(Dagbladet): Caroline Blix (29) lider av det sjeldne Prader-Willis Syndromet (PWS) som blant annet innebærer at hun er manisk opptatt av mat.

Hun har bodd i egen leilighet i elleve år. Hun trenger oppfølging og hjelp, og er avhengig av at noen kommer og ser til henne med jevne mellomrom. Når ingen følger med eller passer på, oppsøker Caroline mat. Hun veier nå 132,5 kilo.

Hjelpen uteblir
For å hjelpe Caroline med å begrense spisingen har Frogner bydelsadministrasjon i Oslo gjort en rekke vedtak. Hun har fått innvilget 46 timer med en til en-tilsyn i uka. Det vil si at en assistent skal komme og være med henne 46 timer i uka. I tillegg skal hun også få 24 timer med støttekontakt i måneden.

Men verken assistentene eller støttekontakten kommer så ofte som de skal.

— Caroline har aldri fått de timene hun har krav på. I sommer var det ekstra ille: på det verste fikk hun bare ti timer tilsyn i uka, og hun får aldri mer enn 16 timer støttekontakt i måneden. Følgene er dramatiske for Caroline. Bare i løpet av den siste måneden har hun gått opp 13 kilo, forteller moren hennes, Ida Sohlberg.

Uforutsigbart
— Jeg føler meg utilpass, sier Caroline og forteller at det ikke bare skyldes vekten. For heller ikke forholdet til personene som hjelper henne er godt. Ofte føler hun seg umyndiggjort og urettferdig behandlet.

— Personalet forstår meg ikke og har ikke respekt for meg. I alle diskusjoner blir jeg taperen, sier hun.

— Dette er noe som styrker spisetrangen hennes. Hun trenger å ha lojale personer som forstår henne. Forutsigbarhet er førsteprioritet
for PWS-personer, sier moren.

Ulovlig
— Caroline får ikke de tjenestene hun har behov for og krav på. Verken timene eller det faglige innholdet er på plass. Dette har alvorlige
konsekvenser for henne, sier familieadvokaten Petter Kramås.

Situasjonen går ut over både den fysiske og psykiske helsa til Caroline.

— Hun veier allerede mye, og trenger noen som kan hjelpe henne med å sette grenser. Uten den hjelpen og støtten hun har krav på kan dette ende med alvorlige helseskader. I verste fall risikerer hun å spise seg i hjel, sier advokaten.

Saken er nå formelt sendt til fylkesmannen.

— Bydelen kan ikke holde på i årevis og si at det er vanskelig å få tak i folk. Dette handler også om prioriteringer i bydelen. Det at bydelen ikke oppfyller sine egne vedtak er både ulovlig og uakseptabelt, sier Kramås.

Tenker bare på mat
Caroline har mange hobbyer. Hun har drevet med ridning hele livet, og liker å gå på kafé og kino. Hun og syr. Hun har med andre ord mange potensielle interesser som gir livet hennes mening og holder henne unna mat. Men uten tilsyn eller samvær med støttekontakt, sprekker hun.

Overvekten og sviktende oppfølging gjør Caroline ulykkelig. Hun har ved flere anledninger gitt uttrykk for at hun ikke vil leve mer.

— Når ting fungerer, fungerer det alltid bare for en kort periode, også glir alt tilbake til slik det alltid har vært. Jeg orker ikke det mer, sier hun.

Politikerne lukker øynene
Carolines mamma har kjempet for at datteren skal få den hjelpen hun har krav på i elleve år. De to velger nå å dele historien med  Dagbladet fordi de føler de har forsøkt alt.

— Når bydelen gjør et vedtak og innvilger Caroline 46 timer i uka, blir det helt meningsløst når løftet aldri innfris, sier Sohlberg som håper datterens historie vil bidra til at politikerne får øynene opp for funksjonshemmedes kår før stortingsvalget.

Avdelingssjef for pleie og omsorgssektoren i Frogner bydel, Anne-Ma Moe-Christensen, sier at bydelen jobber for å rekruttere flere kvalifiserte personer til å følge opp Caroline.

— Det medfører riktighet at hun ikke får alle timene hun har vedtak på. Vi befinner oss i en tilsettingsprosess og har nylig opprettet tre nye årsverk. Vi håper på å få disse på plass snarest.

— Men dette sikrer ikke Caroline alle timene, for dersom hun selv ikke ønsker å være sammen med oss, kan vi ikke tvinge henne til det. Det vi derimot kan og må gjøre er å motivere henne til å gjøre andre ting enn å spise, sier Moe Christensen.

Hun forteller at bydelen også arbeider med å ansette en person som kan være støttekontakt for Caroline slik at hun får alle de 24 timene hun har krav på.