JEMENS OLJEBEHOLDNING, riktignok aldri stor, minker, turistene besøker ikke landet lenger og i Aden-bukta kjemper piratene. Sør i landet bryter det stadig ut protester, flere er blitt drept. Tidligere i år ble utenlandske turister og hjelpearbeidere kidnappet og drept. Hæren har stengt aviser. Men det er i nord i Jemen det er aller verst. Her herjer det nå regelrett krig.

Det er den sjiamuslimske al-Huthi-familien som leder opprøret mot regjeringsstyrkene i områdene i nord, i Saada-provinsen. Målet er å gjenopprette det sjiamuslimske styret her som ble nedkjempet i 1962. Opprørerne sier de protesterer mot diskriminering og fattigdom.

- Det som skjer nå er uheldig for stabiliteten og sikkerheten i regionen, for den større regionale konflikten mellom radikale islamister og deres motstandere, skriver Fred Halliday i Open Democracy. Halliday er professor ved Barcelona Institute for International Studies.

«DEN SJETTE KRIGEN» er blitt navnet på den nye offensiven president Ali Abdullah Saleh igangsatte for en måned siden for å bekjempe sjiaopprørerne.

Daglig gjennomfører regjeringsstyrkene, som har hatt liten kontroll utenfor storbyene, bombetokt i nord i nærheten av grensa til Saudi-Arabia. Flere skjøre våpenhviler har kollapset.

Hele landsbyer er på flukt, men gatekamper og skyting har ført til at beboere og internt fordrevne flyktninger er forhindret fra å flykte  flere steder i Saada.

I tillegg mangler det vann, strøm og kommunikasjon. Matvareprisene er blitt svært høye, om det i det hele tatt finnes noe å kjøpe. Familier har måttet flytte fire ganger i løpet av de siste to årene på grunn av kampene som flytter seg rundt.

Flere titusen mennesker er kommet seg på flukt. FNs matvareprogram advarer om at vi står overfor en humanitær katastrofe.

MYNDIGHETENE I JEMEN sier sjiaopprørerne er støttet av Iran, noe iranske myndigheter benekter. Myndighetene har støtte fra Saudi-Arabia, som bidrar med to milliarder dollar i året for å bidra til å slå ned opprøret i det fattige landet.

Jemen beskylder Iran for å føre krig med Saudi-Arabia via stedfortredere for å vinne overherredømme i regionen. 

Presidentrådgiver Mohammad Basendwah sier ifølge Open Democracy at landet er i den mest alvorlige krisen han noen gang har opplevd. Nye områder nærmere hovedstaden Sana berøres av konflikten.

RØTTENE TIL DAGENS KRISE finner professor Fred Halliday i 1990, da de to tidligere republikkene Nord-Jemen og Sør-Jemen ble gjenforent til en stat.

I 20 år hadde de to landene kjempet mot hverandre, organisert fra henholdsvis hovedstedene Sana og Aden. Sør-Jemen hadde fått støtte fra Sovjetunionen, som nå brøt sammen. Nord-Jemen pleide gode forbindelser med Saudi-Arabia, og derigjennom med USA.

Det lå blant annet økonomiske motiver bak sammenslåingen. Olje og gass ble funnet både i nord og sør, og stemningen for en sammenslåing var god. Landet var til tross for atskillelse også preget av en sterk felles jemenittisk identitet, og man trodde en felles stat kunne minske noen av landets problemer. Særlig i sør var tilhengerne for sammenslåingen mange, i nord var det noe motstand fra islamister.

Men sammenslåingen gikk historisk elendig, ifølge Halliday. Krig og konflikt fulgte, og med korte pause har det pågått fram til i dag.

Nord-Jemen var den sterke parten i sammenslåingen. I 1994 gikk presidenten til krig for å fjerne sosialisttilhengerne i sør. Sjudagerskrigen, som den ble hetende, førte til at Aden ble okkupert og ødelagt i 1994. Styrkene i sør ble slått ned og landet gjenforent. Særlig etter dette har den motvillige innstillingen innbyggerne i sør fikk mot landsmennene i nord, økt.

JEMEN ER OGSÅ ET tradisjonsbundet samfunn hvor tradisjonelle maktstrukturer står sterkt, ikke minst på landsbygda, skriver Store norske leksikon.

Lojaliteten går mer til stamme og klan enn til sentrale myndigheter. Det finnes også mye våpen i landet, noe som stadig truer stabiliteten.

- Regimets talsmenn skylder på utlendinger og Jemens fiender. Men hovedansvaret for konflikten og for å ha ødelagt det som var et positivt sammenslåingsinitiativ, må ligge hos president Ali Abdullah Saleh, hans nære medarbeidere og slektninger. «Abu Ahmad», arkitekten bak sammenslåingen, har også vært personen som har gjort mer enn noen andre for å ødelegge den, skriver Fred Halliday.

ISLAMISTENES INNTOGSMARSJ har ikke bedret situasjonen i Jemen. På slutten av 1990-årene tok flere utenlandske islamistiske grupper tilhold i landet.

I 2002 etablerte Jemen og USA dermed et samarbeid i kampen mot terrorisme, blant annet har amerikanske spesialstyrker har trent jemenittiske antiterror- og sikkerhetsstyrker.

Men mens regjeringen har vært opptatt med sjiamuslimske opprørere i nord, har sunnimuslimske radikale med bånd til al-Qaida bredt om seg i sør.

Jemen er landet til Osama bin Ladens familie. Det var her 17 amerikanske soldater ble drept da USS Cole ble bombet av al-Qaida-jihadister.

I september 2008 ble den ameriakanske ambassaden i Jemen angrepet. 19 døde, blant dem de seks selvmordsbomberne. Al-Qaida tok skylda.

OPPSLUTNINGEN OM FUNDAMENTALISTISKE retninger er også blitt større i landets befolkning. El Eman-universitetet har for eksempel et senter for støtte til tenkingen al-Qaida står for.

Sjiamuslimene i nord har klager samtidig over at den sunnimuslimske regjeringen gir wahhabister for stor innflytelse. Wahhabismen er en bokstavtro tolkning av Koranen som er statsreligion i Saudi-Arabia og som særlig er kritisk til sjiaislam, som ses på som kjettersk.

Både sjia- og sunniradikale er misfornøyd med USAs engasjement i landet. Men USA-hatet forener dem ikke.

Ifølge Rohan Gunaratna, lederen for det Singaporebaserte senteret for forskning på politisk vold og terrorisme, er det ikke noe samarbeid mellom sjiaopprørere i nord og al-Qaida i sør. Tvert om. Til Bloomberg sier han at mydighetene i Jemen bruker radikale sunnikrigere til å kjempe mot sjiakrigere i nord. Han mener også disse sunni-krigerne kan være rekruttert av al-Qaida.

- Jemen er i ferd med å bli episenteret for global terrorisme, sier Gunaratna.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.