Og tiltak mot stråling er påkrevd i ti år til.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Tsjernobyl-ulykken
• Tsjernobyl-ulykken 26. april 1986 er tidenes verste kjernekraftulykke.
• Uvøren behandling av en av reaktorene i Tsjernobyl-kraftverket i nordlige Ukraina (den gang sovjetrepublikk) forårsaket en nedsmelting og en voldsom eksplosjon som ødela reaktoren og spredte enorme mengder av radioaktivt materiale i atmosfæren.
• 31 mennesker ble drept i selve ulykken. I tillegg har et uvisst antall personer, noen hevder flere tusen, dødd i ettertid som følge av strålingsskader.
• 135 000 personer ble evakuert etter ulykken.
• Mengden av radioaktivt materiale som ble sluppet ut, var 400 ganger større enn etter atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki under krigen.
• Norge ble hardest rammet av land utenfor Sovjetunionen på grunn av uheldig vindretning; regnet førte med seg store mengder radioaktivt cesium som hovedsakelig falt ned over Midt-Norge.
• Cesiumet havnet i næringskjeden og endte opp i beitedyr.
• Fortsatt pågår tiltak for å begrense skadene. Blant tiltakene er såkalt nedfôring, som går ut på å gi beitedyra «rent» fôr før slakting.
• Den første høsten etter ulykken ble 300 000 dyr nedfôret i Norge.
• I 1989 ble fargestoffet berlinerblått, som hindrer at radioaktivitet blir tatt opp i dyras kretsløp, tatt i bruk, og det minsket drastisk behovet for nedfôring.
• De norske kostnadene skyldes stort sett nedfôring, forebygging og kontroller.
• De resterende reaktorene ved Tsjernobyl-kraftverket forble i drift etter ulykken, men etter sterkt internasjonalt press ble kraftverket stengt i 2000.
Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Nationen
• Uvøren behandling av en av reaktorene i Tsjernobyl-kraftverket i nordlige Ukraina (den gang sovjetrepublikk) forårsaket en nedsmelting og en voldsom eksplosjon som ødela reaktoren og spredte enorme mengder av radioaktivt materiale i atmosfæren.
• 31 mennesker ble drept i selve ulykken. I tillegg har et uvisst antall personer, noen hevder flere tusen, dødd i ettertid som følge av strålingsskader.
• 135 000 personer ble evakuert etter ulykken.
• Mengden av radioaktivt materiale som ble sluppet ut, var 400 ganger større enn etter atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki under krigen.
• Norge ble hardest rammet av land utenfor Sovjetunionen på grunn av uheldig vindretning; regnet førte med seg store mengder radioaktivt cesium som hovedsakelig falt ned over Midt-Norge.
• Cesiumet havnet i næringskjeden og endte opp i beitedyr.
• Fortsatt pågår tiltak for å begrense skadene. Blant tiltakene er såkalt nedfôring, som går ut på å gi beitedyra «rent» fôr før slakting.
• Den første høsten etter ulykken ble 300 000 dyr nedfôret i Norge.
• I 1989 ble fargestoffet berlinerblått, som hindrer at radioaktivitet blir tatt opp i dyras kretsløp, tatt i bruk, og det minsket drastisk behovet for nedfôring.
• De norske kostnadene skyldes stort sett nedfôring, forebygging og kontroller.
• De resterende reaktorene ved Tsjernobyl-kraftverket forble i drift etter ulykken, men etter sterkt internasjonalt press ble kraftverket stengt i 2000.
Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Nationen
Se større kart Kiev
(Dagbladet): Skadevirkningene i Norge etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 har hittil kostet landet 650 millioner kroner. Og fremdeles er kostbare tiltak mot strålingsskadene påkrevd i ytterligere ti år, skriver Nationen.
15 mill. i året
Selv 23 år etter verdens største atomkatastrofe, som rammet Norge spesielt hardt på grunn av vindretningen, pågår skadebegrensningsarbeid her til lands - spesielt i de hardest rammede beiteområdene midt i landet.
De siste åra har opprydningsarbeidet kostet Norge 15 millioner årlig. Og da regnes bare kostnader som er blitt erstattet.
Statens strålevern tilskriver den langvarige opprydningen at nedgangen i den radioaktive forurensningen går stadig saktere.
- Ingen hadde forestilt seg at det skulle ta så lang tid, sier seksjonssjef Astrid Liland til Nationen.
Store variasjoner
De siste åra har 10 000 sauer blitt satt på nedfôring (se faktaboks) for å bli kvitt radioaktivitet før slakting. I år kan tallet stige til 30 000 på grunn av naturmessige variasjoner, blant annet at det i år noen steder er ekstra mye sopp.
Noen steder inneholder soppen nesten like mye radioaktivitet som i 1986.
De registrerte radioaktivitetsnivåene kan variere stort fra år til år; i Nord-Trøndelag er det i år målt tre ganger så mye radioaktivitet i geitemelk som i fjor.
Målingene er likevel under faregrensa, og Statens strålevern understreker at det er utviklingen over tid som er det mest vesentlige.
- 2009 tegner i alt til å bli et normalår, sier avdelingsdirektør Per Strand til Nationen.
15 mill. i året
Selv 23 år etter verdens største atomkatastrofe, som rammet Norge spesielt hardt på grunn av vindretningen, pågår skadebegrensningsarbeid her til lands - spesielt i de hardest rammede beiteområdene midt i landet.
De siste åra har opprydningsarbeidet kostet Norge 15 millioner årlig. Og da regnes bare kostnader som er blitt erstattet.
Statens strålevern tilskriver den langvarige opprydningen at nedgangen i den radioaktive forurensningen går stadig saktere.
- Ingen hadde forestilt seg at det skulle ta så lang tid, sier seksjonssjef Astrid Liland til Nationen.
Store variasjoner
De siste åra har 10 000 sauer blitt satt på nedfôring (se faktaboks) for å bli kvitt radioaktivitet før slakting. I år kan tallet stige til 30 000 på grunn av naturmessige variasjoner, blant annet at det i år noen steder er ekstra mye sopp.
Noen steder inneholder soppen nesten like mye radioaktivitet som i 1986.
De registrerte radioaktivitetsnivåene kan variere stort fra år til år; i Nord-Trøndelag er det i år målt tre ganger så mye radioaktivitet i geitemelk som i fjor.
Målingene er likevel under faregrensa, og Statens strålevern understreker at det er utviklingen over tid som er det mest vesentlige.
- 2009 tegner i alt til å bli et normalår, sier avdelingsdirektør Per Strand til Nationen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen