«DET ER MED en god porsjon fryd jeg ankommer flybasen i Kandahar, den ene av tre sydlige provinser i Afghanistan. Jeg har nærmest et regnskap å gjøre opp. I knapt åtte måneder har jeg levd i dette landet og blitt betraktet som et uskjegget annenrangs menneske av de talibanske makthaverne. Jeg er blitt hånet fordi jeg insisterte på ikke å ha skjegg, jeg er sågar blitt spyttet etter på gaten i Kabul. Nå er jeg tilbake og bærer uniform og våpen. Jeg er en del av Task Force K-Bar. Den første eliteenhet i kampen mot terror.»

SLIK BESKRIVER den danske elitesoldaten Thomas Rathsack hvordan det er å komme til Afghanistan etter terrorangrepet på World Trade Center i boken Jæger - i krig med eliten.

Han jobbet som minerydder for en hjelpeorganisasjon i Afghanistan i perioden før 11. september. Da beskjeden om terrorangrepet kom, ble han raskt evakuert. Vel hjemme i Danmark meldte han seg umiddelbart til tjeneste for elitestyrkene i det danske Jægerkorpset der han fikk sin utdannelse ti år tidligere.

Han vendte tilbake til Afghanistan - «Middelalderen anno 2001» som han kaller det - topptrent og ekstremt motivert; endelig skulle han bruke elitesoldattreningen i aktiv tjeneste. Han ankom som en av 101 i de danske spesialoperationsstyrkene i Jægerkorpset og Frømandkorpset i begynnelsen av januar 2002. Task Force K-Bar besto av 1500 elitesoldater. Blant dem US Navy SEALS, Special Air Service fra Australia og New Zealand, Kommando Spezialkräfte fra Tyskland og Den norske jegerkommandoen.

Krigsinnsatsen krevde ekstrem disiplin og utholdenhet. Rathsack var med på en rekke livsfarlige operasjoner i Irak og Afghanistan de neste årene, og de blir alle beskrevet inngående i hans nye bok.

DE DETALJERTE BESKRIVELSENE av operasjonene, utstyret, etterretning og krigsstrategiene i boka har fått danske forsvarsmyndigheter til å ta i bruk det sterkeste virkemiddelet de kan overfor forlag og forfatter; de har stoppet boken. Saken behandles nå i rettsvesenet. En kjennelse er ventet mandag etter at saken er behandlet for lukkede dører.

Forsvaret mener boken er farlig for sikkerheten til de danske soldatene:

- Vi mener samlet sett at opplysningene i boken går utover hva vi mener kan offentliggjøres. Hvis jeg skulle vurdert dokumentet uten å vite at det var en bok, ville jeg gradert det ganske høyt, uttaler oberst i Forsvarskommandoen Hans-Christian Mathiesen til avisa Politiken.

Ifølge forlaget Peoples Press har forsvaret i forhandlinger gått fra først å ville endre enkelte deler i boka, til å utelate hele kapitler og nå mener de altså hele boken bør stanses.

«FORSVARETS SENSURKRAV er en bananrepublikk verdig», skriver idéhistoriker og forfatter Rune Engelbreth Larsen på sin side i Politiken. Den danske venstreorienterte avisen valgte denne uken å trykke hele boken som bilag.

På lederplass skriver Politiken at de publiserer teksten i sin helhet for å sikre og understreke offentlighetens rett til å følge med «også når vi er i krig, og når det ikke passer myndighetene.»

Et flertall av danskene er ifølge en meningsmåling for dansk TV2 og Politiken kritiske til publiseringen, og hevder det er et triks for å selge flere aviser.

MEN KATTA ER UTE AV SEKKEN, og boken er nå tilgjengelig på Wikileaks og på en lang rekke fildelingssider. I Norge har ABC nyheter publisert deler av boken etter avtale med forlaget, og andre norske medier har også begynt å omtale saken.

Rettssakens utfall er uansett irrelevant i forhold til spredning av den kontroversielle teksten - den er, som så ofte med internett - overalt.

DERMED KAN VI LESE FORTELLINGEN til Thomas Rathsack som tidlig ble fast bestemt på å bli elitesoldat. En dag i tenårene så han bildet av en dansk spesialjeger som ble nummer en på et amerikansk overlevelseskurs for elitesoldater på forsiden av Ekstra Bladet. Jegeren hadde barbert av seg alt håret, var skjeggete og med en sigarett i munnviken.

Guttungen var målløs av fascinasjon, og begynte prosessen for å bestå den hardeste militære utdannelsen i Danmark. Faren var jurist og historiker, men Thomas var aldri særlig interessert i skolen. Han brukte fritiden på å gå mange mil i strekk med tunge støvler, en avlagt uniform og tung oppakning. Han sov ute i skogen i dagevis for å venne seg til mørke og isolasjon. Han fylte ryggsekken med stein, bøker og løp opp og ned trapper med veivesenets 30 kilo tunge saltsekker. 4-6 timers daglig trening var vanlig, forteller han i boka.

Han kom, ikke uventet med den fysikken og målbevisstheten han opparbeidet seg, til slutt inn på aspirantkurset for jegere i hæren i 1990. Utdanningen var ekstrem på alle måter.

ETTER ENDT UTDANNING jobbet han en stund i forsvaret. Men det danske militæret var på begynnelsen av 90-tallet i en helt annen og fredeligere tilstand enn nå, etter mange tiår uten krig. Det endret seg gjennom krigene i det tidligere Jugoslavia på midten av 90-tallet, men før den tid hadde Rathsack, desillusjonert av ikke å være i operativ tjeneste, sluttet. Han tok forskjellige jobber før han ble minerydder i blant annet Kaukasus og som nevnt Afghanistan.

11. september endrer alt, og fra da av er han tilbake i tunge støvler og uniform. I Jæger - i krig med eliten beskriver han sin egen deltagelse i nærmere ti avanserte oppdrag i Danmart, Irak og Afghanistan i årene som kommer.

«JEG LIGNER IKKE er afghaner og kommer aldri til å gjøre det. Min kraftige bygning, brede kjeveparti og skandinaviske ansiktstrekk synes langt fra det typiske afghanske smale ansiktet med lang buet nese. Men det nå kraftige skjegget og øyenbrynene mine er farget nesten svarte, og ansikt og hender smurt inn med brunkrem. På hodet har jeg en tradisjonell afghansk turban, «lungee», og på kroppen et sett like tradisjonelle «salwar kameez» bestående av khakifarget løsthengende kjortel med tilhørende posete bukser.»

Thomas Rathsack er på etterretningsoppdrag i en stor by midt i Afghanistan på midten av 2000-tallet. Inngående beskrives måten de unngår å bli oppdaget ved bare å bevege seg etter det er mørkt, hva slags biler de bruker, våpnene og utstyret i bilen, rutinene for å bringe den viktige etterretningsagenten de eskorterer til rett sted uten å vekke oppsikt.

DET DANSKE FORSVARET har ikke villet si offentlig hvilke deler av boken de mener setter danske soldaters liv i fare, det ville i så fall være en lesemanual for Taliban, som de sier. Men flere spekulerer i om kapittelet om dette etterretningsoppdraget, delene som omhandler sikkerhetstiltakene rundt EU-toppmøtet i København i 2002 og den svært detaljerte beskrivelsen av et oppdrag i grenseområdene i fjellene nordøst for Kandahar i 2002 kan være utslagsgivende.

I det siste tilfellet skildres alt fra helikopter- jager- og transportfly, kommunikasjonsutstyr, matrasjoner, våpen, ammunisjon og kikkerttyper til klima, blemmer på føttene og rutiner i detalj.

«En aften kommer vår danske Task Force helt uventet på hastemission under kveldsmaten. Operatørene at det ubemannede, amerikanske spionfly Predator har sendt en hastebeskjed til hovedkvarteret på KAF: «The mullah has left the building. He is on the move». Spionflyet har observert  at en ettersøkt, høytstående islamsk lærd Taliban-mullah har forlatt sitt safe house i de sydøstlige provinser i Afghanistan. Mullahen er en tidligere guvernør og minister under Talibanregjeringen som har vært på flukt siden november 2001.»

På et slikt detaljnivå foregår fortellingene gjennom hele boka.

Særlig fortellingen fra fjellene der den lille gruppen spesialsoldtaer skjuler seg på en fjellhylle for å overvåke et Taliban- og Al-Qaida-skjulested, er svært inngående. Rathsack og medsoldatene blir oppdaget og reddes ut i siste liten.

I THOMAS RATHSACKS militære virkelighet er det ikke nevneverdig komplisert å skille de gode fra de onde, den edle fra den skitne kampen, de vestlige verdiene fra de primitive. Det er lite følelser bortsett fra fysisk smerte, stolthet og viljestyrke. Soldatenes oppførsel er ulastelig og ærerik, det er nesten så det ikke finnes bilder av nakne damer i leirene en gang, langt mindre brutalitet i omgang med fienden. Det er de private sikkerhetsselskapenes uskikkede og brautende ansatte som skildres med forakt; leiesoldatene er nederst på rangstigen.

Men det finnes små drypp av medfølelse i boken.

En dag kjører patruljen forbi en gammel handicappet mann som tigger på en øde landevei Afghanistan i stekende sol. Rathscack skjønner ikke hvordan han kan overleve, mannen er fullstendig forlatt og utmagret. Han angrer for alltid på å ha passert uten å hjelpe, og klarer ikke glemme det. Rathsack forteller også om et kjærlighetsforhold han ikke får til å fungere på grunn av avstand og den ekstreme livsstilen til elitesoldatene.

Han har en tendens til å redde valper i nød, et par av dem sender han med mye styr hjem til Danmark. Rathscack jobber mye som livvakt og tilkjennegir en ekstrem pliktfølelse i forhold til å ofre seg selv for å beskytte andre.

DET ER ET DETALJERT vitnesprov fra snart et tiår i kampen mot terror Thomas Rathsack leverer.

Konflikten er klassisk. Medier og forlag krever retten til å publisere opplysninger som kan skade samfunnsinteresser, fordi den retten er sentral i ytringsfriheten. Forsvarets argumenter for at Rathsacks bok kan skade sikkerheten i Danmark og sette soldatliv i fare i Afghanistan.

Før strakk mediene seg lenger av hensyn til nasjonale interesser, og til opinionen. Erfaringene fra dagens danske konflikt tyder uansett på at hemmelighold er en tapt sak.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.