Mark Knopfler dyrker det trygge og nostalgiske.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Get Lucky»
- Artist: Mark Knopfler
- Plateselskap: Vertigo/Universal
ALBUM: Kjære Mark Knopfler, du spiller og synger så vakkert, men får du aldri lyst til å rocke litt mer, som i Dire Straits i gamle dager?
Det er ikke akkurat nytenkning som er mantraet når Knopfler gir ut ny soloplate. Den irske vrien på tre-fire låter funker riktignok bra, men Knopfler henfaller igjen til det melankolske, melodiøse og tilbakelente, nærmest slepende uttrykket som er blitt litt for mye av et varemerke. «Get Lucky» er nesten irriterende kontrollert — akkurat som de øvrige cd-ene han har gitt ut de siste åra.
Men så kommer en perle som «Monteleone», med varme strykere, og det er lett å glemme alt dette.
For sjøl om det skorter på variasjon, må det nevnes at gitararbeidet, tryggheten i stemmen, tekstene — ofte ladet med utilslørt nostalgi — og melodiene og arrangementene — isolert sett — er av sjeldent godt merke.
Det er ikke akkurat nytenkning som er mantraet når Knopfler gir ut ny soloplate. Den irske vrien på tre-fire låter funker riktignok bra, men Knopfler henfaller igjen til det melankolske, melodiøse og tilbakelente, nærmest slepende uttrykket som er blitt litt for mye av et varemerke. «Get Lucky» er nesten irriterende kontrollert — akkurat som de øvrige cd-ene han har gitt ut de siste åra.
Men så kommer en perle som «Monteleone», med varme strykere, og det er lett å glemme alt dette.
For sjøl om det skorter på variasjon, må det nevnes at gitararbeidet, tryggheten i stemmen, tekstene — ofte ladet med utilslørt nostalgi — og melodiene og arrangementene — isolert sett — er av sjeldent godt merke.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen