SÅRBARE ØKOSYSTEMER skades uopprettelig av menneskelige handlinger som oljeutslipp, hugst, CO2-utslipp og rovjakt. Påstanden gjentas ofte, og er knapt kontroversiell.

Men hvor ille er det, utslippet fra Full City ved Langesund, for eksempel? Er noe blitt ødelagt for alltid?

ØKOSYSTEMENE ER MER ROBUSTE enn man skulle tro, ifølge forskerne Holly P. Jones og Oswald J. Schmitz fra School of Forestry and Environmental Studies, ved Yale-Universitetet.

I en metastudie, altså en sammenstilling av tidligere forskning, har de regnet seg fram til hvor lang tid det tar før økosystem heles, eller om de blir utsatt for uopprettelig skade, som det ofte hevdes.

De har landet på flere overraskende funn, for eksempel at det i gjennomsnitt tar bare to år fra oljeutslipp rammer et marint økosystem til det er «recovered» (friskmeldt).

I studien har de gått gjennom 240 fagfellevurderte forskningsrapporter som har sett på skader på økosystemer og helingsprosessen etter skade.

Konklusjonen til Jones og Schmitz er at de fleste økosystemer kommer etter store ødeleggelser i løpet av en periode på ti år til 50 år, forutsatt at menneskene lar økosystemene få lov til å heles. Economist har omtalt studien.  Det har også Science Daily.

- Våre funn støtter ikke de pessimistiske spådommene, men viser at det kan være gode sjanser for at til og med alvorlig skadde økosystemer kan komme seg. Mer overraskende var det at friskmeldingen kan inntreffe mye raskere enn hundre - og tusenår, som det er blitt påstått tidligere, skriver forskerne selv i sin rapport.

VED HAVFORSKNINGS-INSTITUTTET følger de økosystemene i havet nøye, og her vil de heller være forberedt på krisescenario enn å snakke om gjennomsnitt og middelverdier når det gjelder oljeutslipp.

- Vår rådgiving og forvaltning er basert på føre-var prinsippet og dette betyr at man må forvalte etter de tilfellene som kan medføre størst negativ påvirkning, ikke etter middelverdien. Analogien vil være å forvalte veisikkerhet ut fra gjennomsnittshastigheten man kjører, og ikke maks-farten, sier Erik Olsen som leder forskningsprogrammet Olje og Fisk ved Havforskningsinstituttet til Dagbladet.no.

Økosystemene i havet er i stadig forandring. I perioder der fiskebestanden er lav, for eksempel som følge av overfiske eller andre hendelser, vil bestanden være svært sårbar for oljeutslipp. Og oljeutslipp skjer. Vi har hatt to store tilfeller i Norge siden oljevirksomheten ble satt igang på norsk sokkel, nemlig Bravo-ulykken i 1977 og Statfjord i 2007.

- Slike ting skjer. Det betyr at man ikke må styre etter middelverdiene, men være forberedt på de verst tenkelige tilfellene, sier Olsen, som er kritisk til undersøkelsen:

- De baserer konklusjonen om rask «recovery» på analyse av de systemer som har opplevd helt eller delvis «recovery». De 67 studiene (28%) som ikke viser noen «recovery» i det hele tatt er ikke tatt med i den videre analysen.

DE TO AMERIKANSKE FORSKERNE så på forskningsrapporter om skader på økosystemer gjennomført fra 1910 og fram til i dag.

Forskerne gruppere dataene i sju bredt definerte typer av økosystemer som finnes over hele verden. Skogtyper inkluderte tropisk og taiga. Ferskvannssystemer inkluderte innskøer, elver og fosser, også videre.

FUNNENE VISER AT MARINE ØKOSYSTEMER på havbunnen kommer seg raskest. Det tar mindre enn fem år i gjenomsnitt før havbunnen kan friskmeldes etter et inngrep.

Rekonvalenstiden avhenger selvsagt av inngrepets art. Den skadelige handlingen som kommer dårligst ut på statistikken er jordbruk, skogbruk og avskoging. Her snakker vi om at det trengs mellom 50 til 30 år før økosystemene kan friskmeldes. Overfiske tar rundt 10 år å bøte på.

I 83 av de 240 vitenskapelige arbeidene forskerne så på hadde økosystemene oppnådd full friskmelding, i 90 var det blandet, altså noe bedring var registrert på noen områder, andre ikke, mens i 67 var det i ingen bedring registrert. Forfatterne legger til at vi ville sett flere tilfeller av bedring om de vitenskapelige arbeidene hadde vart lenge nokt til å registrere endringene i økosystemer som bruker lengre tid på å friskmelde seg, som skoger.

Skogen er det økosystemet forskerne har funnet ut bruker lengst tid på å heles, nemlig rundt 40 år. Lengst tid tar det når et økosystem usettes for flere inngrep samtidig.

- Gjennomsnittlig helingstid var ikke mer enn 56 år for økosystemer som ble utsatt for flere inngrep samtidig. Den var typisk 20 år eller mindre for de andre, skriver forskerne.

Det tok lenger tid å friskmelde økosystemer utsatt for menneskelige inngrep enn naturlige (som orkaner og sykloner), skriver forskerne.

FORSKERNE SELV BIDRAR med mulige innvendinger mot sine funn i diskusjonsdelen av artikkelen sin. En fallgruve er muligheten for at økosystemenes balanse var skadet før forskerne begynte å se på virkningene av oljesøl, gruveutbygging også videre. Forurensning, utrydning av arter, jordbruk og hugst kan ha forstyrret økosystemene tidligere.

De bemerker også at det er behov for objektive kriterier for å avgjøre når et økosystem kan friskmeldes. Hvordan definerer man «recovery»?  De ser likevel positivt på naturens evne til å lege seg selv:

- Vårt budskap er at heling er mulig og at det kan skje raskt for mange økosystemer. Det gir mye håp til menneskeheten i overgangen til en bærekraftig bruk av globale økosystemer, avslutter de to.

Om man setter igang arbeid nå mener de det ikke vil ta mer enn 50 år å friskmelde økosystemene.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.