Små barn får et stadig sunnere kosthold, takket være foreldre som forstår hva som er til barnets beste — og hva som ikke er det.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
LOVER BRA: Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen mener toåringenes spisevaner taler bra for framtida. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

LOVER BRA: Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen mener toåringenes spisevaner taler bra for framtida. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

FRISTELSE: Monika Englund frister barna (f.v.) Anna Storstein (4), Sara Tukun (4), Nora Storstein (4) og Ask Vargum Henriksen (2) med selvplukkede epler. Spisegleden er like stor som om det var et fat med snop. Foto: Bjørn Langsem

FRISTELSE: Monika Englund frister barna (f.v.) Anna Storstein (4), Sara Tukun (4), Nora Storstein (4) og Ask Vargum Henriksen (2) med selvplukkede epler. Spisegleden er like stor som om det var et fat med snop. Foto: Bjørn Langsem

    Se større kart Grünerløkka

    SJEFEN: Monika Englund, daglig leder i Birk barnehage. Foto: Bjørn Langsem

    SJEFEN: Monika Englund, daglig leder i Birk barnehage. Foto: Bjørn Langsem

    Værmelding for Grünerløkka

    I dag I morgen Mandag Tirsdag
    Sol26°Sol27°Skyet21°Lettskyet15°

    Småbarnskost

    Småbarnskost er en ny, landsomfattende kostundersøkelse blant toåringer.

    Sammenliknet med forrige undersøkelse fra 1999 er:

    • Andelen som spiser frukt og bær like høy (99 prosent).

    • Totalt inntak av frukt, bær, juice, poteter og grønnsaker høyere; 302 g/dag, mot 257 g/dag i 1999.

    • Andel energi fra tilsatt sukker langt lavere.

    • Inntaket av søte drikker er betraktelig lavere; 0,60 dl/dag, mot 1,9 dl/dag i 1999.

    • Det er færre som fikk tran eller annet vitamin D-tilskudd; 57 prosent, mot 78 prosent i 1999.

    Kilde: Helsedirektoratet, Mattilsynet og Universitetet i Oslo


    Endelig er det kommet en undersøkelse som verken advarer mot farlige matvaner eller hever pekefingeren.

    Universitetet i Oslo har på oppdrag for Helsedirektoratet og Mattilsynet sett på maten foreldre gir sine små barn.

    For de fleste foreldre er det flere grunner til å gi seg selv en liten applaus.

    Vi gir våre toåringer:

    • Mindre sukker

    • Mindre brus og saft

    • Mer frukt og grønt


    Det er noen av konklusjonene i den ferske undersøkelsen Småbarnskost. Den landsomfattende undersøkelse blant toåringer er oppløftende lesning for mange småbarnsforeldre.

    — Det har helt klart skjedd noe med folks bevissthet. Det ser vi særlig i forhold til inntaket av søte drikker, sier professor Lene Frost Andersen.

    Overraskende sukkerfritt
    Saft og brus står åpenbart ikke på menyen i samme grad som tidligere. I 1999 fikk toåringene i seg 1,9 desiliter søt drikke per dag. Nå er inntaket sunket til 0,6 desiliter per dag.

    — Reduksjonen i sukkerinntak er det mest påfallende. Folk har sett og forstått at saft og brus ikke er sunt — og gjort noe med det, sier Frost Andersen.

    Kun 16 prosent får i seg mer tilsatt sukker enn helsemyndighetenes anbefalte grense. I 1999 fikk mer enn halvparten av toåringene i seg for mye tilsatt sukker.

    Helse-Hanssen jubler
    — Det er svært gledelig å se at sukkerinntaket er betydelig redusert og at de fleste toåringer nå ikke får i seg mer sukker enn anbefalt, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

    Ifølge Frost Andersen er det ikke bare foreldre som fortjener ros for at det har skjedd.

    — Siden 1999 har industrien gjort mye for å kutte mengden tilsatt sukker i sine produkter, sier Frost Andersen.

    Barn elsker frukt
    Mange barn elsker frukt. Grønnsaker er en litt større utfordring. Likevel er vi på rett vei, ifølge undersøkelsen.

    — Med bare ett varmt måltid per dag, er det en utfordring for mange foreldre å få i barna nok grønnsaker. Da er det viktig å huske på at holdninger og vaner læres best når man er liten, sier Frost Andersen.

    Det samlede inntaket av grønnsaker, poteter, frukt og bær har økt med nesten 50 gram, og er nå oppe i 300 gram per dag. Forbruket av helmelk er kraftig redusert til fordel for magrere melketyper.

    —Dette lover godt for framtida, sier helse- og omsorgsministeren.

    Ble sukkerfri
    Birk barnehage i Oslo er sukkerfri. Det betyr at syltetøy, brunost, sjokoladepålegg, prim, ketchup, juice, saft, brus, godteri, kaker, boller, fruktyoghurt og andre opplagt sukkerholdige matvarer ikke blir servert.

    — Men det var egentlig ikke meningen å bli helt sukkerfri, sier daglig leder Monika Englund.

    Urolige ble rolige
    De ansatte undret seg over hvorfor de eldste barna var så urolige, spesielt ved samlingsstunder. Da de så nærmere på hva barna spiste, fant de ut at svært sukkerholdig yoghurt var en favoritt blant mange.

    I en periode kuttet de ut slike og andre sukkerholdige produkter.

    — Jeg har ikke forsket på det, men vi opplevde merkbar endring. Barna ble mye roligere, sier Englund.

    Fy-mat i sekken
    Derfor ble det enkelt å ta steget fullt ut. Barnehagen er sukkerfri, så langt det lar seg gjøre.

    — Vi har holdt på med dette i seks år. Det er vårt bidrag i kampen mot hull i tennene og fedme, sier Englund.

    Kommer noen med fy-mat blant nistematen, må det bli i sekken.

    — Barna har et svært bevisst forhold til det, så de sier faktisk ifra om de mener noe ikke er som det burde være i matpakka, sier Englund og smiler.

    Popcorn til bursdag
    Bursdagskaker er ut. I stedet lager barnehagen fruktsalat, fruktspyd eller popcorn.

    — Skal du gjennomføre noe som dette, er det viktig med informasjon og å ha foreldrene med seg, sier Englund.

    Når Dagbladet besøker barnehagen kaster barna seg over selvplukkede epler.

    — Fordelen er at barna er mye roligere både her og hjemme. I tillegg kan foreldrene med god samvittighet unne sine barn noe ekstra godt på fredagskvelden, sier Englund.