Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Tor Bjørklund nedenfor.

slik kritikk noe nytt?

Er slik kritikk av valgordningen noe nytt, eller har det vært slik ved de andre stortingsvalgene siden vi fikk forandra valgordningen (som jeg ikke husker var akkurat nå? Kan ikke huske å ha lest så mye om debattene rundt valgordningene i STV1300 i våres...
Innsendt av: Forundret stv-student

Hei,

Valgordningen ble innført i 2001. Før den tid var utkantfylkene klart overrepresentert, men Valglovutvalget fant ut at de skulle få noen regler - en formel - som kunne gi et mål på hvor mye ekstratillegg utkanten skulle ha. Å gi poeng etter kvadratkilometer er jo underlig, men det blir et sammenfall ved at de mest fjernliggende fylkene også har det største arealet - Finnmark og Nordland. Men å gi noen teoretisk begrunnelse er ikke lett. Filosofen Andreas Føllesdal kaller derfor det norske demokratiet for geokratiet i en artikkel i dagens Dagsavis. Enig, temaet burde vært bedre behandlet på STV1300.


mvh
Tor B.
 

Rettferdig?

Hvorfor ikke fordele mandatene på en måte som gjør at også distriktenes verdiskaping regnes med? I så tilfelle ville kysten fra Stavanger til Kirkenes antagelig stikke av med de fleste mandatene.
Innsendt av: Tobias

Hei,

Kan ikke det bli et vanskelig prinsipp å forsvare? Gitt av vi overfører det til individnivået. De mest produktive - de mennesker som yter mest for vår felles velferd, grundere som skaper arbeidsplasser - ja, de skal belønnes med ekstra stemmer. Nei, jeg kjøper ikke det argumentet.

mvh
Tor B.




 

Tillit til systemet

I årets valg var det en middels valgdeltagelse, nå da vi senere har en debatt om valgordningen som vektlegger stemmer forskjellig, kan dette styrke eller svekke tillitten blant folk flest til de politiske partiene og den demokratiske prosessen i Norge? Eller blir det slik at menningene deles langs de politiske skillelinjer, som skifte over tid, og dermed opprettholde status quo etter som det gavner den som sitter med makten?
Innsendt av: Marius S. S.

Hei Marius,

Jeg syns kritikken av valgordningen skyter over mål. En får et inntrykk av at i alle andre land enn Norge veies stemmene fullstendig likt. Norge er underlig annerledesland. Det er åpenbart en misnøye til stede overfor valgordnigen som kan svekke tilliten til det politiske system. Men det er også slik at debatten om valgordninger er i stor grad bestemt av taktiske posisjoner. Prinsipper påkalles etter behov, og ut fra blankslipte demokratiske hensyn kan mange ulik valgordninger forsvares. Men husk valgordningen kan endres. Ja, den endres stadig. De som er uenig i arealtillegget bør engasjere seg i de partier som deler dette standpunktet.

mvh
Tor B.
 

En svekket demokrati?

Ta definisjonen av demokrati med i betraktning.
Hvorfor representerer mandater fra Finnmark forskjellig antall stemmer sammenlignet med andre fylker? Hvordan kan man si at Jens Stoltenberg er den folkevalgte statsministeren når han per definisjon ikke fikk flest stemmer?
For å fremme demokratiets reelle hensikt, hva burde gjøres for at alles stemmer skal telles like mye?

Hilsen
Steffan K. Kinn
Innsendt av: Steffan K. Kinn

Hei Stefffan,

Du skriver at Jens Stoltenberg ikke fikk flest stemmer. Med flest stemmer må du mene majoriteten av stemmene, altså over 50 prosent. Min kommentar må bli: Det er ikke mange statsministre i verden som kan vise til en velgerstøtte på 50 prosent eller mer. Et politisk valg kan ikke sammenliknes med en fotballkamp der det laget som får flest mål vinner.

mvh
Tor B.
 

Hvem hadde mistet mandater hvis Venstre hadde klart sperregrensa?

Hadde vi da fått et blått flertall?
Innsendt av: Erik

Hei Erik,

Ifølge våre beregninger forut for nettmøtet ville Venstres fem erobrede utjevningsmandater bli tatt fra disse partier: 1 Sp, 1 H, 1 KrF, 2 FrP. Dermed hadde de rødgrønne partiene tapt et mandat, altså Sp hadde tapt et mandat. Resultatet hadde blitt 85 mot 84, altså fortsatt rødgrønn flertallsregjering.

mvh
Tor B.
 

Norge - politisk banarepublikk..

Vi klarer ikke å telle opp etter valget, og en stemme avgitt i Finnmark teller mere enn en stemme avgitt i Oslo. Jeg prøver å fortelle dette til utenlandske venner og selskaper, men man blir ikke trodd.

Er det så vanskelig å innføre en rettferdig valgordning i kongeriket Norge ?
Innsendt av: H. Klingenberg

Hei,

Jeg synes selv det er litt underlig at en stemme i Finnmark skal telle det dobbelte av en stemme i Oslo. Men at geografiske enheter blir skjevt representert i forhold til folketallet, er ikke så unormalt. F.eks. Europarlamentet. Estland har 5 representanter og Danmark 13. Skulle danskene (med sine 5,4 millioner innbyggere) være like godt representert som esterne (med 1,5 millioner) skulle de hatt 18 representanter.

Dessuten gis det nesten i alle land styringstillegg til store partier. Når det gjelder proporsjonalitet - et likt forhold mellom velgernes preferanser og partienes styrke - hevder den norske valgordningen seg rimelig godt. Det skyldes ikke minst at vi har proporsjonal valgordning og ikke som for eksempel i Storbritannia flertallsvalg.

mvh
Tor B.
 

Korrupsjon?

Når meningsmålingene som presenteres er fullstendig skivebom, slik de var på valgdagen, så er vel dette et middel som kan brukes til å manipulere stemmene? F eks var det nok mange Venstre-velgere som tenkte at dette så jo bra ut (Venstre var jo langt over sperregrensa på målingen) og dermed kanskje unnlot å stemme venstre av strategiske grunner, ikke gadd gå til stemmelokalet, etc.

Jeg mener at dette er en svekkelse av demokratiet, på grensa til valgfusk. Selv om selskapet som sto bak fadesen skyldte på en "tastefeil". Jada... De fleste kjøper nok den... Jeg er imidlertid skeptisk...
Innsendt av: Birger

Hei Birger,

Tja, meningsmålinger rommer alltid tilfeldige feil. I tillegg kan det selvfølgelig også være systematiske feil. Meningsmålingsinstituttet med tastefil fikk på Venstre 4,6 prosent, altså et avvik på 0,7 prosentpoeng. Det er ikke hårreisende dårlig. Dessuten en meningsmåling i Hordaland rett før valget viste at Sponheim ville miste sitt mandat, Den målingen var det få som trodde på. Ikke minst ble den feid vekk av Sponheim selv som et bomskudd fra meningsmålerne. Min konklusjon må blil at du tegner et for mørkt bilde av meningsmålernes innsats. Gallups valgdagsmåling var for eksempel god.

mvh
Tor B.
 

Andre land

Hei, finnes det noe land i verden som har en valgordning som i praksis betyr at hver stemme teller like mye uansett hvor i landet den er avgitt?

Mvh,
GK
Innsendt av: GK

Hei,

Israel og Nederland er to land der hele landet betraktes som en valgkrets, og der det visstnok er slik at hver stemme teller likt.

Ellers er normen at det gis styringstillegg til store partier. Siden hva som er det største partiet varierer fra valgkrets til valgkrets, vil vekten til det enkelte parti også variere.

mvh
Tor B.


 

Mest rødt i Oslo-øst

Jeg antar at hovedgrunnen til at det er mest rødt i Oslo-øst, er at der bor de fleste av våre nye landsmenn. Mange av disse ser ut til å være vanskelig å integrere. Konsekvensen av manglende integrering blir ofte at de går på trygd.

SV synes å være hovedtalsmann for at de kan gå på trygd uten å bli stilt særlig store krav til. Det virker som om SV forstår seg ihjel på trygdemottagere blant innvandrere. Da er det klart at de stemmer rødt.

Er du enig i denne betraktning?
Innsendt av: Ranken Finhus

Hei Ranken,
Du er nok inne på noe riktig her. La meg oppsummere hva vi vet om innvandrere og valg. Til nå har om lag tre av fire ikke-vestlige innvandrere stemt på Arbeiderpartiet og partier til venstre for Arbeiderpartiet. Hvorfor de stemmer på SV og Ap er ikke så lett å si. Kanskje din foklaring har noe for seg, men den er utvilsomt ikke den eneste. I tillegg har innvandrerne en lav valgdeltakelse.

Dertil kommer at at innvandring representerer et politisk stridsspørsmål. Motstanden mot innvandring er en mobiliseringsplanke for FrP.Og, FrP, er det partiet som har den største andel arbeidere blant sine velgere, større enn Ap. Altså, problemer knyttet til innvandring bidrar til at velgere som ut fra sosial bakgrunn skulle sogne til venstresida,går til FrP.

Joda, innvandrerne bidrar til å styrke opslutningen om venstresida på østkanten. Men husk at før de ikke-vestlige innvandrerne kom til Oslo - som f.eks. på 1950- og 60-tallet var østkanten politisk mye, mye rødere enn nå. Innvandrerne bidrar således til å friske opp en falmet rødfarge på østkanten.

På 1950-tallet var det topartisystem i Oslo med Ap og H. De hadde sitt tyngdepunkt på hver sin side av Akerselva. To av tre velgere øst for ælva stemte Ap, og to av tre velgere vest for elven stemte H. Forklaringen var enkel: Middelklassen bodde på vestkanten og arbeiderklassen på østkanten.

Den første industrien i Oslo startet langs Akerselva. Ifølge en versjon førte de rådende vinder til at fabrikkrøken drev mot øst. De minst foruresende områdene ble de de mest attraktive. Middelklassen søkte vestover. I dag har industrien langs Akerselva stort sett ofrsvunnet, men det gamle skillet henger igejn og gjør Oslo til en sosialt og politisk delt by.

mvh
Tor B.
 

Ny valgordning, haha

Hvorfor har det seg at mediene blåser opp at de borgerlige fikk flest stemmer og at NOE må gjøres fordi det ikke er rettferdig? Jeg stemte FrP, jeg var fryktelig skuffet etter valgresultatet, men folk må kunne se dette i perspektiv. Det er for øvrig bare 2 land i hele VERDEN som faktisk utøver den type valgordning mediene etterlyser, og det er Nederland og Israel (om jeg ikke husker feil). Hvorfor blir dette liksom et stort fokus nå?
Innsendt av: Carsten

Hei Carsten,
Helt enig med deg! Jeg vil tippe at grunnen er at din partifelle Siv Jensen gikk kraftig ut og sa noe sånt som at de tapte som følge av valgordningen.

mvh
Tor B.
 

Hvordan er dette demokrati?!?

Vi hører hele tiden at vi bor i et demokratisk land, men jeg ser virkelig ikke hvordan dette kan stemme når flere tallet ikke vinner valget, og at en som bor i finmark har "mer å si" enn en som bor i Oslo?
Demoratiet skal vel gå på hva flest folk mener og synes? ser da ikke hvordan de som bor på landet har mer og si enn de som bor i stor byene. Valg ordningen må rettes opp hvis man skal kalle dette demokrati!
Innsendt av: William Olsen

Hei William,

Men tenk på Storbritannia, der de praktiserer flertallsvalg - winner takes all? Der kan det blil mange eksempler på at det partiet som har flertallet i parlamentet kun har støtte fra et ganske beskjedent mindretall i folket. Vil du dermed si at Storbritannia ikke er et demokrati?

mvh
Tor B.
 

Hva skjer med valgordningen når folket flytter til byene?

Hei!

Hva er din mening om valgloven slik den er i dag med utjevningsmandater og distriktsmandater, når stemmer i fylker som Sogn&Fjordane og Finnmark teller mere enn større fylker og befolkningstallet går ned der?

Hvis ikke ordningen endres vil jo fylker som Oslo og Akershus "straffes" enda hardere i åra fremover når vi vet at det er her økningen i folketallet kommer siden flere og flere flytter til byene.
Innsendt av: fattigmannstrøsten

Hei,
La meg først nevne at hvert åttende år justeres antall mandater etter fylkets innbyggertall. Blir det færre innbyggere som følge av flyttinger fra nord til sør, vil antall mandater i nord gå ned. Forut for valget i 2013 er jeg helt sikker på at Nord-Norge vil komme ut med et mindre antall mandater enn i dag. Så forskyvninger i folketallet er det altså tatt hensyn til.

Fra valget i 2001 har antall mandater i de ulike fylkene blitt bestemt ut fra en kombinasjon av av fylkets innbyggertall og fylkets areal. Mer bestemt er det en veid sum av (antall innbyggere) + (antall kvadratkilometer x 1,8). Areal betraktes som et uttrykk for avstand til besluttende organer, et utkanttillegg som er uttrykk for at den norske periferien ikke er avmektig men i stand til å få krav gjennom.

Det kan for øvrig nevnes atr Grunnloven av 1814 var bestemmelsene de stikk motsatte. Byene ble i forhold til folketallet kraftig overrepresentert. Det var ikke allmenn stemmerett, men alle selveiende bønder og bønder med bygslet jord fikk stemmerett. Det ble dermed forholdsmessig flere som hadde stemmerett på landsbygda enn i byene. For at ikke bygdene skulle få et overtak over byene, ble det bestemt at en av tre stortingsrepresentanter skulle velges fra byene til tross for at bare rundt 10 prosent av befolkningen bodde i byene.

Dette er bondeparagrafen som ble stående fram til valget i 1953. Da var paragrafen entydig blitt til fordel for utkanten. Når fylker i dag får uttelling etter areal, er det en arv fra slik bondeparagrafen fungerte ettersom folk flyttet til byene. Paragrafen skiftet fra å gi tilskudd til byene til å gi tilskudd til periferien.

Å gi utkantfylker bonus etter areal er en politisk prioritering jeg ikke selv umiddelbart vil bifalle.

Den norske valgordningen gir også en viss favorisering av store partier. De får et styringstillegg. Det er visstnok kun i Israel og Nederland at hver stemme teller fullstendig likt. Om alle stemmer skulle telle likt - og valgordningen var uten sperregrenser - ville det lett bli en uheldig oppflising i småpartier. Det kan skape problemer med tanke på muligheten for å få en styringdsdyktig regjering.

mvh
Tor B.
 

Innvandrerpartiet

Hvordan gikk det egentlig med Samtidspartiet?Klarte de å kapre stemmer blant innvandrerbefolkningen?

Innsendt av: Haddy

Hei Haddy,

Det ble kun 264 stemmer. En titt på resultatene i de ulike valgkretser i Oslo viser - ikke overraskende - at de fikk stemmene i de kretsene der det bor flest innvandrere.Altså få stemmer, men mye oppmerksomhet i media.

mvh
Tor B.


 

hallo ?

Er litt feil å si at valgordningen var grunnen til at de tapte valget, grunnen til at de borgerlige ikke sitter i regjering nå, er vel fordi at de ikke samarbeider.

Eller har jeg forstått det helt feil ?
Innsendt av: jølle

Hei Jølle,
Ja, det jeg si er feil. Riktignok fikk FrP, Høyre, KrF og V 13.000 flere stemmer enn de rødgrønne. Og, om det hadde vært en valgordning med fullstendig matematisk rettferdighet - og landet vært en valgkrets - ville de såkalte borgerlige partiene fått flertall.

Men de store partiene i Norge har som i de fleste land et styringstillegg. Dertil får utkantfylker, målt etter areal, et tilskudd.

I Norge er det 19 valgkretser ogt Bernt Aardal har regnet ut om utkanttilleggene ble kuttet ut, og mandatfordelingen i fylkene alene ble basert på folketall, ja selv da ville de rødgrønne ha vunnet. Utregningene i fylkene er da basert på den såkalte modifserte St. Lague som gir et visst styringstillegg til store partier.

Nesten alle valgordninger gir styringstillegg til store partier. Det er mange gode grunner for det. Om det var fullstendig matematisk rettferdighet, ville vi fått en oppflising i små partier.

mvh
Tor B.