(Dagbladet): - Det føles som dagen derpå etter en real «kräftskiva» kombinert med et maratonløp, sier en nyoppstått, og tydelig sliten, Christer Fuglesang på telefon til Dagbladet fra Edwards Air Force Base i California.

«Kräftskiva», eller krepsefest, er en svensk høsttradisjon som typisk innebærer store mengder sprit og øl.

Etter to uker i omløpsbane landet den svenske ESA-astronauten klokka tre i natt, norsk tid. Vektløsheten gir en rekke plager, som problemer med væskeinntaket, skjelettet, balansenervene, musklene og ryggen, opplyser Fuglesang.

- Kroppen er i ubalanse og man blir klønete og mister ting. Jeg er stiv i musklene og har vondt i ryggen. Jeg veit ikke om det kommer av at ryggen blir lengre oppe i rommet - jeg hadde også samme problem sist, sier astronauten videre til Dagbladet.

- Det tar tre-fire dager å venne seg til tyngdekraften igjen, forteller han.

• Les også: Fuglesang brente hull i himmelen.

Drikke vin med familien
Nå ser han mest fram til å møte familien - som han hadde sporadisk kontakt med via telefon fra ISS.

- Jeg skal klemme og kysse kona og barna. Senere i kveld skal vi ut for å spise og drikke litt vin! Det har jeg ikke gjort på mange uker, sier Fuglesang

Han fikk dessuten, etter landinga NASA beskriver som «billedskjønn», sneket seg ut med noen av Discovery-kollegene i natt, for en prat og kald øl på landjorda etter endt oppdrag.

- Vi var faktisk ute og fikk tatt ett glass på restaurant. Den var veldig god, sier han.

Red romstasjonen
Etter oppdraget, kalt STS-128, har Christer Fuglesang nå flere romvandringer enn noen annen astronaut utenfor det sovjetiske, russiske og amerikanske romprogrammet. Totalt fem ganger har svensken vært ute i vakuumet, og beskriver opplevelsen som «ren nytelse».

- De kan være litt ekkelt i starten. Først så tenker du at du må holde deg fast for ikke å ramle ned på jorda. En av de mest minnerike opplevelsene var da jeg jobbet på toppen av ISS og så ned på jorda. Det var dagtid og jeg så hvordan kloden gikk rundt under meg - det føltes som om jeg satt på en hest og styrte stasjonen rundt planeten, forteller Fuglesang.

Fuglesang ble med i ESAs astronautprogram i 1992. Først i 2006 kom han seg opp i rommet for første gang, mens årets tur ble den andre og siste. Ventetiden har vært svært lang, men verdt hvert sekund, forteller han.

Bytter jobb
- Opplevelsen av å ha vært med på å bygge romstasjonen har vært givende. Det føles bra å ha bidratt til at mennesker kan bo og leve ute i verdensrommet, sier Fuglesang.

ISS er over 80 prosent ferdigstilt, og bedre i stand til å ha en permanent besetning på seks etter Discoverys oppdrag. De har også ført store mengder vitenskaplig utstyr til romstasjonen, under mottoet «racking up science in space».

Veien videre for Fuglesang er ikke planlagt i detalj. Han er for øyeblikket bosatt i Houston, Texas, hvor astronauttreningen finner sted, men sier han snart flytter tilbake til Europa.

- Jeg håper jeg kan få jobbe med noe vettugt innen Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Et annet alternativ er å finne noe i Sverige, kanskje jobbe med noe forskningsrelatert, sier partikkelfysikeren.

- Jeg vil fortsatt forsøke å påvirke svenske politikere. Romsatsning er viktig for Sverige. Det stimulerer både den tekniske utviklingen og at unge velger en vitenskaplig utdanning. Det er i frontlinjen for menneskets utvikling, sier han.

NASA sliter
Framtida for USAs bemannede romfartsprogram er uviss. NASA sliter med økonomien, og en rapport offentliggjort denne uka slår fast at det ikke er mulig å nå månen innen 2020 med dagens rammer.

Fuglesang mener samarbeid mellom mange nasjoner er veien å gå framover.

- Jeg er ikke urolig for at turen til månen og Mars vil skrotes. Det er heller snakk om at det vil forsinkes. Spørsmålet er når og hvem som kommer seg dit. Jeg håper vi får være med, sier Fuglesang.