MENINGSMÅLINGENE, hva betyr de?

I sommer var Frp enorme, mens Høyre nå er i ferd med å ta dem igjen. I helgen meldte noen aviser om rødgrønt flertall, mens andre mente det lå an til borgerlig seier.

I alt leverer rundt 10 analyseselskaper politiske meningsmålinger til de største mediene. Selskaper som Synovate og Opinion tjener penger, men blir vi klokere?

- Er helgas meningsmålinger noe å stole på?

- Jeg tror ikke man kan stole på dem i den forstand at de sier noe om en tendens i den ene eller andre retningen. Det målingene sier er at det er veldig jevnt mellom blokkene. Jeg vil si denne valgkampen kjennetegnes av stabilitet og at resultatet ligger an til å bli veldig likt valget for fire år siden. Og ser man på gjennomsnittet på meningsmålingene den siste måneden, viser dette at partiene ligger veldig stabilt, bortsett fra Høyre og Frp, sier Rune Karlsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, til Dagbladet.no.

Høyre har økt fra rundt 13 til 16 prosent, mens Frp har gått ned fra 26 til 23. De andre partiene varierer innenfor ett prosentpoeng.

Valganalytiker Svein Thore Marthinsen mener media burde ha opplyst bedre om feilmarginer og metodene til de store byråene.

- Noen tar jo feil her. Dagbladets måling i helgen indikerte 91 mandater til de rødgrønne. Synovate ligger ekstremt høyt på SV. Opinion hadde i forrige uke en måling som viste 95 mandater til borgerlig side. Stort sprik altså, sier Marthinsen, som mener vi ville vært oppe i et par hundre prosent nå om vi hadde regnet sammen alle partier som ifølge mediene «fosser frem» på målingene.

-  Min kjepphest er at man skal fokusere på et gjennomsnitt av målingene, sier Marthinsen.

MAN MÅ BASERE SEG på et utvalg av folket i slike målinger, og da risikerer man feil. Det kommuniseres ikke på avisenes forsider, men resultatet av meningsmålingene er ofte innenfor feilmarginen.

- Et byrå kan aldri treffe hundre prosent. Om man måler at Arbeiderpartiet ligger på 32 prosent er ofte feilmarginen 3 - 3.5 prosentpoeng. Det betyr at Arbeiderpartiet i realiteten kan ha mellom 29 og 35 prosents oppslutning, sier Marthinsen.

Feilmarginen oppgis for å si noe om hvor nøyaktig målingen er, men i det statistiske miljøet er det store diskusjoner om feilmarginer. Utvalget må være representativt og designet til formålet, intervjuene må gjennomføres på en riktig måte, instituttet må «vekte» riktig.

- Hva er feilmarginen på målingene nå?

- Den varierer og beregnes ut fra statistisk sannsynlighet. Men man må også huske at feilmarginer er basert på at utvalget er et sannsynlighetsutvalg. Byråene har utviklet teknikker for å gjøre utvalg så bra som mulig, og de veier også resultatene etter sosialdemografiske faktorer samt tidligere stemmegivning. Problemet er at slik veiing kan føre til nye problemer, sier Karlsen.

Det at metodene til byråene dels er hemmelige fører til kritikk fra forskerne. Men noe vet vi. Synovate regner for eksempel med at en del som oppga å stemme på Frp ved sist valg lyver. Mens Infact måler opp mot valget i 2007, bruker de andre valget i 2005. Det fører til at Høyre gjerne kommer litt bedre ut hos Infact.

BYRÅENE «FAVORISERER» også visse partier, systematisk til og med. Valgforsker Bernt Aardal har regnet nøyere på dette på sine nettsider.

Synovate gir SV bedre resultat over lang tid enn Infact, mens Arbeiderpartiet regelmessig kommer dårligst ut på Opinion. Krf gjør det dårligst på Gallup, mens Høyre kommer best ut på Infact.

Når det gjelder Synovates målinger for Dagbladet viser beregningen at Frp systematisk får dårligere tall enn i de andre undersøkelsene, mens SV kommer bedre ut.

DET ER DE STORE MEDIEHUSENE som betaler lønna til de ansatte i meningsmålingsbyråene i valgkamptider. Det koster flere titusen å få gjennomført en måling, og i kveld offentliggjøres diamanten av alle målinger:

Valgdagsmålingen.

Oppskriftene på valgdagsmålingene er bedriftshemmeligheter.

- Dette er prestisje for byråene, de er svært opptatt av at resultatet skal stemme best mulig, sier Karlsen.

Men valgdagsmålingene stemmer ikke nødvendigvis overens.

Det er lovforbud mot å offentliggjøre resultatet før valglokalene er stengt. Mediene kniver om å være først her, og fristelsen til å bryte sperrefristen er stor. fordi man tidligere har brutt sperrefristen truer i år Medietilsynet med to millioner kroner i bot for den som offentliggjør resultatet før 21.00 i kveld.

- Tanken bak er at det kan påvirke velgerne i for stor grad, og særlig etternølerne som er usikre, sier Marthinsen.

- Hva er forskjellen på en valgsdagsmåling og en måling tatt opp for eksempel 23.00 på lørdag?

- Det vil ikke være stor forskjell fra en måling opptatt lørdag kveld. Men valgdagsmålingene er en slags fasit, det bør stemme rimelig godt med valgresultatet, sier Karlsen.

- Det kan ha skjedd bevegelser helt inn i de siste timene, én av ti velgere bestemmer seg på valgdagen, sier Marthinsen.

I valgkampen i 2005 så vi at Høyre og Krf var i en nedgangstrend og sank mer enn målingene hadde forutsett helt inn mot slutten, mens både Arbeiderpartiet, Venstre og Frp hevet seg kraftig inn mot de siste timene og fikk et bedre resultat enn meningsmålingene hadde forutsett.

VED STORTINGSVALGET I 2005 opplevde velgerne at TV2 og NRK på valgkvelden opererte med ulikt resultat. Mens TV2 meldte borgerlig flertall, var det tvert om på den andre kanalen.

- Hvordan kunne det skje?

- Dette var ikke valgdagsmålingene, men basert på ulike prognosemodeller. NRK opererte med en åpen modell utviklet av Johannes Berg på Institutt for samfunnsforskning. TV2s utregning vet vi mindre om, sier Karlsen.

Statsvitenskapprofessor Anders Todal Jensen satt i TV2-studioet det året.

- TV2 hadde en prognose som rullet utover valgnatta som lenge viste et borgerlig flertall. Denne prognosen var dels basert på det samme materialet som NRK hadde tilgang til, men TV2 gjorde noe ytterligere bearbeiding av materialet og presenterte det som sine egne prognoser.

- Dette foregikk på bakrommet så jeg så ikke hva som ble gjort. Jeg kunne bare sitte og konstatere hva som kom på skjermen. Men jeg skjønte ganske fort at det var noe galt, sier Todal Jensen.

Ved EU-folkeavstemningen i 1994 skjedde det samme. Gallup målte ja-flertall, mens MMI spådde klar nei-seier. Det viste seg den gang at MMI hadde rett og Gallup feil.

VINNER GALLUP VALGET igjen? Det spør Svein Tore Marthinsen om i en artikkel i Minerva. De politiske resultatene er underordnet når 10 ulike meningsmålingsbyråer kjemper om heder og ære.

Ifølge Marthinsen er det Gallup (for TV2) som har vunnet valgdagsmålingene de to siste valgene. Dermed har Norstat (for NRK) og Infact (for VG) mye å ta igjen. MMI (for Dagbladet) har vært mest treffsikre på vanlige valgmålinger.

- Jeg vil tro NRK er sugne på å ta litt revansje i år. Særlig i 2005 bommet de kraftig på valgdagsmålingen sin. Da brukte NRK MMI. I 2007 byttet de til Norstat, sier Marthinsen.

I kveld er det altså kamp både mellom politiske partier, meningsmålingsbyråer og medier.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.