Etter razzia i nordmennenes bolig.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Se større kart Kampala
Kongo-saken
• Tiltalen ved militærdomstolen i Kisangani omfattet både drap, drapsforsøk, spionasje, væpnet ran og forsøk på å danne et kriminelt forbund.
• De to nekter skyld og hevder Kasongo ble drept av en væpnet bande.
• Aktor la ned påstand om fem dødsstraffer for hver av de to.
• Dommen falt i går; Moland og French ble dømt på alle tiltalepunkter og fikk dødsstraff, i tillegg til å måtte betale millionsummer i erstatning. Siden staten Norge skal ha vært nordmennenes oppdragsgiver, dømmes også landet til å betale store beløp i erstatning.
• Begge nordmennene har bakgrunn fra Forsvaret og fra private sikkerhetsselskaper. De hadde på seg ID-kort fra Forsvaret da de ble pågrepet 9. og 11. mai.
• De hadde også visittkort fra et selskap kalt SIG Uganda i bagasjen. På visittkortene bruker de aliasene Mike Callan (Moland) og John Hunt (French).
• Torgeir Friksen i det private selskapet Special Intervention Group (SIG) har avvist at Moland og French jobber for hans selskap.
(NTB/Dagbladet)
Moland og French ble begge i går dømt til døden for bl.a. drap, drapsforsøk og spionasje i går. Beslagene ble tatt under allerede mye omtalte razziaer i Moland og Frenchs hjem og kontorer i hovedstaden Kampala, der de hadde base for sin virksomhet i landet.
Høyeste nivå
Etterforskningen av nordmennene foregår på høyeste nivå i Uganda, under militær ledelse.
- Hvis de noen gang kommer tilbake til Uganda, vil de bli pågrepet og innbrakt til avhør, sier James Mugira, sjef for militæretterretningen i landet og etterforskningsleder, til avisa.
I en rapport skriver militæretterretningen at de frykter Moland og French var leiesoldater i grenseområdet mot Kongo, der flere geriljagrupper opererer.
Ugandas øverste politileder, generalmajor Kale Kayihura, deltok selv i en av razzianene mot nordmennenes bopel.
Beslagene omfatter ei rifle, utstyr som signallommelykter og utløsersnorer for miner eller røykbomber, militære kart, våpenetterlikninger i tre og plast, et falskt bilskilt samt diverse uniformseffekter, noen med FN-opprinnelse.
Identifikasjonskortene fra sikkerhetsselskapet SIG som ble funnet under razziaene, var sentrale bevis i Kongo-rettssaken og ble brukt av aktoratet for å underbygge Moland og Frenchs angivelige spionvirksomhet for den norske staten.
Krigslek
Moland og French har tidligere hevdet at de ville arrangere avansert krigslek for turister i området, og noen av effektene kan være tiltenkt en slik bruk.
- Noe av dette er ikke ekte våpen, men i gale hender ville det være nok til å skape kaos. Vi har hatt bankran her gjennomført med replikavåpen, sier etterforsnkningslederen.
Verken rifla som ble funnet under razziaene, eller den avbildede avsagde hagla som det kongolesiske politiet kjørte fram som bevis under rettssaken, er registrert på Moland eller French i Uganda. Det kan imidlertid også bety at de var skaffet til veie lovlig gjennom et jaktfirma.
Da beslagene ble kjent tidligere i sommer, vakte det oppsikt at etterforskere i Uganda og Kongo i det hele tatt hadde utvekslet informasjon; de to landene lå inntil for få år siden i militær konflikt i forbindelse med den såkalte andre Kongo-krigen (1998-2003).
Moland og French ble funnet skyldige på samtlige tiltalepunkter i den kongolesiske retten i går. Tiltalepunktene omfatter drap på sjåfør Abedi Kasongo, drapsforsøk mot et av vitnene, tyveri av Kasongos bil, spionasje for staten Norge inne i Kongo samt forsøk på å inngå et kriminelt forbund.
Dommen blir etter alt å dømme anket til en høyere rettsinstans, og det norske utenriksdepartementet har varlset at de vil gjøre alt for å hindre at dødsdommene blir gjennomført.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa etter dommen at Kongo har forsikret overfor Norge at Moland og French ikke vil bli henrettet.























Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen