Dette skal handle om bilambivalens i høyeste potens.

Fornuften forteller oss at dette er en standard tredørs Ford Focus, stylet til det vulgære, pumpet med hestekrefter, ribbet for all komfort. Den er rundt en halv million dyrere enn en velutstyrt normalutgave, den drikker fælt og slipper ut gasser vi ikke liker. Potensielle kjøpere burde heller brukt pengene på å kjøpe seg god smak.

Ekstreme entusiaster
Følelsesmessig ser det helt annerledes ut: Motorlyden, de brutale kraftutbruddene, kompromissløsheten. Dette er den ultimate foredlingen av en kjedelig standardbil. Ingeniørkunst og teknologi på sitt ypperste. Lange blikk. Heftige øyeblikk. Potensielle kjøpere bruker mer enn gjerne pengene for å vise at de er ekstreme entusiaster.

Utseendet deler titterne i to: De som synes dette er tøft og heftig. Og de som synes dette bare er vulgært. Men ingen er likegyldige.

Bråker herlig
Focus RS utgir seg ikke for å være annet enn rå, brutal og oppsiktsvekkende. Da skal den også vurderes deretter. Jeg sto stort sett i kø mine første timer med bilen. Men i et akselerasjonsfelt skulle det skje. Fri bane, pulsen opp, gassen ned - og... Regn i lufta.

Joda, det bråkte herlig fra motor og eksosanlegg, men bilen beveget seg ikke særlig raskere enn min første 2CV. Det våte underlaget vasket vekk teknologiens forsøk på å håndtere 305 hestekrefter.

Tenkt tanken
Prøvde igjen senere på tørt underlag. Da var kraften der, solid forplantet til asfalten. Og visst gjorde det inntrykk. Bokstavelig talt. Avtrykk av ryggsøyler kan sikkert sees i setene i en brukt RS. Men vel så påtrengende ble tanken på å stå og spinne akkurat den dagen du møter en lekelysten firehjulstrekker på en øde høstvei. For firehjulstrekk hadde løst en del problemer for denne bilen. Men da hadde til gjengjeld bilen blitt tyngre, fått en annen balanse, mindre bagasjeplass (nei, ikke noe stort argument) og blitt enda dyrere. Og — ikke minst: Mye av den primitive råskapen hadde forsvunnet. Joda, Ford har tenkt tanken.

Usivilisert monster
Motoren kommer fra Volvo. 2,5 liter turbo og 305 hester. Det mest temperamentsfulle fra Sverige siden faren til Emil. Maskinen har riktig nok en høyere toleranseterskel enn den gamle gubben - den er ikke like bråhissig. Den må med andre ord ha turtall. Med dagligdagse omdreininger får du faktisk mer respons og fartsøkning med en 110 hesters turbodiesel.

Til gjengjeld er det utømmelige krefter i toppen av turtallskalaen. Fartsøkningen er formidabel. Men igjen: Alle kreftene som skal ut gjennom forhjulene, gjør bilen til et usivilisert monster. Det trekker og drar voldsomt i alle retninger, med mindre du kjører rett fram på fin asfalt. Og dét gjør du sjelden i Norge.

Mest frustrasjon
Med begge hendene på rattet og konsentrasjonen på topp, merker du at dette er en usedvanlig kompetent bil som sikkert kan sette noen rekorder på lukkede områder og gi deg ekstase når radarvarsleren er taus og du har en bilfri kilometer foran deg. Men i daglig trafikk er kraftreservene mest en frustrasjon. De blir jo knapt brukt. Bare forbrukstallene viser at du har et monster under panseret.

Du kommer ikke til å se mange Focus RS. Det er heller ikke meningen. Dette er imagepåfyll fra rallyavdelingen til Ford og noe bortimot idealisme for de — ja, skal vi tippe fem — som kjøper denne bilen.