Nasjonal turistvei nummer en, det er Sognefjellsveien, mest kjent for sine høye brøytekanter tidlig på sommeren. En høsttur i uvær før vinterstengningen er en helt annen opplevelse.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
DIKTERNE: Holberg, Wergeland og Ibsen har alle gått til fots over Sognefjellet.
Riksvei 55 over Sognefjellet
110 km fra Lom til Gaupne i Luster.
Bilvei i 1938.
Første nasjonale turistvei i 1997
Høyeste punkt 1434 moh. ved Fantesteinen.
Sognefjellsveien gir atkomst til Jotunheimen nasjonalpark og Jostedalsbreen.
www.turistveg.no/
Bilvei i 1938.
Første nasjonale turistvei i 1997
Høyeste punkt 1434 moh. ved Fantesteinen.
Sognefjellsveien gir atkomst til Jotunheimen nasjonalpark og Jostedalsbreen.
www.turistveg.no/
REGN: Høstvåte veier og lave skyer.
SOGNEFJELLSVEIEN (Dagbladet): Skyene er så side i serken at de berører asfalten som tåkedotter. På vei fra Lom over Sognefjellet er det vekslende i luften. Veidekket er nyasfaltert og prestisjefint.
Farten blir turistsakte av pur nødvendighet når svingene kommer brått på i skytåka.
Først når tungt regn, etterfulgt av kraftig vind gir bedre sikt, er det mulig å ane hvor neste sving går.
Litt hjelp fås fra måkestaurene i veikanten. Disse er av den aller høysete sorten som synes over neste bakkekant hvis tåka letter.
I mai når det er nymåkt er nemlig brøytekantene et par etasjer høye, eller mer.
DIKTERE
På toppen er et minnesmerke. Inskripsjonen forteller om Ludvig Holbergs fottur over Sognefjellet i 1696. At Henrik Wergeland gjorde likedan i 1832. Mens Henrik Ibsens fottur i 1862 skal ha gitt inspirasjon til mye av Peer Gynt og Brand. Hvordan været var sies det intet om.
STORM
Gammel blåis henger tilbaketrukket ut noen av fjellsidene mot sydvest. Blank, nyskurt stein ligger igjen etter isen. Herfra er det bare utforbakke.
Vinden tar tak. Vierkjerr og dvergbjørk legger seg flate og kles nakne. Den våte asfalten dekkes av blader. Høstgule og grønne om hverandre. Vi er på vei ned svingen på vestsida. De laveste skyene ligger som skjermer mot juvene og skjuler andre siden av autovernet.
I dalbunnen er det små hus og hvite kirker, småbruk og duften av fuktig jord.
LYSET
På returen kommer lyset. Skyene sprekker I øst. Fargene kommer tilbake og kler steinørkenen i høstdrakt. Sognefjellsveien snor seg langstrakt med berg og dalbaner og skaper en veiskulptur, skinnende etter regnet som nylig vasket asfalten.
Dalsidene blir grønne igjen.
Traktorene røde.
Sola skinner over Lom i det vi svinger nordvestover mot verdensarven og Geiranger.
Mens mektige bilder av riksvei 55 over Sognefjellet hviler i hukommelsen.
Farten blir turistsakte av pur nødvendighet når svingene kommer brått på i skytåka.
Først når tungt regn, etterfulgt av kraftig vind gir bedre sikt, er det mulig å ane hvor neste sving går.
Litt hjelp fås fra måkestaurene i veikanten. Disse er av den aller høysete sorten som synes over neste bakkekant hvis tåka letter.
I mai når det er nymåkt er nemlig brøytekantene et par etasjer høye, eller mer.
DIKTERE
På toppen er et minnesmerke. Inskripsjonen forteller om Ludvig Holbergs fottur over Sognefjellet i 1696. At Henrik Wergeland gjorde likedan i 1832. Mens Henrik Ibsens fottur i 1862 skal ha gitt inspirasjon til mye av Peer Gynt og Brand. Hvordan været var sies det intet om.
STORM
Gammel blåis henger tilbaketrukket ut noen av fjellsidene mot sydvest. Blank, nyskurt stein ligger igjen etter isen. Herfra er det bare utforbakke.
Vinden tar tak. Vierkjerr og dvergbjørk legger seg flate og kles nakne. Den våte asfalten dekkes av blader. Høstgule og grønne om hverandre. Vi er på vei ned svingen på vestsida. De laveste skyene ligger som skjermer mot juvene og skjuler andre siden av autovernet.
I dalbunnen er det små hus og hvite kirker, småbruk og duften av fuktig jord.
LYSET
På returen kommer lyset. Skyene sprekker I øst. Fargene kommer tilbake og kler steinørkenen i høstdrakt. Sognefjellsveien snor seg langstrakt med berg og dalbaner og skaper en veiskulptur, skinnende etter regnet som nylig vasket asfalten.
Dalsidene blir grønne igjen.
Traktorene røde.
Sola skinner over Lom i det vi svinger nordvestover mot verdensarven og Geiranger.
Mens mektige bilder av riksvei 55 over Sognefjellet hviler i hukommelsen.
MOTORSYKKEL: En våt opplevelse på tohjuling.
JUV: Lave tåkeskyer skjuler juvene.
LYSET: Skyene sprekker opp ov erter med et gløtt av blå himmel.
MOT LOM: Grønne dalsider og røde traktorer.
VED RØISHEIM: Himmelen blir mer blå enn grå.
TIL VISDALEN: Her kan en svinge av til Spiterstulen somer et godt utgangspunkt for Galdehøgpiggen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen