EN HIT PÅ YOU TUBE har ført til at historien om løven Christian, den britiske løven som kjente igjen fosterfedrene sine Anthony Bourke og John Rendall etter et års atskillelse, er blitt utgitt på nytt.

Nå reklameres det ikke med «som vist på tv», men «Historien bak You Tube-fenomenet.»

At noen la ut et teknisk dårlig videoopptak fra 1971 hvor løven tilsynelatende hjertelig gjenforenes med eierne sine, har blitt en kommersiell hit. Snutten, som ble lagt ut på You Tube av en ukjent person i 2006 eller 2007, spredte seg som en «viral» video. Nå har Christian til og med sin egen profil på Facebook.

En gammel historie fanget nye seere med klippet som nå var tilsatt svulstig kjærlighetsmusikk og forklarende tekst.

For et år siden meldte Dagbladet.no at 35 millioner hadde sett de ulike versjonene.

Løven Christian hadde vokst opp hos de to londonboerne Burke og Rendall, og ble satt ut i Afrika da den ble for stor for byleiligheten.

NÅ KOMMER BOKA til Anthony Bourke og John Rendall, «En løve ved navn Christian», på norsk.

Den ble først utgitt i 1971, og i etterkant kom flere bøker og filmer fra forskjellige involverte. En ny film er visstnok også på trappene.

Det er altså mange muligheter til å fordype seg i den merkelige og rørende historien om løven som ble innkjøpt på kjøpesenteret Harrods i 1969. I boka forteller forfatterne om den første tiden med løven at den knyttet seg til dem og bare var snill, men:

- Den hadde vanvittig skarpe tenner og lange klør den ennå ikke hadde lært å kontrollere.

Christian ble kjøpt inn for 250 guineas (valutaen på blant annet dyr ble fortsatt oppgitt i den gamle valutaen i Storbritannia). Det tilsvarer 3500 engelske pund i 2009, eller rundt 34 000 kroner. Han var fire måneder gammel og veide 15 kilo og 60 cm lang da de overtok ham. Og det var følelsesladet:

- Vi var oppe mesteparten av natten og lekte med ham. Christian var vår, skriver de to forfatterne.

Til tross fra en del motstand mot løveinnkjøpet fra omgivelsene, var det heller ikke helt uvanlig med eksotiske dyr i den kunstnerglamorøse vennekretsen i King's Road i Chelsea. De to unge løveadoptivfedrene kjente allerede pumaen Margot, en serval, tigre og gorillaer.

Christian måtte lære seg å gå på do i en kasse i kjelleren. Han spiste forskjellige typer kjøtt til middagsmat, for eksempel fikk han av og til uflådd kanin. Han ble stadig sterkere og dyrere i kosten.

- Noen ganger mens vi lekte kunne vi havne i en situasjon hvor han tydelig hadde kontrollen over oss, ofte stående over oss mens vi lå på bakken, skriver forfatterne.

DA LØVEN VAR ETT ÅR var den for stor og krevende til å ha i London sentrum. Eierne forsøkte alltid å late som de var rolige og ikke redde da løven skremte dem:

- Bare en gang i hele perioden Christian bodde i kjelleren under Sophistocat, var vi ordentlig redde for ham. Han hadde funnet et pelsbelte som hadde falt av en jakke, og løp ned i kjelleren med det. Han lå og tygget på beltet mens han laget slafselyder, tydelig opprømt. Vi forsto med en gang at han ikke ville gi fra seg beltet uten kamp. Vi forsøkte å ta det fra ham, men han la ørene flatt bakover langt hodet og knurret illevarslende. Plutselig var han et vilt dyr vi ikke kjente igjen. Han ville helt sikkert ha gått til angrep på oss om vi hadde forsøkt å ta beltet fra ham igjen, skriver de i boka.

I 1970 ble Christian sendt til Kenya, og her fant han seg til rette sammen med andre løver i reservat ved hjelp av dyreentusiasten George Adamson. Han førte Christian tilbake til naturen og andre ville løver i Kora National Reserve. Og fosterfedrene var med den første tiden:

- Han var fri og fornøyd, og snill og forsiktig med oss. Selv om han var blitt et stort dyr, hendte det fortsatt at han spontant kastet seg i armene våre, en kjærligehetsgest som nå mer elle rmindre slo oss i bakken. Snart skulle han få selskap av andre løver. Vi håpet at de kunne gjøre livet hans rikere, skriver de to om den første natta i Kenya.

Etter at de dro tilbake til England fikk John og Anthony stadige oppdateringer om Christian fra hans nye fosterfar George Adamson i Kenya. Etter en trøblete start tilpasset løven seg fint og den gikk i flokk med andre løver i naturreservatet.

DET VAR ET FILMTEAM som laget dokumentar om Christian som foreslo at en gjenforening hadde vært noe.

John og Anthony gikk med på det, men reisen ble utsatt da en assistent som jobbet med løvene i Kenya ble drept av en i Christians flokk.

Til slutt ble det likevel gjensyn, med filmteamet på slep. Og filmsnutten der Christian lykkelig hopper på sine fosterfedre, gjorde historien verdenskjent. Slik beskriver de to den selv:

- Løvene lå og hvilte seg omkring en kilometer unna og vi måtte vente utålmodig i flere timer til det ble kjøligere og de kunne tenkes å flytte på seg. Endelig gikk vi i følge med filmteamet i retning der løvene var, og ventet ved foten av Kora-klippen, mens George gikk til toppen for å rope på Christian. Like etter kom Christian til syne på toppen av klippen, omtrent 75 meter fra oss. Han stirret intenst på oss i noen sekunder, før han langsomt beveget seg mot oss for å ta en nærmere titt. Han gransket oss nøye. Han så fantastisk ut, og der oppe på stenen så han ikke større ut enn han gjorde sist vi så ham. Vi orket ikke vente lenger, vi ropte på ham. Med en gang begynte han å løpe mot oss. Knurrende av forventning og glede kom denne ENORME løven rett mot oss og hoppet opp for å hilse, mykt og forsiktig.

SISTE GANG de så Christian var i august 1972, da de dro tilbake for nok en gjenforening.

Denne gangen hoppet ikke Christian opp og hilste like entusiastisk. Han hadde fått mye annet å tenke på, blant annet en eskalerende konflikt med de ville løvene i nærheten. Han var blitt nærmere 250 kilo og hadde parret seg med en vill løvinne.

I 1973 forsvant han fra reservatet.

De så ham aldri igjen.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.