt vesentlig, forklarer han.

Årlig får 10-12 elever med store språklæringsbehov dispensasjon fra å busse av særskilte grunner. Det gjelder for eksempel hvis en nyankommet familie er traumatisert og trenger ro og nærhet i forhold til skolen.

TIDLIGERE I ÅR BLE det gjort en analyse av tiltaket av Videncenter for Integration i Århus. Konklusjonen er at barn med dårlige danskkunnskaper har godt av å bli spredt. 80 prosent av elevene viste framgang.

I rapporten følger vi 264 barn fra Århus som ved skolestart i august 2006 ble henvist til en annen skole enn distriktsskolen fordi de trengte språkstøtte.

Knapt to år senere, da barna var i ferd med å avslutte førsteklasse, ble de språktestet igjen. 20 prosent hadde ingen fremgang, 45 prosent hadde forventet fremgang, mens nesten 35 prosent - 91 elever - hadde «markant» fremgang.

Hos 33 av barna i siste gruppe var fremskrittene så uttalte at de kvalifiserte til å bli omfattet av det frie skolevalget, og slik kunne de komme tilbake til sin lokale skole hvis de selv og foreldrene ønsket det. Men bare tre av elevene skiftet skole.

DET KANSKJE VANSKELIGSTE
for barna som må reise langt til skolen, er å kunne besøke venner og delta i sosiale aktiviteter etter  skolen. Endel av foreldrene til de tospråklige elevene har ikke bil, jobber skift eller har andre vanskeligheter med å reise langt for å hente og bringe barna.

Men foreldre i nærmiljøet ved Elsted skole er aktivt deltagende, og mange bidrar til å kjøre venner hjem etter besøk. Skolen hjelper også til med transport, og mange feirer burdagsselskaper fra 12.00 når skoledagen er over, sånn at venner kan komme seg hjem med skolebussen som kjører klokken 16.00 når SFO stenger. Og Mustafa kan selvsagt finne på å delta i bursdagsfeiringene.

Klasseforskjeller ser ikke ut til å bety noe i det sosiale, de fleste familiene i nærmiljøet er ganske vanlige familier.

- En av guttene fra Bispehaven inviterte hele klassen hjem i bursdag, og lærere ble med. Han har seks søsken og ikke eget rom, og sov på altanen. Det ble en utrolig fin bursdag, og alle barna lekte sammen med familien hans i stuen, forteller rektor Lykke-Olesen.

Hun mener barna har godt av denne typen kjennskap til andres liv.

- ALLE JENTENE I KLASSEN
er mine venner, forteller Shaima (8) fra 2 D som busser til skolen.

- Vennene mine er med meg hjem, og noen ganger overnatter de. Det er i helgen. Og så har jeg venner i nabolaget som også kjører bussen til Elsted skole, forteller hun.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.