Ekspert i Kongo sier dødsdom er ulovlig og at saken skulle vært ført for en sivil domstol.

Tips oss 2400
- LOVSTRIDIG: Bare politi og soldater i hæren kan i hevnhold til kongolesisk lov stilles for retten i en militærdomsstol. Å fremstille Moland og French for en slik domsstol er ulovlig, sier Mirna Adjami. Foto: ICTJ

- LOVSTRIDIG: Bare politi og soldater i hæren kan i hevnhold til kongolesisk lov stilles for retten i en militærdomsstol. Å fremstille Moland og French for en slik domsstol er ulovlig, sier Mirna Adjami.
Foto: ICTJ

FORTVILET FAMILIE: Knut Moland jr. fikk den tunge meldingen om sønnen Tjostolvs dødsdom på Vegårdshei i dag. Foto: Torbjørn Berg

FORTVILET FAMILIE: Knut Moland jr. fikk den tunge meldingen om sønnen Tjostolvs dødsdom på Vegårdshei i dag.
Foto: Torbjørn Berg

UNDER DOMSOPPLESNINGEN: De to dødsdømte nordmennene i dag.Foto: Torgeir krokfjord

UNDER DOMSOPPLESNINGEN: De to dødsdømte nordmennene i dag.
Foto: Torgeir krokfjord

- DOMMEN FREMSTÅR SOM overdrevet. Viktigst av alt: Å dømme noen til dødsstraff i kongolesiske domstoler er per i dag i strid med landets grunnlov. «Retten til liv»-prinsippet er nedfelt i konstitusjonen av 2006. 

Det skriver Mirna Adjami på epost til Dagbladet om dødsdommen mot Tjostolv Moland og Joshua French.

Hun er leder for Kinshasa-kontoret av International Center for Transitional Justice. Organisasjonen jobber med rettsoppgjør, sannhetskommisjoner og institusjonell reform i rettsvesenet.

- Mange domstoler i Kongo fortsetter å dømme tiltalte til døden. Dette er et alvorlig problem som bør reises for den nasjonale forfatningsdomstolen for å avklare status, fortsetter hun.

Adjami understreker at hun ikke kan uttale seg om bevisenes gyldighet siden hun ikke har fulgt rettssaken i Kisangani.

RETTSPROSESSEN MOT
de to nordmennene har i løpet av de siste ukene framstått som vilkårlig og anklagene overdrevet. Erstatningskravene har vært astronomiske.

- At Norge skal betale Kongo 60 millioner i erstatning, fremstår som ubegrunnet. Var den norske staten representert som part under rettsforhandlingen? Kunne retten begrunne at erstatningssummene var så høye? Mitt råd til partene i saken er at de bør anke, sier Adjami.

- Det juridiske systemet i Kongo er dysfunksjonelt - over 30 år med Mobutus autoritære styre ødela en relativt velfungerende og rettferdig sektor. Situasjonen er ytterligere forverret av ti år med krig. Mangel på infrastruktur, mangel på jurister og dommere, manglende statlig styring og manglende lønn er blant de fundamentale utfordringene, sier Adjami.

- Gjennomgripende korrupsjon og mangel på uavhengighet er resultatet av disse problemene, forklarer hun.

Det finnes en god del advokater, dommere og anklagere med en sterk profesjonell identitet som ønsker å gjøre jobben sin på en korrekt og god måte. Deres oppgave er naturlig nok svært vanskelig, fremhever hun.

- Men på det nåværende tidspunkt er det etter min mening stadig vanskeligere å oppnå sann og uavhengig rettsbehandling i Kongo, både for ofre og for anklagede.

ADJAMI FORKLARER AT et av fundamentene i det kongolesiske rettssystemet er skillet mellom militære og sivile domstoler. Det er ulike lovtekster og prosedyrer som gjelder for de to systemene. Hun mener forøvrig at militærdomstolen i Kisangani er ganske representativ for det militære rettssystemet i Kongo.

- Når det gjelder de norske fangene Joshua Frensh og Tjostolv Moland er dette enda et tilfelle hvor sivile ulovlig blir fremstilt for en militær domstol, mener Adjami.

I henhold til lovgivningen har militærdomstolen jurisdiksjon over soldater i hæren, politi og sivile hvis forbrytelsen involverte et krigsvåpen («armes de guerre»). I de internasjonale menneskerettighetene er det i økende grad gjort klart at sivile ikke skal stilles for militærdomstoler. Den kongolesiske konstitusjonen fra 2006 tar opp i seg dette prinsippet, og der uttrykkes det klart at militærdomstolene bare har jurisdiksjon over soldater i hæren og politiet.

- Dessverre er praksis at militærdomstolene rundt om i landet utøver eksklusiv jurisdiksjon over saker som angår sivile. Denne praksisen er lovstridig, mener Adjami.

I RETTEN BLE BÅDE Moland og French dømt til å betale enorme erstatningsbeløp. Norge skal betale Kongo 60 millioner dollar i erstatning, og Moland og French må i tillegg til store erstatninger til de etterlatte betale én dollar for hver innbygger i Kongo - 68 millioner, eller 405 millioner kroner, for skaden det kongolesiske folket angivelig er blitt påført av deres forbrytelse.

De enorme erstatningskravene er trolig fremmet for å imponere folket, og helt urimelige i forhold til loven og rettspraksis, mener Adjami.

-  Det faktum at det ikke finnes retningslinjer for domstolene når det gjelder erstatninger er et alvorlig problem både min organisasjon og andre har begynt å arbeide med. Vi forsøker å skape dialog og samle informasjon så det kan utarbeides standarder for erstatningssummene.

ADJAMI MENER EN SLIK rettsprosess som de nordmennene har vært gjennom også kunne vært ført mot kongolesiske innbyggere.

- Også saker mot Kongos innbyggere er utsatt for manipulasjon og politisk kalkulasjon. Men det kan nok hende at siden de er utlendinger antar advokatene at de har flere ressurser enn kongolesere og dermed har erstatningskravene blitt så vanvittige, forklarer hun.

Det skjer nå betydelig arbeid med å få rettssystemet i Kongo på beina. Blant annet er 250 av rundt 1400 dommere sparket på grunn av korrupsjon.

- I 2007 vedtok regjeringen en nasjonal handlingsplan for den juridiske sektoren. I løpet av 2008 har ulike internasjonale organisasjoner diskutert hvordan man best kan implementere handlingsplanen, forklarer Adjami.

- Men det må sies at gjennomføringen er blitt utsatt, selv om endel konkrete tiltak er i gang, legger hun til.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør