Fortsatt håper ledende demokrater i Senatet å få vedtatt klimaloven innen desember, men bekymrede miljøvernere peker på at arbeidet allerede er to måneder forsinket.

Årsaken er skepsis blant politikere på høyresiden i Det demokratiske partiet. Intern uenighet gjør at president Barack Obama slett ikke kan være sikker på å få det som han vil, til tross for at Demokratene har et betydelig flertall både i Senatet og Representantenes hus.

De såkalte moderate demokratene er skeptiske både til klimaloven og til den foreslåtte helsereformen, som skal gjøre amerikanerne mindre avhengige av private helseforsikringer.

Lederen for miljøorganisasjonen Clean Air Watch, Frank ODonnell, frykter at det er grenser for hvor mange kameler høyresiden i partiet kan svelge på én gang.

- Hvor mange slag kan de ta imot i løpet av et år, spør ODonnell i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.

En annen forsinkende faktor er at de amerikanske senatorene, som akkurat har avsluttet ferien, står foran en rekke krevende saker som vil ta tid. I tillegg til den svært omstridte helsereformen, står ny regulering av finansnæringen og fastsettelse av det amerikanske styrkebidraget i Afghanistan på dagsordenen.

Målsettingen om å få klimaloven ferdig til desember skyldes klimatoppmøtet som skal holdes i København den måneden. Hvis USA innfører konkrete begrensninger av egne CO2-utslipp før møtet, vil det trolig bli lettere å overtale andre store utslippsland til å følge opp med egne tiltak.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon sa i forrige uke at verden er på vei «mot avgrunnen» og at raske tiltak for å begrense klimautslippene må til for å stanse utviklingen. Hvis ikke noe gjøres, vil issmelting og stigende havnivå utgjøre en trussel mot kystbyer fra Tokyo til New Orleans, ifølge FN-sjefen.

Amerikanske miljøvernere håper denne typen advarsler fra høyt profilerte personer vil bidra til å få klimaendringene høyere på dagsordenen i USA.

Mens støtten til helsereformen har avtatt de siste ukene, ønsker et flertall av amerikanerne at Kongressen skal bekjempe den globale oppvarmingen ved å satse på alternative energikilder, som solceller og vindmøller.

I Senatet er det miljøkomiteens leder Barbara Boxer som fronter arbeidet med den nye klimaloven. Utgangspunktet hennes er lovgiving som allerede er vedtatt i Representantenes hus, og som tar sikte på å redusere USAs klimautslipp med 17 prosent innen 2020, sammenlignet med nivået i 2005.

Utfordringen er å komme fram til formuleringer som er spiselige også for høyreorienterte demokrater. De frykter at strenge miljølover vil ramme næringslivet generelt, og den skadeskutte amerikanske bilindustrien spesielt.

(NTB)